Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 7 av 10 artikler om Holdninger

    Denne artikkelen er del 10 av 14 artikler om Persepsjon

Attribusjon dreier seg om å:

Tilskrive egenskaper eller årsaksforklaringer til begivenheter, atferd, ting og personer

Attribusjonsteori handler om stilskriving av årsak til atferd. Det vil si hvilke årsaker vi tilskriver en annen persons atferd og handlinger. Pionerer i attribusjonsforskningen var de amerikanske psykologene Fritz Heider og Harold Kelley.

Som vi husker fra gjennomgangen av persepsjon har forskning vist at mennesket har en tendens til å plassere årsaker eller egenskaper i nesten nytt og pine – alt etter situasjon og person. For en markedsfører er det derfor viktig å klare å ta styringen over folks attribusjoner, slik at du plasserer bedriften og bedriftens produkter på rett sted. Det gjelder å få dem til å “se” at Blenda er noe helt annet enn UMO, selv om det er vanskelig å se forskjellen i vasken ved første øyekast. Attribusjon går ut på å få kunden til å forstå at det er ROLEXen som er årsaken til den økte respekten du har fått i din vennekrets og ikke noe annet. Prinsippene brukes derfor ofte i arbeidet med å unngå etterkjøpsdissonanse. 


Indre og ytre attribusjon

Vi skiller mellom indre og ytre attribusjon. Dersom vi tilskriver en persons atferd til personen selv og dens egenskaper kaller vi dette indre attribusjon. Tilskriver vi atferd til omgivelsene eller målobjektet kaller vi dette for ytre attribusjon.

Indre attribusjon

Forklaring av årsaker til handlinger med henvisning til stabile egenskaper ved persepsjon. Man tilskriver en persons atferd til personen selv og dens egenskaper.

Ytre attribusjon

Forklaring av årsaker til handlinger med henvisning til situasjonsbestemte faktorer. Man tilskriver en persons atferd til omgivelsen eller målobjektet. Årsaker til atferd tillegges faktorer utenfor personen, som for eksempel oppgavens vanskelighet eller flaks.

Gjør produktet til helten

Oppnår man plutselig gode resultater på eksamen kan man tilskrive æren flere forhold. Her følger noen mulige forklaringer som man kan bruke for å overbevise seg selv om hva som var årsaken:

  • Jeg har forberedt med grundig og har kun min egen dyktighet å takke (indre attribusjon)
  • Det kommer av den nye foreleseren (ytre attribusjon)
  • Jeg var spesielt opplagt den dagen (indre attribusjon)
  • Det skyldes det nye dataprogrammet og det nye datautstyret som har gjort læringen enklere (ytre attribusjon)

For en markedsfører er det viktig at brukeren gir produktet noe av æren for suksessen.

Ego-beskyttende attribusjon
Det har vist seg at folk er generelt tilbøyelig til selv å ta æren for suksess, mens omgivelser og produkter får skylden for feiltrinn og vanære (defensiv attribusjon).

I dette ligger det at hvis brukerne mislykkes, har de en tendens til å gi produktet hele skylden, selv om det kun er deres egen skyld. Det er derfor viktig å være bevisst hva man lover kundene.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Holdninger

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Konsistensteorier (balanseteori og dissonansteori)ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Holdninger
  • Enkomponent-modellen (holdninger)
  • Trekomponentmodellen (holdninger)
  • Multikomponentmodellen (holdninger)
  • Holdningsendringer
  • Konsistensteorier (balanseteori og dissonansteori)
  • Attribusjonsteori
  • ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)
  • Technology Acceptance Modell (TAM)
  • Knowledge – Attitude – Practice modellen
  • Du leser nå artikkelserien: Persepsjon

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Hvordan påvirke den selektive tolkningen?Hukommelse >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Persepsjon
  • Selektiv eksponering : – Hvordan velger vi ut stimuli ?
  • Psykiske forsvarsmekanismer som styrer vår atferd
  • Selektiv oppmerksomhet: – Hvordan få oppmerksomhet?
  • Gestalt teoriene
  • Perseptuell organisering: – Hvordan organiserer vi sanseinntrykkene?
  • Hvordan tolker vi sanseinntrykkene? (Persepsjon og kognisjon)
  • Persuasion Knowledge Model
  • Hvordan påvirke den selektive tolkningen?
  • Attribusjonsteori
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Behov, motiver og verdier