Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

    Denne artikkelen er del 12 av 31 artikler om Bedriftens samfunnsansvar

I 1750 var jordens befolkning 790 millioner mennesker. I 2020 var jordens befolkning økt til hele 7,8 milliarder mennesker. Noe som nesten er en tidobling av jordens befolkning på under 300 år.

Dette skaper press på jordens ressurser og miljøproblemer, selv om trenden nå ser ut til å være snudd, med det resultat at vi får en stadig eldre befolkning som igjen skaper nye utfordringer for økonomien. 

Kraftig befolkningsøkning etter den industrielle revolusjon

Frem til den første industrielle revolusjon økte jordens befolkning svært sakte. For 12 000 år siden anslås det at det levde 4 millioner mennesker på jorden. Dette antallet økte til rundt 200 millioner mennesker i år 1. Tusen år senere (1000 år e.kr) var folketallet økt til rundt 300 millioner mennesker. Frem til 1750 økte folketallet på jorden til rundt 790 millioner mennesker. Noe som er en gjennomsnittlig vekst på rundt 0,1 prosent i året fra år 1 til 1750.

Etter 1750, dvs. etter den første industrielle revolusjonen, fikk vi en sterk vekst i befolkningsutviklingen. Frem til år 1900 hadde vi en årlig befolkningsvekst på rundt 0,5 prosent. Denne veksten økte enda kraftigere i perioden 1900-1960. På slutten av 1960-årene vokste befolkningen på jorden med over to prosent årlig. Deretter har den prosentvise veksten sunket, og i perioden 2015–2020 var den 1,1 prosent årlig.

Den relative veksten er altså blitt vesentlig mindre de siste tiårene, selv om den årlige veksten fortsatt er det dobbelte av hva den var ved inngangen til 1900-tallet. Grafen under viser hvordan jordens befolkningsutvikling har vært de siste 12 000 årene.

Jordens befolkningsutvikling de siste 12000 år
Kilde: Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_befolkning#/media/Fil:Population_curve.svg

Økt levestandard

Årsaken til denne kraftige befolkningsveksten etter den industrielle revolusjonen skyldes ikke den industrielle revolusjonen i seg selv, men konsekvensene den fikk for folk flest. For det første fikk folk flest en bedre levestandard. Noe som gjorde at folk ikke lenger døde av sult. Flere vokste derfor opp enn tidligere, uten at fødelsraten (antall barn per kvinne) gikk ned. Faktisk ble folk oppmuntret til å få flere barn. Noe som raskt økte befolkningen.

Medisinske fremskritt

Dernest ble det gjort store medisinske fremskritt som gjorde at vi nå kunne behandle sykdommer som tidligere medførte en sikker død. Dette reduserte dødeligheten og gjorde at vi begynte å leve stadig lengre.

Økt levealder

I 1950 var gjennomsnittlig levealder i verden 47 år. I 2019 var den gjennomsnittlige levealderen i verden økt til drøye 70 år. Den samme utviklingen har vi sett i Norge. Bare de siste 180 årene har nordmenns gjennomsnittlige levealder økt med 30 år, fra 46,5 år i 1830 til 80 år i 2004. Bare fra 1989 til 2019 økte menns gjennomsnittlige levealder i Norge med 8 år, fra 73 til 81 år, mens kvinnenes gjennomsnittlige levealder økte med 4 år, fra 80 år til 84 år.

 

Kilde: Forventet levealder i Norge 1846 – 2016. Kilde: Human Mortality Database, SSB-tall for 2015-16.

Figuren over viser utviklingen av levealderen i Norge fra 1846 og frem til 2016, sammen med en angivelse av hvilke faktorer som har dratt levealderen opp og ned i denne perioden.

Barn per kvinne og spedbarnsdødelighet

I år 1800 fikk en norsk kvinne i gjennomsnitt 4,5 barn i en tid med sterk økonomisk vekst. Norges befolkning ble derfor mer enn tredoblet i perioden fra 1800 til 1950, til tross for at 870 000 personer utvandret i løpet av disse årene – de fleste til Nord-Amerika.

Ser vi på verden under ett fikk en kvinne i 1950 i gjennomsnitt 5 levendefødte barn, men 14 prosent av dem døde før de var 1 år. Dette tallet har halvert seg de siste 70 årene. I 2019 fikk en kvinne i gjennomsnitt bare 2,5 levendefødte barn, men siden spedbarnsdødeligheten samtidig har sunket til 3,5% og levealderen økt har dette ikke halvert befolkningsveksten, da stadig flere vokser opp enn tidligere og vi lever lengre.

Verdens befolkning har doblet seg på 38 år

Utviklingen over har gjort at verdens befolkning har tredoblet seg på 72 år og doblet seg på 38 år. 

Befolkning250 millioner500 millioner1 milliard2 milliarder4 milliarder8 milliarder
ÅrAD 95016001804192719742024
Antall år til neste dobling6502041234750

Kilde: Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_befolkning

Store geografiske forskjeller

Befolkningen er imidlertid ikke jevnt fordelt over hele jordkloden, da det er store forskjeller fra verdensdel til verdensdel. 3 av 5 bor i Asia, mens 1 av 3 bor enten i Kina eller India. 

Region17501800185019001950199920502150
Afrika13,4%10,9%8,8%8,1%8,8%12,8%19,8%23,7%
Asia63,5%64,9%64,1%57,4%55,6%60,8%59,1%57,1%
Europa20,6%20,8%21,9%24,7%21,7%12,2%7,0%5,3%
Latin-Amerika2,0%2,5%3,0%4,5%6,6%8,5%9,1%9,4%
Nord-Amerika0,3%0,7%2,1%5,0%6,8%5,1%4,4%4,1%
Oseania0,3%0,2%0,2%0,4%0,5%0,5%0,5%0,5%

Kilde: Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_befolkning

Ser vi på den historiske utviklingen og fremskriver utviklingen frem til 2150 er det lett å se at Afrika er den verdensdelen som raskest øker sin andel av jordens befolkning, mens Europas andel er blitt mer enn halvert i løpet av 300 år. Asias andel har holdt seg stabilt rundt 60%, med en svakt nedadgående trend.

Frem til år 2100 vil de afrikanske land sør for Sahara få tre ganger så mange innbyggere. Det estimeres at det vil bo 3 milliarder mennesker sør for Sahara i 2100, mens Nigeria kommer til å bli verdens nest mest befolkede land med en befolkningsøkning på nærmere 800 millioner mennesker. Årsaken til at Afrikas andel av verdensbefolkningen kommer til å øke såpass mye i årene fremover skyldes at fødselsraten i disse landene fortsatt er svært høy, samtidig som spedbarnsdødeligheten har gått ned og levealderen økt.

Skaper økt press på naturressursene

Hadde ikke befolkning i verden blitt 10 doblet de siste 300 årene hadde vi i den vestlige verden ikke kunne fått den økonomiske veksten vi har sett, da økonomien er avhengig av at befolkningen vokser for å sikre en stabil vekst over tid. Problemet i denne sammenheng er at jordkloden ikke blir større og at vi ikke får flere ressurser. Snarere tvert imot. De naturressursene som har gitt oss en kraftig økonomisk vekst de siste 150 årene er de ikke-fornye ressursene. Disse naturressursene får vi ikke får tilbake igjen. De forsvinner derfor i takt med at vi utvinner og forbruker dem.

Hva vil skje med disse ikke-fornybare ressursene hvis alle mennesker i verden ha samme levestandard som en gjennomsnitts norsk familie? Svaret er enkelt. Vi hadde rett og slett ikke hatt nok tilgjengelig naturressurser til å kunne bygge et moderne samfunn til alle disse menneskene, hvor alle har et moderne hus, og en bil, datamaskin, mobil, mikro, vaskemaskin, kjøleskap osv. og hvor alle har muligheten til å kunne reist på ferie med fly hvert år. Og skulle vi klare å skaffe alle naturressursene som kreves for å gi disse menneskene vår vestlige standard, så vil vi uansett ikke klare å gi barna deres den samme standarden. Dette fordi det da ikke vil være flere ikke-fornybare ressurser igjen til dem.

Skal vi løfte alle opp til en “vestlig standard” må vi gjøre dramatiske endringer i måten vi lever våre liv på, hva vi verdsetter og hvordan produserer våre produkter og tjenester. Istedenfor å basere alt på ikke-fornyebare ressurser må fokuset i fremtiden rettes på de fornybare ressursene og vi må bli flinkere til å resirkulere alle de ikke-fornybare ressursene vi forbruker, f.eks. mineralene vi benytter oss av. Dette er ikke bare et samfunnsansvar som myndighetene har det overordnede ansvaret for, men også enhver bedrifts samfunnsansvar og et ansvar vi alle må ta. 

Økt arealutnyttelse

For å skaffe nok mat, vann og husly til den stadig økende befolkningen og naturressurser industrien trenger for å oppnå økonomisk vekst har vi måtte bygge veier, boliger, industrianlegg, gruver, demninger og hogge ned store deler av skogen vi har til rådighet. Dette har endret hele det naturlige øko-systemet vi alle er en del av og redusert naturens evne til å ta opp CO2. Gassen som skaper den globale oppvarmingen vi ser idag.

Dyrene, insektene og plantene forsvinner

Nedhuggingen av skogen og menneskets utnyttelse av naturen reduserer samtidig dyrenes og insektenes sjanser for å overleve, da de er avhengig av å ha et større geografisk område med frisk natur for å kunne overleve. Mens antall mennesker på jorden er blitt 10 doblet de siste 300 årene, ser vi en motsatt trend når det gjelder insektene og dyrerikets mangfold og mengde. Allerede idag er over halvparten av alle verdens dyrearter blitt utryddet og denne trenden ser ut til å fortsette i takt med befolkningsøkningen til menneskeheten. Den samme trenden ser vi når vi ser på antall plantearter i naturen.

Dette endrer ikke bare øko-systemet vårt, men reduserer også menneskets evne til å finne nye medisiner som kan helbrede menneskelige problemer og sykdommer. Dette fordi forskerne svært ofte finner svarene på deres vitenskapelige problemer med å studere forskjellige typer insekter og dyr.

Skaper store miljøproblemer og klimaendringer

Skulle vi gitt alle mennesker på jorden den samme levestandarden som vi har i Norge vil vi ikke bare få problemer med å finne nok mineraler og andre naturressurser til å produsere og drifte dette, men forurensingen vil også bli mangedoblet over natten. Tenk bare på hvor mye utslipp av CO2 det ville blitt hvis vi skulle lage biler til alle verdens mennesker som ble brukt daglig. CO2 utslippet hadde gått i taket og det ville vært helt umulig å holde den globale oppvarmingen under 2 grader i forhold til før den industrielle revolusjon. 

Vi kan dermed konkludere med at det er opplagt at den store befolkningsøkningen vi har sett i verden de siste 200-300 årene har skapt store miljømessige problemer og bidratt til klimaendringene vi ser idag.

Når dette er sagt må det samtidig legges til at de miljømessige problemene ikke bare er avhengig av den globale befolkningsveksten, men også av hvilken kjøpekraft denne befolkningen har. At det er en klar sammenheng mellom et lands BNP (brutto nasjonalprodukt) og hvor mye de forurenser er godt dokumentert. Jo rikere et land er, jo mer forurenser det. Det eneste året verdens klimagassutslipp har gått ned de siste 30 årene, var i finanskrisen i 2008.

Noen vil hevde at det er mulig å separere størrelsen på økonomien og belastningen på miljøet, en såkalt dekobling. Dette kan gjøres ved å for eksempel bytte ut fossilbiler med el-biler, og å bruke vind, vann eller solkraft i stedet for kull på strømnettet. Dette er gode tiltak, men ingen produksjonsformer kommer uten miljøbelastning. Elektrifiseringen av samfunnet krever f.eks.  store mengder mineraler som kobber, og produksjonen av disse er en byrde på miljøet og menneskene rundt. Vi har derfor ingen god løsning på hvordan vi skal håndtere denne “naturkrisen” ennå.

Løsningen er ikke å bare bytte ut eller effektivisere forbruket, vi må også redusere det. Dette er et samfunnsansvar alle bedrifter og individer må ta. Når dette er sagt, må det samtidig legges til at flere studier viser at økt materiell rikdom (i overutviklede land) ikke øker livskvaliteten. Å redusere vårt jag etter materielle rikdom kan derfor kanskje gjøre oss mer lykkelig i fremtiden.

Malthus sin befolkningsteori

Noen mener problemet idag ikke er at jorden er overbefolket, men underbefolket. Hvor mange mennesker som jorden tåler uten å kollapse er stilt mange ganger. Den første befolkningsteorien som fikk oppmerksomhet var befolkningstorien til Thomas Malthus som han presenterte i «An Essay on the Principle of Population» (1798). Befolkningsteorien hans kan oppsummeres slik:

  • Befolkningens størrelse utvikler seg som en geometrisk rekke – Dvs. 1, 2, 4, 8, 16, 32, 64 osv.
  • Matproduksjonen følger en artimetisk rekke – Dvs. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 osv.

Resultat:
Befolkningen øker raskere enn matproduksjonen. Man blr derfor ikke gi noen form for fattighelp, da dette bare gjør det vanskeligere for dem å overleve i fremtiden.

Malthus påpekte følgende faktorer som kunne regulere befolkningsraten:

1. Positive hindring: sult, pest, krig osv.

2. Negative/preventive hindring: seksuell avholdenhet og senere giftemål.

Heldigvis kom den industrielle revolusjonen som også revolusjonerte jordbruket slik at vi fikk et mer effektivt jordbruk som var istand til å produsere mere mat enn tidligere. Malthus sine dystre fremtidsutsikter hvor han spådde en verden med overbefolkning og hungersnød har derfor så langt ikke slått til, selv om antall personer under fattigdomsgrensen idag er stadig økende.

Bærekraftig utvikling

For å avgjøre hvor mange mennesker jorden har kapasitet til å huske uten å ødelegge øko-systemet vi alle er avhengig av vi vurdere jordens bæreevne, dvs. jordens evne til å oppretthold en bærekraftig utvikling, for å avgjøre hvor grensen går, og om befolkningsveksten vil stoppe før denne grensen blir nådd.

Befolkningsøkningen stagnerer idag

Selv om befolkningsveksten legger stadig mer press på Jordas ressurser, er antall mennesker i verden faktisk i ferd med å stagnere etter toppåret i 1963, da den årlige veksten var 2.2%. Veksten er imidlertid fortsatt høy i sør for Sahara (Afrika). Det jobbes imidlertid hardt her for å redusere fattigdommen gjennom å øke kvinners utdannelse og få flere i jobb, samtidig som de får bedre tilgang til og opplæring i bruk av prevensjon.

Det forventes av verdens befolkning vil nå en topp på 11 milliarder mennesker før antall mennesker begynner å falle.

Befolkningsvekst i verden
Kilde: Wikipedia – https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_befolkning

For å opprettholde en stabil befolkningsmengde må hver kvinne få mer enn 2 barn. På grunn av sykdom, krig, naturkatastrofer og kvinner som ikke får barn må det globale snittet være minst 2,1 barn per kvinne for at befolkningstallet skal holde seg stabilt.

Fertiliteten til kvinner og menns sædkvalitet går idag ned. I land som Japan, Spania, Italia, Thailand, Portugal, Sør-Korea og polen er allerede fertiliteten ned mot 1 barn per kvinne. Hvis det fortsetter vil Japans befolkning bli halvert fra 120 millioner idag til 60 millioner mennesker på bare 50 år, forutsatt at levealderen ikke fortsetter å stige (noe den kommer til å gjøre). 

Det er imidlertid ikke bare Japan som opplever en negativ befolkningsvekst idag. Flere land i Sentral-Europa, Øst-Europa og Asia har idag en negativ vekst på grunn av lave fødselstall. Over 20 land, deriblant Japan, Spania, Italia, Thailand, Portugal, Sør-Korea og Polen, kommer til å få halvert antall innbyggere. Kinas folketall er anslått å falle fra dagens 1,4 milliarder til 730 millioner om 80 år. Faktisk viser studier at hele 183 av 195 land ikke vil klare å opprettholde dagens befolkningsnivå ved slutten av dette århundre. 

I Norge i dag får gjennomsnittskvinnen 1,6 barn, og befolkningsveksten i landet skyldes innvandring, ikke fødselsoverskudd.

Antall barn under fem år, vil falle med over 40 prosent fra 681 millioner i 2017 til 401 millioner i 2100, og en fjerdedel av jordas befolkning vil være over 65 år gamle.

Disse anslagene er godt nytt for miljøet siden dette skaper mindre press på matproduksjonen og naturressursene, samtidig som CO2 utslippet reduseres, men skaper samtidig store negative konsekvenser for økonomien ved at arbeidsstyrken blir redusert og at landet får en stadig eldre befolkning.

Årsaken til at jordens befolkning kommer til å synke i fremtiden skyldes at folks levestandard øker (fattigdommen reduseres), og at kvinnene får tilgang til mer utdannelse og muligheten til å jobbe. Utdanning gjør at kvinnene skjønner at de kan gjøre mye mer enn bare å få barn. Enklere tilgang til prevensjon har i denne sammenheng også mye å si.

Selv om dette er trenden kan denne utviklingen raskt endres hvis det plutselig igjen blir populært å få en storfamilie igjen på bekostning flere materielle goder. Hvilken vei befolkningsutviklingen vil ta de neste tiårene gjenstår å se og er avhengig av mange forhold.

Kilder:

  • Wikipedia. Hentet 30.09.2020: https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_befolkning
  • SSB. Hentet 30.09.2020: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/dode
  • SSB. Hentet 30.09.2020: https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/oa_200506/folkfram05.pdf
  • NRK. Hentet 30.09.2020: https://www.nrk.no/urix/ny-studie_-jordas-befolkning-vil-skrumpe-inn-1.15090283
  • Forskning.no. Hentet 02.10.2020: https://forskning.no/demografi-klima-partner/en-misforstaelse-at-verdens-befolkning-oker-stadig-raskere/1260930
Du leser nå artikkelserien: Bedriftens samfunnsansvar

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Bærekraftig utviklingMiljøproblemene skaper økt fattigdom og økte forskjeller >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Bedriftens samfunnsansvar (CSR)
  • Samfunnsansvar i et historisk perspektiv
  • Samfunnsansvar som forretningsstrategi
  • Miljøproblemer
  • Avfall – et miljøproblem eller en mulighet?
  • Plastikk i natur og hav : Omfang, konsekvenser og tiltak
  • Klimaendringer
  • Global oppvarming (drivhuseffekt)
  • Konsekvensene av global oppvarming
  • Tiltak mot global oppvarming
  • Bærekraftig utvikling
  • Jordens befolkning skaper miljøproblemer
  • Miljøproblemene skaper økt fattigdom og økte forskjeller
  • Fattigdom og fattigdomsbekjempelse
  • Bedriftens samfunnsansvar i fattigdomsbekjempelse
  • Den tredelte bunnlinjen – people, planet, profit
  • ØKO-modellen (ECO-modell)
  • Økonomi
  • Økologi
  • Sammenhengen mellom økonomi og økologi
  • Økologi – fremtidens konkurransefortrinn
  • Hvilke virksomheter passer ØKO-modellen for?
  • Forutsetninger for å lykkes med et økologisk produkt
  • ØKO-modellen som et strategisk beslutningsverktøy
  • Hvordan et økologisk produkt kan skape konkurransefortrinn
  • 10 krav for å oppnå god økologi = god økonomi
  • Økologisk merking
  • ØKO-modellen krever en lærende organisasjon
  • ØKO-modellens opplæring og belønningssystem
  • ØKO-modellens arbeidsmodell
  • Slik blir en tjenestebedrift en miljøvennlig bedrift