Domene og webhotell fra OnNet.no

Hva er attribusjonsteori?

Attribusjon dreier seg om å:

Tilskrive egenskaper eller årsaksforklaringer til begivenheter, atferd, ting og personer

Attribusjonsteori er en gren av sosialpsykologien som undersøker hvordan mennesker spontant forklarer årsaker, skyld og ansvar ovenfor andres og egen atferd. Teorien ble først utviklet av Fritz Heider i 1958 og senere utvidet av forskere som Harold Kelley og Bernard Weiner.

Som vi husker fra gjennomgangen av persepsjon har forskning vist at mennesket har en tendens til å plassere årsaken til noe i nesten nytt og pine – alt etter situasjon og person. For en markedsfører er det derfor viktig å klare å ta styringen over folks attribusjon, slik at vi kan plassere bedriften og bedriftens produkter i kundenes evoked set. Det gjelder å få dem til å “se” at Blenda er noe helt annet enn UMO, selv om det er vanskelig å se forskjellen i vasken ved første øyekast. Attribusjon går ut på å få kunden til å forstå at det er ROLEXen som er årsaken til den økte respekten du har fått i din vennekrets og ikke noe annet. Prinsippene brukes derfor ofte i arbeidet med å unngå etterkjøpsdissonanse.

Hovedfokus i attribusjonsteori er å forstå hvordan folk tolker hendelser og hvordan disse tolkningene påvirker deres tanker, følelser og atferd.

Noen sentrale konsepter og mekanismer innen attribusjonsteori er:

Intern og ekstern attribusjon

Vi skiller mellom intern (intern) og ekstern (ytre) attribusjon. Dersom vi tilskriver en persons atferd til personen selv og dens egenskaper kaller vi dette intern attribusjon. Tilskriver vi atferd til omgivelsene eller målobjektet kaller vi dette for ekstern attribusjon.

You need to be logged in to view the rest of the content. Vennligst . Ikke medlem? Bli med oss