John Stuart Mill (1806 – 1873)


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 18 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


john-stuart-millI 1861 gjør John Stuart Mill seg i skriften Representasjonsstyre til talsmann for demokrati, og at demokrati må bygges på alminnelig stemmerett. Et slikt demokrati er etter Mills mening den ideelle styreform.

Han krever ikke bare også stemmerett for kvinner, men går også inn for sosial, økonomisk og politisk likestilling mellom kvinner og menn.

Forslag om alminnelig stemmerett var den gang ikke bare radikalt. Det ble også møtt med frykt for at massene skulle ta all makt eller at det iallfall ville føre til vanstyre ved at ukyndige og politisk uerfarne arbeidere fikk ansvar for å lede landet.

Mill mente at denne frykten ikke var ubegrunnet. Han koblet derfor sitt forslag sammen med en rekke andre mekanismer som skulle hindre flertallet i å treffe beslutninger som ensidig tjente flertallets interesser.

Blant disse mekanismer var et system med weighted voited, dvs. at ikke alle stemmer skulle tillegges samme vekt, og «representasjonsprinsippet», som vi kjenner fra vår egen valgordning, dvs. at de politiske avgjørelsene ikke treffes direkte av folket selv, men av representanter valgt av folket.

Det som skiller Mill fra tidligere idealister som hadde menneskenes likhet og frihet som sitt mål, ligger i det lille ordet ALLE. For Mill betyr «alle» hvert eneste medlem av menneskearten uten hensyn til opprinnelse eller omstendighet . Bare med unntak av barn, åndsvake, forbrytere og mottakere av fattighjelp. Den tankegang Mill her gir uttrykk for, har gjort det naturlig i demokratiets videre utvikling å koble kravet om politisk demokrati sammen med arbeidet med å oppnå økonomisk demokrati, ettersom politisk uavhengighet synes vanskelig å oppnå uten økonomisk uavhengighet.

Et demokrati står imidlertid overfor to alvorlige farer, innrømmer Mill: For det første at de som velges som folkets representanter ikke har tilstrekkelig intelligens og politisk innsikt. For det andre at flertallet fristes til «klasselovgivning». For å unngå slik klasselovgivning/flertallstyranni, foreslår han en rekke sikringsmekanismer, bl.a. forholdstallsvalg og styre ved valgte representanter.

Det viktigste argumentet for det utvidede demokrati er etter Mills oppfatning at alle borgere dermed blir trukket inn i statens styre og stell og på den måten blir politisk interesserte, noe som etter hvert vil gi dem politisk innsikt og vurderingsevne og forståelse av det felles gode. Denne «skoleringen i offentlig ånd» vil fremme «dyktighet og intelligens» og dermed sikre fremskritt for hele folket og økonomisk vekst.

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Markedsøkonomiens historiske utvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Teorien om komparative fordelerKarl Marx (1818 – 1883) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi