Hjem Forvaltningslære

Forvaltningslære

Den svarte linjen over viser kategoriens underkategorier. Klikk på en av kategorinavnene for å se artiklene i kategorien.

Liberalisme

Liberalismen tar utgangspunkt i at mennesket fødes som frie individer med visse grunnleggende naturgitte rettigheter

Politikk

«Politikk er den autoritative fordelingen av verdier i et samfunn», men det finnes også en rekke andre gode definisjoner.

Kapitalisme

Begrepet kapitalisme og det kapitalistiske samfunns utvikling er beskrevet i Marx og Engels analyse av det moderne industrisamfunnet.

Anarkisme

Anarkisme er det politiske syn som går ut på at det ikke er behov for noen stat i det hele tatt. Staten anses som både unødvendig og umoralsk

Demokrati

Demokrati betyr folkestyre og er den mest utbredte styreform i Vesten. Et demokrati kjennetegnes ved at det er befolkningen selv som bestemmer hvordan samfunnet skal styres.

Velferdsstat

Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte til utdannelse, trygder ved sykdom eller fattigdom og pensjon

Stortinget

Stortingets oppgaver som nasjonalforsamling er nedfelt i Grunnloven § 75 og omfatter blant annet lovgiving, bevilgninger, kontroll av den utøvende makt (regjeringen) og drøfting av generelle politiske spørsmål og reformer.

Forvaltning og forvaltningslære

Hva er forvaltning og hvilke forvaltningsnivåer finnes? Her går jeg kort igjennom dette.

Politiske partier

Av de mange aktørene som inngår i det politiske systemet, er antakeligvis politikerne som representerer de ulike partiene, interesseorganisasjonene og forvaltningen de viktigste aktørene.

Fascisme

Et fascistisk system inneholder lite individuelt rom for personlig og økonomisk f

Frivillig organisasjon – oppgave, makt og organisering

En «frivillige organisasjonen» er en organisasjon som ikke er opprettet av det offentlige, og som det er frivillig å være medlem av.

Forvaltningens planlegging

Siden forvaltningen opererer på tre nivå: Statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, strekker også planleggingen seg over tre nivå.

Kommunene som forvaltningsorgan

Kommunene er i dag det laveste forvaltningsnivået i Norge. En stor del av den offentlige forvaltningen skjer i kommunalsektor.

Statsadministrasjonen i Norge

Departementene er faglig spesialisert, og det øverste utøvende organ i forvaltningen. Det er i tillegg de som har hovedansvaret for å legge frem viktige saker til statsråden.

Tariffavtale, tariffoppgjør og lønnsoppgjør

En tariffavtale er en lønnsavtale mellom arbeidstakere og arbeidsgiver(e) om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold.

Fylkeskommunene i Norge

Fylkeskommunens oppgave er å fungere som et bindeledd mellom staten og kommunene, eller mellom forvaltningen på nasjonalt nivå og forvaltningen på kommunalt/lokalt nivå.

Grunnloven og de tre statsmakter

Grunnloven av 1814 legger grunnlaget for Statens makt og styringsmuligheter. Sentralt står maktfordelingsprinsippet, parlamentarisk prinsipp og borgerrettigheter

Domstolenes rettkilder – hvilke finnes og hvordan bruke dem?

Når domstolene skal avgjøre en rettstvist, bruker de ikke kun lovverket for å avgjøre hvem som har rett og hvem som har galt. De bruker normalt disse rettskildene.

Konservatisme

Konservatismen er generelt skeptisk til ideologier og organisasjoner som mener de har den eneste riktige sannheten om samfunnet.

Interesseorganisasjonenes rolle i det politiske systemet

Innholdet i den offentlige politikken kan ses på som et resultat av en kobling av deltakere, problemer, løsninger og beslutnings muligheter. Organisasjonenes mulighet til å påvirke og samvirke med myndighetene på, ligger i å delta i denne koblingen.

Pluralisme og korporative trekk ved interesseorgniasjonene

Såvel korporatisme som pluralisme kan ses på som idealtyper som ikke representerer virkeligheten. Ingen land eller politisk sektor vil ha et system som karakteriseres av enten ren korporatisme eller pluralisme.

Sivilombudsmannen

Stortingets ombudsmann for forvaltningen - Sivilombudsmannen - ble opprettet i 1962, og er bygd opp etter mønster fra Sverige og Danmark.

Riksrevisjonen

Riksrevisjonen er kanskje Stortingets viktigste kontrollorgan, og består av 5 revisorer som oppnevnes av Stortinget. De er direkte underlagt Stortinget og deres oppgave er å gå gjennom statens regnskaper.

Valgordningen i Norge

Valgordning i Norge viser til hvordan valg til Stortinget, kommuner, fylkesting og sameting organiseres og gjennomføres. Her kommer et kort sammendrag.