Metafysikk

Hva er metafysikk?

Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmålene og tar for seg virkeligheten i sin helhet og eksistensens grunnleggende egenskaper og prinsipper. Vi kan derfor definere metafysikk som:

“Metafysikk er læren om universets og eksistensens fundamentale natur”.

Metafysikkens opphav

Selve navnet kommer fra en av Aristoteles’ bøker, som ble kalt Ta meta ta physika = «etter fysikken», rett og slett fordi den forutgående boken ble kalt Physika og handlet om naturen (vitenskapen). Metafysikk ble derfor brukt til å betegne studiet av fenomenene «bak» eller «over» naturen (Wikipedia).

Metafysikkens oppgave

Metafysikkens eneste oppgave er å erkjenne at det eksisterer en virkelighet vi kan oppleve direkte og utlede aksiomer og slutninger basert på dette selvinnlysende og implisitte faktumet. Metafysikk tar for seg de bredeste abstraksjonene vi kan slutte om virkeligheten og håndterer ikke noen konkrete eksisterende ting eller fenomener.

Dersom vi ser oss omkring ser vi mange ting – trær, hus, biler, veier, mennesker, osv. For å finne de mest grunnleggende prinsippene og den filosofiske startstreken må vi gjøre som spedbarn: se rundt oss. Lytte, lukte, smake og berøre. Skal vi oppdage virkeligheten og kunnskap om den, må vi ta utgangspunkt i det vi erfarer via sansene. Det betyr imidlertid ikke at vi skaper virkeligheten med sansene eller bevisstheten – det betyr at vi observerer og registrerer det som allerede eksisterer eller som har potensial for å eksistere – som fjell, hus og filmer (aynrand.no).

Metafysiske spørsmål

Disse sansbare inntrykkene utgjør den fysiske og direkte sansbare virkeligheten. Metafysikken beskjeftiger seg disse spørsmålene og spørsmål som (filosofi.no):

• Finnes det noe mer enn den virkelighet vi sanser eller er det «noe bortenfor» i en slags annen dimensjon?
• Er det orden og harmoni i virkeligheten, eller er den preget av uorden og uregelmessigheter? (Dersom virkeligheten er preget av orden og harmoni vil det være mulig for oss å forstå den, men er den uregelmessig vil den også være uforståelig.)
• Finnes det absolutte naturlover, eller forekommer det mirakler? (Et mirakel er en hendelse som er i strid med naturlovene.)
• De tingene vi sanser, er de virkelige og uavhengige av den som sanser – eller påvirkes de av oss idet vi sanser?
• Er de tingene vi sanser det de er – eller kan de skifte identitet og bli til noe annet fra det ene øyeblikk til det neste?
• De tingene vi ser, er de der også når vi ikke ser dem?

På en måte kan alle spørsmål om hva noe er gjøres om til metafysiske spørsmål. SNL.no forklarer dette faktum på følgende måte:

“Ta for eksempel spørsmålet om hva tid er. Det er et spørsmål fysikken også forsøker å svare på, men da i form av hva tidens fysiske virkelighet er. Et sekund er for eksempel i fysikk definert som varigheten av en bestemt strålingsatferd på atomnivå. Men metafysikken stiller seg spørsmålet i form av hva er egentlig tidens mest grunnleggende virkelighet? Spørsmålet blir da om for eksempel fysikkens svar på hva tid er er det mest grunnleggende svaret på spørsmålet, eller om det kreves noe mer, eller et helt annet type svar. Noen metafysikere mener for eksempel at fysikken gir fungerende modeller for hvordan tiden oppfører seg mer objektivt og fysisk, men ikke gir den fulle og hele sannheten om hva tid egentlig er i seg selv. Metafysikken antar slik ikke på forhånd, selv om det heller ikke benekter at fysikken har det endelige svaret på hva tid er. Det er heller noe som må filosofisk utforskes” (SNL.no). 

Ikke-vitenskap

Popper klassifiserte all metafysikk som “ikke-vitenskap”, uten at dette betyr at han mente at metafysikk bare er «løs spekulasjon» som vi kan klare oss uten. Tvert imot mente Popper at metafysikk var en nødvendig forutsetning for vitenskap, og at også metafysiske spørsmål burde gjøres så testbare som mulige.

Metafysikk i betydningen ikke-vitenskap er altså ikke en annenrangs aktivitet, men minst like viktig som vitenskap, bare at den behandler spørsmål som ikke lar seg besvare med vitenskapelige metoder. Vitenskapelige metoder i denne betydningen blir da også ut ifra definisjon som tilgjengelige, altså eksisterende etter formål adekvate vitenskapelige metoder (Wikipedia).

Objektivistisk metafysikk og aksiomet

Når vi observerer virkeligheten er det mulig å komme frem til tre grunnleggende slutninger, uttrykt gjennom tre aksiomer. Et aksiom er en selvinnlysende sannhet som ikke kan brytes ned i mindre bestanddeler. Selv de som påstår at de er uenige i aksiomene må ta utgangspunkt i dem hvis de forsøker å benekte dem.

Det første aksiomet: Eksistens

Den mest fundamentale slutningen vi kan gjøre om oss selv og virkeligheten er at noe eksisterer. Vi ser at det eksisterer mennesker, trær og malerier, og ved å se innover – introspeksjon – oppdager vi at vi selv eksisterer. Noe eksisterer. Hvis ikke hadde du ikke vært i stand til å observere noe som helst, da verken du eller de eksterne gjenstandene hadde eksistert. Summen av alt som finnes, har fantes og vil/kan finnes samler vi i begrepet eksistens. Eksistens eksisterer (aynrand.no).

Folk som prøver å benekte at eksistens eksisterer må ta utgangspunkt i at slutningen finnes, for ellers kunne de ikke ha benektet den. På samme tid tar de for gitt at de selv eksisterer, slik at de kan benekte erkjennelsen. Dette illustrerer poenget ovenfor om aksiomer: Selv motstandere må benytte dem (aynrand.no).

De som vil ha «bevis» for eksistens har et fundamentalt galt utgangspunkt. De vil at du skal bevise eksistens ved å kontrastere det med ikke-eksistens. Men ikke-eksistens er i denne sammenhengen umulig. Eksistens har aldri oppstått og kan aldri forsvinne. Eksistens er alt som er, har vært og vil være – det finnes ingenting utenfor eksistensen. Eksistens er grunnlaget for bevis: det er noe du tar for gitt når du leter etter beviser (aynrand.no).

Det andre aksiomet: Bevissthet

Via sansning og observasjon har vi direkte tilgang til å begripe at eksistens eksisterer og at alt som eksisterer har identitet, men vi vet også at vi begriper dette. Vi er med andre ord bevisst egen bevissthet. Bevissthet er det andre aksiomet i metafysikken og henger tett sammen med eksistens (aynrand.no).

Bevissthet er evnen til å oppfatte det som eksisterer. Bevissthet er riktig nok ikke en nødvendig del av eksistensen, siden det er mulig med en virkelighet uten bevisste vesener. Det som derimot er nødvendig og uunngåelig er at bevissthet er en del av vår oppfattelse av virkeligheten.

I dagligtale kan vi uttrykke forholdet mellom eksistens og bevissthet slik: «Det er noe som jeg er bevisst på» (eksistens) og «det er noe som jeg er bevisst på» (bevissthet) (aynrand.no).

Det tredje aksiomet: Identitet

Identitet henger tett sammen med det eksistens. Alt som eksisterer er noe. Alt som finnes har en spesifikk identitet. Et menneske er et menneske, en hund er en hund, et tre er et tre. A er A. Det som eksisterer er det det er og ingenting annet – det kan ikke være noe det ikke er. Et frossent tjern kan ikke være en lavakulp på én og samme tid, like lite som en bok kan være en bil (aynrand.no).

Aksiomet identitet innen Objektivismen er tilknyttet de tre klassiske lovene innen korrekt tenkning: identitetsloven (the law of identity), kontradiksjonsprinsippet (the law of non-contradiction) og loven om det ekskluderte tredje (the law of excluded middle) (aynrand.no).

Identitetsloven sier at det som er, er. Kontradiksjonsprinsippet forteller at ingenting kan både være A og B, mens loven om det ekskluderte tredje hevder at alt må enten være A eller ikke være A (aynrand.no).

Ayn Rand oppsummerer forholdet mellom eksistens, bevissthet og identitet på følgende måte: eksistens er identitet og bevissthet er identifikasjon (aynrand.no).

Er virkeligheten objektiv eller subjektiv?

Er virkeligheten objektiv eller er den subjektiv? Er virkeligheten uavhengig av den som sanser, eller er den avhengig, dvs. blir den påvirket av den som sanser, f.eks. i og med selve sanse-prosessen?

Metafysisk objektivisme går ut på at virkeligheten, objektet, er absolutt, at virkeligheten er den samme for alle og at den ikke kan påvirkes av noens sanseprosess eller av noens bevissthet (filosofi.no).

Metafysisk subjektivisme er det syn at virkeligheten (objektet) er avhengig av den som observerer (subjektet). Mange subjektivister vil også hevde at siden observatørene er forskjellige, vil også virkeligheten være forskjellig for forskjellige mennesker. Endel subjektivister vil derfor hevde at virkeligheten ikke er absolutt, men at den er flytende, plastisk, ubestemt, og at den kan forandres eller påvirkes av observatørens følelser, ønsker og innfall (filosofi.no).

Finnes det naturlover?

«Høner legger egg, hunder gjør det ikke.» Dette er en sann påstand og vi vet dette etter å ha studert hvordan levende ting formerer seg. Gjennom disse studiene har vi kommet frem til noen fundamentale regler som forteller oss hvordan ulike grupper dyr formerer seg på.

Disse prinsippene kalles naturlover. Slike naturlover er velkjente innenfor fysikken, der har vi f.eks. Newtons lover, som beskriver hvordan legemer beveger seg, innen elektronikken har vi Ohms lov, som forteller noe om sammenhengen mellom strøm, spenning og resistans, osv.

De fleste er enige i at stort sett foregår de dagligdagse fenomener på en lovmessig måte, men det er faktisk noen som benekter at det finnes lovmessighet i naturen i det hele tatt, f.eks. benektet den britiske filosofen David Hume dette. Han godtok ikke at Newtons lover er naturlover (filosofi.no).

Nyere forskning innen kjernefysikk har overbevist mange forskere og filosofer om at det ikke finnes naturlover som gjelder for elementærpartikler, dvs. på mikronivået. Noen filosofer har av dette sluttet at det ikke kan finnes naturlover overhodet. En som derimot hevder at det finnes naturlover, vil si at når det gjelder mikronivået har vi ennå ikke oppdaget de lovene som gjelder (filosofi.no).

Kilder:

• https://aynrand.no/kunnskap/epistemologi
• https://aynrand.no/kunnskap/metafysikk/
• https://no.wikipedia.org/wiki/Metafysikk
• https://filosofi.no/metafysikk/
• https://snl.no/metafysikk