Informasjon fra statsforvaltningen


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 14 av 25 artikler om Sekundærdata

agenturer.no

Det øverste nivået i statsforvaltningen er regjeringen som rapporterer direkte til Stortinget. Siden det kun er Regjeringen som kan fremme forslag og saker for Stortinget må saker gå gjennom statsforvaltningen. Den offisielle kommunikasjonen mellom regjeringen og stortinget skjer gjennom proposisjoner og stortingsmeldinger. Begge dokumentene er offentlige og er derfor tilgjengelig for forskere og andre.

Kommunikasjonsprosessen mellom Regjeringen og Stortingen kan illustreres slik:

Det finnes to typer proposisjoner; Odelstingsproposisjoner og Stortingsproposisjoner. Gjelder regjeringens forslag en ny lov eller endring i bestående lovverk, legges forslaget frem som en odelstingsproposisjon. Alle andre forslag legges frem som en stortingsproposisjon eller som Stortingsmelding. Mens proposisjoner er saker som Regjeringen ønsker Stortinget skal fatte et vedtak om, er stortingsmeldingen et dokument regjeringen bruker når de kun ønsker å informere Stortinget om noe uten at det fattes et bindende vedtak.

Norges Offentlige Utredninger (NOU)

Hvert år setter statsforvaltningen ned en rekke komiteer og utvalg som utarbeider utredninger om ulike samfunnsspørsmål. Arbeidet deres er offentlig tilgjengelig, og samles i bokserien som går under navnet Norges Offentlige Utredninger (NOU). Her kan vi svært ofte finne viktig informasjon omkring problemområdet vårt.

Departemangets arbeidsmåte og saksbehandling

Siden de færreste av oss har direkte tilgang til statsrådene i regjeringen, vil departementene være det øverste forvaltningsorganet vi kan henvende oss til med et forskningsproblem. Hvert departement har ansvaret for et bestemt fagområde, og de største departementene er; Finansdepartementet, utenriksdepartementet, samferdselsdepartementet, kirke- og undervisningsdepartemente, kommunaldepartementet, olje og energi departementet, helse- og sosialdepartementet, justis departementet, famliedepartementet, miljøverndepartementet og handels- og næringsdepartementet.

Ved å ta kontakt med det aktuelle departementet kan man rakst skaffe seg oversikt over viktige rammebetingelser, og hvordan disse sannsynligvis kommer til å utvikle seg fremover. Er du i tvil hvilket departement du skal kontakte, gir Statens informasjonstjeneste nødvendig informasjon.

Hvilken informasjon vil forvaltningen utlevere til oss ?

Offentlighetsloven slår fast at alle alle saksdokumenter i forvaltningen i i prinsippet er offentlige, dersom ikke noe annet er bestemt ved lov. Offentligloven slår fast at de eneste dokumentene som er unntatt fra offentlighetsregelen er:

  • Dokumentet er utarbeidet for den interne saksforberedelsen.
  • Hensynet til rikets sikkerhet eller av hensynet til personens rettsvern
  • Taushetsplikt

Statens informasjonstjeneste

Statens informasjonstjeneste er et servicekontor for publikum, og svarer på hvor som gjør hva i forvaltningen. De gir også ut boken “Hvem svarer på hva i Staten“, en bok som tar for seg viktige sider ved forvaltningen som kan ha interesse for publikum og næringslivet generelt.

Statens planlegging kommer hovedsakelig til uttrykk gjennom periodiske planleggings-dokumenter, hvor de viktigste er langtidsprogrammet, Nasjonalbudsjettet og Statsbudsjettet.

Langtidsprogrammet

Hvert fjerde år legger regjeringen frem et langtidsprogram for Stortinget i form av en melding. Langtidsprogrammet blir fremmet våren før stortingsvalget, og inneholder:

  • Et forslag til hvilken politikk landet bør føre de neste fire år. Forslaget tar for seg alle viktige felter i den offentlige virksomheten
  • Analyser av den forventede økonomiske utviklingen de neste fire år.
  • Analyser av den forventede økonomiske utviklingen i et lengre perspektiv (20 til 25 år).
  • Hvilken økonomisk politikk regjeringen akter å følge de neste fire år.
  • En presentasjon av problemstillinger og hvilke politiske virkemidler regjeringen anser som særlig aktuelle for å løse disse problemene i kommende periode.
  • Andre viktige virkemidler, som f.eks. endring av lover og regler

Nasjonalbudsjettet

Nasjonalbudsjettet er en plan over samfunnsøkonomien, og omfatter både offentlig og privat sektor. Budsjettet viser regjeringens kurs i den økonomiske politikken det kommende året, og her finnes det bl.a. en beskrivelse av utviklingen i produksjonen, sysselsettingen, priser, inntekter, skatter og retningslinjer for finans- og kredittpolitikk. Nasjonalbudsjettet presenteres for Stortinget samtidig med statsbudsjettet i form av en stortingsmelding.

I det reviderte nasjonalbudsjettet, som legges fram i den påfølgende vårsesjonen, kommer regjeringen en ny vurdering av samfunnsøkonomien. er en plan over samfunnsøkonomien, og omfatter både offentlig og privat sektor. Budsjettet viser regjeringens kurs i den økonomiske politikken det kommende året, og her finnes det bl.a. en beskrivelse av utviklingen i produksjonen, sysselsettingen, priser, inntekter, skatter og retningslinjer for finans- og kredittpolitikk. Nasjonalbudsjettet presenteres for Stortinget samtidig med statsbudsjettet i form av en stortingsmelding. I det reviderte nasjonalbudsjettet, som legges fram i den påfølgende vårsesjonen, kommer regjeringen en ny vurdering av samfunnsøkonomien.

Statsbudsjettet

Statsbudsjettet er den mest omfattende delen av statens planlegging, og legges frem for Stortinget i form av en stortingsproposisjon. Stortingsproposisjonen består av en såkalt Gul bok og en fagproposisjoner til hver av Stortingskomiteene. Gul bok er en beskrivelse av regjeringen forslag til statsbudsjett, og inneholder et utkast til budsjettvedtak. Fagproposisjonene er en mer detaljert beskrivelse av de enkelte delene av budsjettforslaget.

Statsbudsjettet forteller hvordan forvaltningen har tenkt å bruke pengene de får tildelt på de ulike sektorene det kommende året, og hvilke inntekter som kan forventes.

Statens regnskaper

For å kontrollere hvordan planleggingsdokumentene blir realisert finnes det også tilgjengelig en rekke bokholderidata, hvor statsregnskapet er det viktigste. En stortingsmelding som består av to hoveddeler:

1. Et bevilgningsregnskap
2. Et kapitalregnskap

Bevilgningsregnskapet

Bevilgningsregnskapet viser hvordan statsbudsjettet for det enkelte år er blitt gjennomført, mens kapitalregnskapet gir en oversikt over statens finansielle stilling i form av kontanter, bankinnskudd, utlån og gjeld.

Sektorplaner m.m.

På alle nivå i forvaltningen blir det utarbeidet sektorplaner. Dvs. enkeltstående planer over spesielle sektorer i samfunnet. Eksempler på sektorplaner er Norsk Vegplan og plan om sykehusutbygging.

Foruten de planene som allerede er beskrevet, foregår det en rekke annen løpende planlegging innenfor statsforvaltningen. Denne planleggingen gjelder særlig arealdisponering, og omfatter ressursutnytting, vernetiltak og utbygging.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Rapporter en feil, mangel eller savn

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Sekundærdata

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Sekundærdata fra forvaltningenFylkes-kommunal forvaltning og -planlegging >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Dokumentanalyse
  • Interne informasjonskilder
  • Eksterne informasjonskilder
  • Bruk av prosessdata i forskning og situasjonsanalyser
  • Hvilken informasjon kan vi nyttiggjøre oss av?
  • Potensielle feilkilder ved prosessdata (byttemodellen)
  • Internett som informasjonskilde
  • Bøker som informasjonskilde
  • Dagspressen i Norge
  • Fjernsyn som informasjonskilde
  • Radio som informasjonskilde
  • Sekundærdata fra forvaltningen
  • Informasjon fra statsforvaltningen
  • Fylkes-kommunal forvaltning og -planlegging
  • Kommunal forvaltning og -planlegging
  • Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
  • Konkurrentinformasjon fra Brønnøysundregistrene
  • Bruk av rettskilder i en eksplorerende fase
  • Skrevne rettsregler/lover
  • Sedvanerett
  • Rettspraksis
  • Forvaltningspraksis
  • Juridisk teori
  • Andre informasjonskilder