Bestill eller flytt ditt domene, e-post og nettsider

PS! Vi flytter dine WordPress nettsider og e-postmeldinger gratis til oss.

    Denne artikkelen er del 2 av 19 artikler om Digitalisering

    Denne artikkelen er del 19 av 33 artikler om Informasjonssystem

informasjonsteknologi-muligheter

Teknologideterminisme styrer utviklingen av samfunnet

teknologideterminisme

Utviklingen av såvel den sosiale som den økonomiske strukturen i samfunnet og næringslivet følger alltid de krav som det rådende teknologiske systemet stiller for å fungere. Dette kalles teknologideterminisme. Det vil si at:

det er tekonologien som avgjør den økonomiske og sosiale utviklingen i samfunnet.

Fenomenet  ble første gang dokumentert i Schumpeters bølgeteori. Idag er dette en allment akseptert sannhet.

Teknologi er kun et verktøy/virkemiddel for å nå et mål

Teknologi kan brukes til å effektivisere virksomhetens verdiskapning, dvs. prosessen som skaper virksomhetens produkter og tjenester, og til å skape innovasjon. Vi snakker her ikke bare om digital teknologi, men om bruk av teknologi generelt.

Teknologien har imidlertid ikke noe mål i seg selv. Teknologien er kun et verktøy (virkemiddel) for å nå et mål. Vi sender ikke en e-post fordi e-posten genererer penger til virksomheten eller deg som person. Vi sender den fordi vi ønsker å overbringe et viktig budskap til mottakeren av e-posten.

Teknologi krever kunnskap om bruken for at teknologien skal ha en verdi

Skal teknologien skape en innovasjon eller effektivisere verdiskapningen vår må vi ha kunnskapen som kreves for å utnytte det potensialet som ligger innbakt i teknologien. Først når vi klarer å koble teknologien sammen med vår kunnskap om hvordan teknologien kan brukes har teknologien en verdi for oss.

Tenk bare etter hvilke radikale innovasjoner vi har fått som et resultat av hver av de fire industrielle revolusjonene. Dampkraften gav oss toget og maskindrevne skip, forbrenningsmotoren gav oss motorsykkelen, bilen og flyet, mens stålet gav oss muligheten til å konstruere skyskrapere, maskiner og tusenvis av nye produkter. Elektrisiteten gav oss lyspæren, telefonen, radioen og fjernsynet for å ha nevnt noe. Med mikrochippen fikk vi kalkulatoren, datamaskinen og Internett. Som vi ser er fellesnevneren for alle større innovasjoner at de bygger på nye måter å bruke teknologi på.

Digital teknologi er dagens vekstdriver

Selv om det mekaniske og analoge paradigme gav oss mange nye måter å effektivisere og automatisere deler av virksomhetenes verdiskapning på, er disse effektiviseringsgevinstene små i forhold til de enorme effektiviseringsgevinstene som ligger latent innbakt i det digitale paradigme.

Digital teknologi kalles også for informasjonsteknologi eller bare IKT som er en forkortelse for “Informasjon – Kommunikasjon – Teknologi“.

Hva kan digital informasjonsteknologi brukes til?

For over 25 år siden laget Davenport (1993) en oversikt over hvordan vi kan bruke informasjonsteknologi til forbedre prosessene i en organisasjon på. Denne oversikten er fortsatt like gyldig som den var den gang. Hans påstander i 1993 var at digital informasjonsteknologi kan brukes til:

  • Automatisering: Prosesser som tidligere er utført manuelt kan nå styres av datamaskiner
  • Informatisering: Informasjonsteknologi gir oss detaljert informasjon om de ulike prosessene, noe som gir oss bedre informasjon om hvordan vi kan forbedre disse prosessene og ta bedre beslutninger.
  • Sekvensiering: Rekkefølgen av aktiviteter i en prosess kan endres ved hjelp av informasjonsteknologi.
  • Sporing: Informasjonsteknologien brukes til å spore hvor objekter til enhver tid befinner seg.
  • Analyse: Informasjonsteknologien brukes til analysere ulike beslutningssituasjoner slik at vi kan redusere usikkerheten og treffe bedre beslutninger.
  • Kunnskapsspredning: Kunnskap blir gjort tilgjengelig for et stort antall personer ved hjelp av informasjonsteknologi.
  • Avstandseliminering: Brukt sammen med teleteknologi kan informasjonsteknologien eliminere betydningen av avstander i mange sammenhenger.
  • Integrering: Prosesser som tidligere er utført sekvensielt av flere personer kan nå utføres integrert av en person, for eksempel i saksbehandling.
  • Samhandling: Aktører kan arbeide direkte uten mellomledd.

Digital informasjonsteknologi gir oss muligheter for å behandle informasjon vesentlig raskere enn vi klarer med manuelle rutiner. Samtidig gjør informasjonsteknologien det mulig å behandling langt større volum av informasjon, og informasjon av mye større kompleksitet enn tidligere. Noe som igjen gir oss nye muligheter.

Egenskaper og kjennetegn

Foruten de mulighetene vi har nevnt over, har digital teknologi flere andre viktige egenskaper:

  • Informasjonsteknologien er idag global. Gjennom telekommunikasjon kan datamaskiner hvor som helst i verden kobles sammen, noe som gir helt nye muligheter for handel og samarbeid.
  • Informasjonsteknologien blir stadig billigere. Dagens billigste lommekalkulatorer sies å ha en regnekapasitet som overgår COLOSSUS 1, og koster under en hundrelapp. Kraftige, programmerbare datamaskiner koster i dag under ti tusen kroner, og overgår superdatamaskinene fra et par tiår tilbake.
  • Internett – en ny, allment tilgjengelig kommunikasjonskanal er kommet for å bli. Internett brukes allerede til svært mye, selv om det vi ser idag kun er starten på noe mye, mye større.
  • Vi er blitt et informasjons- og kunnskapssamfunn, hvor det avgjørende ikke lenger er muskelkraft – men intellektuell kapital. Servicenæringen utgjør idag over 2/3 av BNP i Norge og det forventes at denne utviklingen bare vil fortsette over alt i verden. Driveren bak denne utviklingen er digital informasjonsteknologi. 
  • Informasjonsteknologien kan behandle transaksjoner raskere, rimeligere og bedre enn andre teknologier. Noe som er viktig i et samfunn, hvor mesteparten av det vi gjør er en eller annen form for en transaksjon.
  • Informasjonsteknologien fjerner søkekostnadene og fjerner alle gamle informasjonbarrikader. Mens informasjon tidligere ofte var noe som bare noen få hadde tilgang til, kan alle nå raskt og enkelt skaffe seg informasjon om hva som helst i løpet av sekunder gjennom et søk i en søkemotor.
  • Informasjonsteknologien gir oss nye måter å skaffe og dele informasjonen på. F.eks. gjennom sosiale medier.
  • Informasjonsteknologien gjør det mulig å digitalisere verditilbudet. Dvs. skape digitale produkter og tjenester. Se bare hva som skjedde med bankene når de ble digitalisert gjennom å gå over til nettbank istedenfor fysiske banker.
  • Informasjonsteknologien endrer virksomhetenes forretningsmodeller og verdiskapningsprosess.
  • Informasjonsteknologien endrer såvel forbrukernes som næringslivets handlemønstre og medievaner.
  • Kunnskapsarbeid og service er vektsnæringene i dagens verden. Dette er informasjonsintensive virksomheter.
  • Svært mye av organisasjoners informasjonsbehandling er knyttet til en eller annen form for transaksjoner, og her er informasjonsteknologien helt overlegen i behandlingskapasitet.

Alle disse forholdene skaper store forandringer i hvordan virksomheten må tenke og utvikle sine strategier i forhold til tidligere tider for å oppnå konkurransekraft og -fortrinn.

Effekter

Hvilke effekter organisasjonen oppnår når de digitaliserer hele eller deler av virksomheten sin, er avhengig av en rekke andre faktorer. For eksempel:

  • Sammenhengen informasjonsteknologien brukes i vil direkte påvirke dens mening og roller: – Et informasjonssystem vil alltid være knyttet til omgivelsene. 
  • Informasjonsteknologien er ikke verdinøytral; – Bruken av den skaper vinnere og tapere.
  • Informasjonsteknologien kan gi mangeartede, og ofte paradoksale, virkninger.
  • Informasjonsteknologien har etiske sider, og disse har sosiale konsekvenser.
  • Informasjonssystemer kan konfigureres på forskjellige måter. Ethvert informasjonssystem består av en rekke forskjellige komponenter, hvorav noen er innkjøpt programvare og maskinvare, mens andre er egenprodusert programvare. Disse komponentene kan settes sammen på ulike måter, skiftes ut eller videreutvikles.
  • Informasjonssystemer kan utvikles, men gjennom sitt livsløp vil sosial status quo bli favorisert. Dette betyr i praksis at selv om informasjonssystemet kan utvikles kraftig i funksjonalitet, vil det ofte konservere sosiale og politiske maktforhold.
  • Et informasjonssystem vil over tid utvikle seg sammen med organisasjonen det virker i. Dette kalles ”design gjennom bruk”, og fører til en gjensidig tilpasning av informasjonssystem og organisasjon.

Avhengig av forholdene over, hvilken mål vi jobber mot og hvilken strategi vi velger vil vi kunne oppnå en mengde ulike effekter. For eksempel:

  • Innovasjoner (nye produkter og tjenester)
  • Nye kundeverdier
  • Økt lønnsomhet
  • Økt effektivitet 
  • Reduserte kostnader
  • Flatere strukturer og automatiserte prosesser
  • Raskere og mer komplisert informasjonsbehandling

 

Du leser nå artikkelserien: Digitalisering

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Digitalisering av verden, organisasjonen og hverdagenMoores lov – dobling av datakraften hver 24 måned uten at prisen øker >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Digitalisering av verden, organisasjonen og hverdagen
  • Digital teknologi (IKT-teknologi) – kjennetegn og muligheter
  • Moores lov – dobling av datakraften hver 24 måned uten at prisen øker
  • Fra preindustrielt til postindustrielt samfunn
  • Fire industrielle revolusjoner
  • Digital transformasjon
  • Digitalt økosystem
  • Digital plattform
  • Bredden og dybden til digitale plattformer
  • Digital kompetanse
  • Digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Digital modenhet
  • Digital forretningsforståelse
  • Digital organisasjon
  • Digital strategi (IKT-strategi)
  • Digital verdikjede
  • Digital markedsføring
  • Informasjonssystem
  • Du leser nå artikkelserien: Informasjonssystem

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << DatasikkerhetDigital strategi (IKT-strategi) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Informasjon
  • Informasjonssystem
  • Legacy-systemer
  • IT-strategi
  • Maskinvare plattform
  • Programvareplattform
  • Operativsystem
  • Systemutvikling (Software Engineering)
  • Datanettverk (nettverk)
  • Klient – Server arkitektur
  • Trelagsarkitektur
  • Database
  • API (Application Programming Interface) og bots
  • Algoritme
  • Brukergrensesnittdesign (UI – design) og brukervennlighet (usability)
  • Brukeropplevelse (UX – Design)
  • Morville – modellen (påvirkningforhold i brukeropplevelse)
  • Datasikkerhet
  • Digital teknologi (IKT-teknologi) – kjennetegn og muligheter
  • Digital strategi (IKT-strategi)
  • Planleggingsmodell for informasjonssystemet
  • Hvilke informasjonssystemer trenger virksomheten?
  • Work Centered Analysis (WCA)
  • Business Intelligence (BI)
  • Management Information Systems
  • Customer Relationship Management (CRM)
  • Transaksjonsprosesseringssystemer
  • Marketing automation system
  • ERP-system (foretaksystem)
  • Andre nødvendige informasjonssystemer
  • Strategisk analysemetoder for informasjonstrategien
  • Dokumenter og fil-formater
  • Internett sin historie