Bestill eller flytt ditt domene, e-post og nettsider

PS! Vi flytter dine WordPress nettsider og e-postmeldinger gratis til oss.

    Denne artikkelen er del 3 av 10 artikler om Søke jobb

 

Jobb ønske og kvalifikasjoner
Photo by Marten Newhall

Før du kan starte å søke på en ledig stilling må du gjøre deg opp en formening om hva slags jobb du ønsker deg og om du er kvalifisert for å få denne jobben. Er du ikke kvalifisert må du først gjøre noe med dine egne kvalifikasjoner før du kan gjøre deg opp noen realistiske forhåpninger om å få denne jobben.

Hva ønsker du å jobbe med?

At du tenker grundig igjennom hva slags jobb du egentlig ønsker er viktig. Ikke bare fordi arbeidsgivere ønsker motiverte medarbeidere, men også fordi du selv vil tilbringe minst 1/3 av tiden din på denne jobben. Mistrives du på jobben er jobben bare et ork, mens den er noe du gleder deg til hvis du trives på jobben. Bruk derfor tid på finne ut hva du egentlig ønsker å jobbe med. Det er for eksempel ikke så lurt å søke på en vaskejobb hvis du hater å vaske og rydde opp etter andre.

Fokuser her på:

  • Bransje – hvilken bransje ønsker du å jobben innenfor, og hvorfor ønsker du å jobbe innenfor denn bransjen? Er det bestemte  deler av denne bransjen som er mer interessant enn andre?
  • Stillingtype – hvilken type jobb ønsker du innen denne bransjen, og hvorfor ønsker du å jobbe med disse tingene?

På nettet finner du en rekke korte presentasjoner av ulike yrker. Karrierestart.no har f.eks. en mengde videoer og artikler om ulike yrker som kan gi deg litt mer innblikk om hva de ulike jobbene egentlig går ut på. 

Når du vet hva du ønsker å jobbe med, f.eks. å være en regnskapsfører, er neste oppgave å finne ut hvilke bedrifter du kunne tenke deg å jobbe for. Dette er viktig å tenke på, da arbeidsmiljøet og arbeidsbetingelsene varierer i stor grad fra bedrift til bedrift.

Fokuser her på:

  • Lokalisasjon – hvor lang reisevei er du villig til å akseptere? Er du villig til å flytte? Ønsker du ikke mer enn 1 km reievei til og fra jobben sier det seg selv at antall potensielle arbeidsgivere er svært lite. Er du villig til å flytte på deg øker antall potensielle arbeidsgivere betraktelig.
  • Arbeidsbetingelser – hvilken arbeidstid, lønn, bonuser, ferie og øvrige arbeidsbetingelser tilbyr bedriften?
  • Arbeidsmiljø – hvilket arbeidsmiljø har bedriften? Dette er viktig, da det til syvende og sist er arbeidsmiljøet som avgjør om du trives på jobben eller ikke.
  • Visjon og verdier – passer bedriftens visjon og verdier inn med dine egne? Er du en miljøaktivist vil du kanskje ikke ønske å jobbe i et oljeselskap.
  • Karrieremuligheter – hvilke karrieremuligheter tilbyr bedriften? Gir de deg mulighetene til å ta etterutdanning, kurs og rykke opp internt til de stillingene du primært ønsker? Kan du bruke denne jobben som et springbrett til en mer attraktiv jobb?

“Drømmejobber” og “drømmearbeidsgivere”

Du ender nå opp med en liste som viser hvilke jobber du helst ønsker å jobbe med og hvilke arbeidsgivere du helst ønsker en jobb hos innenfor hver av disse stillingstypene.

Finner du ingen ledige stillinger som du er kvalifisert for hos disse arbeidsgiverne ved å besøke deres nettider, anbefaler jeg at du sender en åpen søknad til dem. Noe vi kommer tilbake til i artikkelen om hvordan du finner ledige stillinger.

Hvilke kvalifikasjoner krever disse jobbene?

Når du vet hva du ønsker å jobbe med er neste oppgave å finne ut hvilke kvalifikasjoner som kreves for å få disse jobbene. Dette er viktig å kartlegge så raskt som mulig, da det har lite for seg å søke på jobber du ikke er kvalifisert for.

Hvilke kvalifikasjoner en jobb krever kan du finne ut ved å lese stiling ledig annonser for denne type jobber. Her gjelder det å klare å trekke ut hva arbeidsgiverne legger vekt på når de rekrutterer til disse stillingene.

MÅ KRAV og BØR KRAV

Kravene du finner i disse stilling ledig annonsene er som ofte “drømme kravene” arbeidsgiveren ønsker at jobbsøkerne skal oppfylle. I praksis er det ingen som oppfyller alle kravene. Det er derfor viktig å prøve å gjøre seg opp en formening om hva som er “MÅ KRAV” og hva som er “ØNSKELIGE KRAV”. Det er som oftest stor forskjell på disse to typene krav. 

  • MÅ KRAV – absolutte krav som du må oppfylle for å være kvalifisert til stillingen. Skal du søøke på jobb som drosjesjåfør må du ha førekort, mens du må være utdannet lege for å kunne søke på en ledig stilling som lege. Må kravene er gjerne krav som er knyttet til din formelle utdannelse.
  • BØR KRAV – krav som er ønskelige, men ikke påkrevd for å få jobben.

Snakk med andre som har denne jobben idag

Det anbefales at du også snakker med andre som allerede har den jobben du ønsker å søke på. De kan fortelle deg mer om hva jobben egentlig går ut på og hvilke kvalifikasjoner du må ha for å klare den.

Lag en karrierestige

Tenk langsiktig når du tenker igjennom hva slags jobb du er ute etter. Lag deg en plan for hva du ønsker å jobbe med om 5-10 år frem i tid. Det er viktig fordi det tar tid å få “drømmejobben” og krever at du er kvalifisert til den. Noe som igjen krever at du må sørge for at alle jobbene du tar frem til du får drømmejobben til sammen gir deg den yrkeserfaringen og kompetansen som drømmejobben krever.

Er du kvalifisert i dag?

Når du har det klart for det hvilke kvalifikasjoner som kreves for at du skal få deg din drømmejobb er neste oppgave å sammenligne dine egne kvalifikasjoner mot disse “MÅ KRAVENE” og “BØR KRAVENE”. 

Du trenger ikke å oppfylle alle kravene som står opplistet i stilling ledig annonsen, men for at du skal kunne søke må du oppfylle alle “MÅ KRAVENE”. Oppfyller du ikke disse kravene vil søknaden din bli silet ut i første runde.

“BØR KRAVENE” er ønskede tilleggskrav. Jo flere av disse kravene du føler at du oppfyller, jo større er også sjansene for at du skal få denne stillingen. Siden ingen oppfyller alle disse tilleggskravene går karriereutvikling ut på å konstant forbedre sine egne kvalifikasjoner. Oppfyller du minst 1/3-del av disse kravene bør du søke på stillingen.

Reduser kvalifikasjonsgapet

Er du nyutdannet har du en generell utdannelse innen et fagområde. Normalt mangler du ikke bare praksis, men også den formelle tilleggskompetansen bestemte stillinger krever. For å bli kvalifisert for de stillingene du ønsker å søke på må du først redusere kvalifikasjonsgapet ditt. Det vil si forskjellen mellom dine egne kvalifikasjoner og de kvalifikasjonene arbeidsgiveren ønsker at du skal ha.

Dette kan du gjøre på mange måter, avhengig av hva slags kvalifikasjoner du mangler. Noen alternativer er:

  • Sertifisering – Mange stillinger krever at du har bestemte sertifiseringer for å kunne søke. Selv om disse sertifiseringene kanskje ikke alltid står på listen over “MÅ KRAV”, så skader det ikke å skaffe seg disse sertifiseringene for å skille seg ut i massen.
  • Kurs – Kurs er et annet alternativt for å skaffe deg manglende spisskompetanse innen ulike områder. Kursene kan i dag ofte tas som et online kurs. Sjekk her ut hvilke muligheter som finnes for å redusere ditt kvalifikasjonsgap.
  • Etterutdanning – Mangler du formell utdannelse kan du etterutdanne deg. Mange skoler tilbyr i dag kvelds- og online undervisning for at du skal kunne etterutdanne deg samtidig som du står i en full stilling.
  • Ekstrajobb – Tar du deg en ekstrajobb kan du skaffe deg manglende yrkeserfaring samtidig som du tjener penger.
  • Verv – Å engasjere seg i arbeidet til frivillige interessorganisasjoner og politisk arbeid kan også være en vei å gå, da dette viser at du er samfunnsengasjert og arbeidsvillig.

Hva gjør du hvis du ikke har noen yrkeserfaring?

Hva gjør du hvis du nettopp er ferdig utdannet og mangler relevant yrkeserfaring til å få deg din første jobb? Heldigvis finnes det noen alternativer du bør vurdere. Karrierestart.no trekker frem følgende alternativer du bør vurdere for å skaffe deg relevant yrkeserfaring:

  • Traineeprogrammer –  En trainee er som regel en aspirant for videre opplæring. Hensikten er gjerne å finne fremtidige ledere i såkalte managment trainee-programmer. Gjennom et traineeprogram får du mye forskjellig erfaring og innsikt på kort tid. Programmene har gjerne en varighet på 1,5-2 år og gir karrieren en god start ved at du får en fot innenfor en bransje, med kontakter, arbeidstrening og erfaring med varierte oppgaver.
  • Internships – Gjennom et internship får du prøvd deg over en kortere tidsperiode (ofte rundt to måneder), med relevante arbeidsoppgaver og du får et innblikk i en vanlig arbeidsdag. Det er typisk at du settes inn i et prosjekt. Foruten kunnskap og erfaring, får du muligheten til å vise deg frem for en potensiell arbeidsgiver og blir dermed kjent med selskapet og yrket. Internships er typiske sommerferiejobber (summer internships). De fleste internships i Norge har ok lønn, men dette er ikke så vanlig i utlandet hvor interns ofte jobber gratis.
  • Praktikantstilling – Som praktikant opparbeider du deg praktisk erfaring over en litt lenger periode, vanligvis fra seks måneder til ett år. I en praktikantstilling får du derfor mye verdifull trening og erfaring, mot at du jobber for lavere lønn enn i en ordinær fulltidsstilling.

 

Du leser nå artikkelserien: Søke jobb

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Fremtidens yrker – hva slags folk trenger vi i fremtiden?Finn ledige stillinger >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Slik søker du jobb
  • Fremtidens yrker – hva slags folk trenger vi i fremtiden?
  • Karriereplanlegging – Hva slags jobb ønsker du og er du kvalifisert?
  • Finn ledige stillinger
  • Før du skriver jobbsøknaden
  • Slik skriver du en god jobbsøknad
  • Åpen søknad – slik skriver du den
  • CV – hva må en god CV inneholde?
  • Slik forbedrer du CV-en din med fokus på resultater og oppnåelser
  • Den komplette jobbintervju guiden