Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 2 av 7 artikler om Sansene

Lese tid (240 ord/min): 4 minutter

Hva er synssans?

Synssans, eller visuell sans, er vår evne til å oppfatte og tolke lys og visuelle stimuli gjennom øynene. Den er avgjørende for navigasjon, gjenkjenning av objekter, ansikter og farer, og for å oppleve verden rundt oss.

Synssansen er utvilsomt vår viktigste sans. Omkring 70 prosent av alle stimuli og sanseinntrykk vi oppfatter i løpet av en dag skjer gjennom øyne og synssansen. Øyet vårt har en kamera ­lignende struktur, der pupillen styrer mengden lys som kommer inn i øyet, og linsen fokuserer lyset på netthinnen bakerst i øyet.

synssansen

Hvordan fungerer vår synssans?

Synsprosessen starter når lys kommer inn i øyet, bøyes av hornhinnen, reguleres av pupillen, fokuseres av linsen, og omdannes til elektriske signaler av fotoreseptorene i netthinnen. Disse signalene sendes via den optiske nerven til hjernen, hvor de tolkes som bilder. Prosessen kan beskrives slik:

Hornhinnen og pupill

Hornhinnen (cornea) er den gjennomsiktige, ytre delen av øyet som mottar og bøyer (refrakterer) lys som kommer inn i øyet.

Pupillen er den svarte sirkelen i midten av øyet som regulerer hvor mye lys (fotoner) som kommer inn ved å utvide seg eller trekke seg sammen, mens linsen fokuserer bilde på netthinnen. Linsen er en klar, fleksibel struktur bak pupillen som justerer fokus på lysstråler for å danne et klart bilde på netthinnen.

Netthinnen

Netthinnen (retina) er et lag av lysfølsomme celler (fotoreseptorer) på baksiden av øyet som omdanner lys til elektriske signaler. Netthinnen består av flere lag. Det første laget er gangliceller, mens de neste lagene er bipolar- og horizontalceller. De cellene som responderer direkte på lys (fotoreseptorene) ligger helt bakerst. Lyset må altså passere alle de andre lagene for å komme til fotoreseptorene. Dette er uproblematisk ettersom de fleste av disse lagene er transparente.

Fargesyn og mørkesyn

Netthinnen inneholder over 100 millioner lys følsomme reseptorer – staver – og seks millioner reseptorer som oppfatter rødt, blått og grønt lys – tapper – som til sammen skaper alle de 16,7 millioner farger som vi i dag kjenner til. Øyet kan imidlertid bare oppfatte lys innen bestemte frekvenser.

Våre staver er fotoreseptorer som er svært følsomme for lys og lar oss se i dårlig lys, men de gir ikke fargesyn. Stavene fungerer som et sort/hvitt kamera, og utgjør vårt mørkesyn.

Tapperene er fotoreseptorer som er ansvarlige for fargesyn og detaljer, men krever mer lys for å fungere effektivt.

Begge typene fotoreseptorer inneholder lysabsorberende kjemikalier, fotopigmenter, som i respons til lys produserer et nevralt signal. Dette signalet sendes forover i netthinna, via horizontal- og bipolarcellene, til ganglicellen.

Synssenteret

En optisk nerve overfører de elektriske signalene fra netthinnen til hjernen. Eller rettere sagt til vårt synssenteret (visuell cortex). Et område i hjernen som behandler og tolker visuell informasjon.

Området hvor den optiske nerven forlater øyet kalles optisk disk. I dette området er det ingen fotoreseptorer. Vi kan dermed ikke se med denne delen av øyet som kalles for den blinde flekken.

Begge de optiske nervene kommer ut fra sin optiske disk og krysser hverandre i optic chiasm like foran hypofysen. I optic chiasm gjennomgår noen av aksonene fra de to nervebanene “decussation” som vil si at de bytter sider for å tillate krysset behandling av visuell informasjon. Når noen av aksonene bytter sider så fører det til at den venstre halvdelen av synsfeltet blir oppfattet av høyre hemisfære og motsatt.

Veien videre går til optic tract og de aller fleste nervefibrene i optic tract går videre til lateral geniculate nucleus (LGN) som ligger i thalamus. Cellene i LGN reiser deretter videre til den primære visuelle cortex (V1) som ligger posterior i occipitallappen. Det er i V1 at hjernen starter prosessen med å gjeninnføre bilde fra cellene i retina.

Hvilken funksjon har vår synssans?

Synssansen gir oss muligheten til å navigere trygt gjennom miljøet, unngå hindringer, og forstå romlige relasjoner mellom objekter. Synet gjør det mulig for oss å gjenkjenne ansikter, objekter, og symboler, noe som er viktig for kommunikasjon, læring og sosial interaksjon.

Synet gir oss muligheten til å se detaljer, nyanser i farger, og kontraster, som er avgjørende for oppgaver som lesing, håndverk og mange yrkesaktiviteter. I tillegg hjelper synsansen oss med å oppdage potensielle farer, som bevegelige kjøretøy eller skarpe gjenstander, og gir oss tid til å reagere for å unngå skade.

Forstyrrelser i vår synssans

Nærsynhet (myopi) vil si at man har vanskeligheter med å se fjerne objekter klart. Dette skyldes at lyset fokuseres foran netthinnen.

Langsynhet (hyperopi) vil si at man har vanskeligheter med å se nære objekter klart. Dette skyldes at lyset fokuseres bak netthinnen.

Astigmatisme er et uklart syn som er forårsaket av ujevn krumning av hornhinnen eller linsen. Noe som fører til at lysstråler fokuseres ujevnt på netthinnen.

Aldersrelatert Makuladegenerasjon (AMD) er en tilstand som fører til tap av sentralt syn, ofte forbundet med aldring.

Grønn stær (glaukom) er et økt trykk i øyet som kan skade synsnerven og føre til tap av sidesyn og til slutt totalt synstap hvis det ikke behandles.

Grå stær (katarakt) er uklarheter i linsen som fører til nedsatt syn og kan behandles med kirurgi.

Du leser nå artikkelserien: Sansene

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Sansesystemet (våre 7 sanser)Luktesans (nesa) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Synssans (øyet)
  • Luktesans (nesa)
  • Høresans (øret)
  • Smakssans (tunga)
  • Følesans (huden)
  • Likevektsans (balansesans) og stillingsans
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.