Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

    Denne artikkelen er del 13 av 15 artikler om Nasjonalregnskapet

Utenriksregnskapet omfatter alle real- og finanstransaksjoner mellom Norge og utlandet, og består av to del-regnskaper:

   Driftsregnskapet
+ Kapitalregnskapet
= Utenriksregnskapet

Sammenhengen mellom utenriksregnskapet og del-regnskapene kan også illustreres slik:

Kapitalregnskapet:

I kapitalregnskapet samles:

alle poster som utgjør kjøp og salg av finansstørrelser.

Transaksjonene som registreres i kapitalregnskapet, omfatter bl.a. opptak av lån og avdrag på lån i utlandet, kjøp og salg av aksjer i utenlandske bedrifter, kjøp og salg av utenlandske obligasjoner fra nordmenn og kjøp og salg av norske obligasjoner fra utlendinger.

Hvis handelen med utlandet gir oss valutaoverskudd, må vi skaffe valuta for å dekke underskuddet, f.eks. ved å låne penger.


Driftsregnskapet:

Driftsregnskapet består av to deler:

  1. Handelsbalansen (vare- og tjenestebalansen) (H)
  2. Rente- og stønadsbalansen (R + V)

Ved å summere handelsbalansen og rente- og stønadsbalansen finner vi driftsregnskapet. Er denne summen positiv har vi et overskudd i driftsregnskapet. Når vi har et positivt driftsregnskap sier vi ofte at vi har et «overskudd i utenriksøkonomien».

   Handelsbalansen (Eksport – import)
+ Rente- og stønadsbalansen (nettofinansinntekter + nettostønader)
= Driftsregnskapet (D)

Utviklingen i driftsbalansen fanger opp endringene i Norges gjeldsforhold til utlandet. Hvis D > 0 går landets økonomi med overskudd. Er D < 0 Går vi med underskudd. Dvs. at vi øker vår utenlandsgjeld.

Handelsbalansen (H)

Handelsbalansen blir også kalt for vare- og tjenestebalansen, og er den viktigste delen i driftsregnskapet. Handelsbalansen viser:

landets eksport og import

Et overskudd i handelsbalansen betyr at landet har et eksportoverskudd, mens et underskudd innebærer et importoverskudd.

   Eksport                             A
– Import                               B
= Handelsbalansen             H

Resultatet i driftsregnskapet

Underskudd på driftsregnskapet betyr at vi har større valutautgifter enn valutainntekter. Det betyr at vi enten må låne penger i utlandet eller bruke våre fordringer. F.eks. selge aksjer vi har i utenlandske selskaper eller redusere bankinnskudd i utlandet.

Overskudd på driftsregnskapet betyr at vi har større valutainntekter enn valutautgifter. Valutaoverskuddet kan f.eks. brukes til å betale avdrag på lån i utlandet, kjøpe utenlandske aksjer og verdipapirer, eller øke innskuddene i utenlandske banker.

Det betyr at vi kan sette opp følgende formel: 

Underskudd i driftsregnskapet:

            Valutautgifter                >          Valutainntekter

Overskudd i driftsregnskapet:

               Valutautgifter               <          Valutainntekter

Når vi har overskudd i driftsregnskapet får vi en kapitaleksport som øker vår nettofinansinntekt, enten ved at nettogjelden blir redusert eller ved at fordringene ovenfor utlandet øker. Det er imidlertid ikke noe mål på lang sikt å ha et overskudd i utenriksøkonomien. Dette fordi et langvarig overskudd på driftsregnskapet ikke kan tolkes som noe annet som en gave til utlendingene, og hvorfor skulle vi ønske noe sånt ? Det er importen vi lever av. Ingen nasjon kan leve av å eksportere sin produksjon. Driftsregnskapets langsiktige mål bør derfor være å gå i null.

Langsiktig mål                            Driftsregnskapet       = 0

Det er heller ingen fare å opperere med underskudd i driftsbalansen i noe tid. Norge hadde f.eks. ikke hatt så høy levestandard i dag, hvis vi i etterkrigstiden hadde ført en politikk hvor hovedmålet var balanse i utenriksøkonomien til en hver tid. I lengre tid på 1970 – tallet var Norge blandt de landene som hadde størst underskudd på driftsbalansen i verden. Noe som skyldes at vi investerte store beløp i nordsjøen.

Skal man ta opp utenlandslån og operere med underskudd i driftsregnskapet, er det en forutsetning at utenlandslånene man tar opp blir investert i lønnsomme investeringsobjekter. Utenlandslån for å finansiere rent forbruk er uheldig for økonomien.

Importoverskudd

Importoverskudd får vi når importutgiftene er større enn eksportinntektene, eller sagt på en annen måte:

(Forbruk + Bruttorealinvestering)                >          Bruttonasjonalprodukt.
(C+ J)                                                              >           E

Årsaken til at et land har et importoverskudd kan være mange, og ikke alle grunnene trenger å være dårlige tegn. De vanligste årsakene til at man får et importoverskudd er:

  1. Landet har sterk forbruksvekst, enten i privat og/eller i offentlig sektor.
  2. Landet har svak produksjonsvekst og klarer ikke å utnytte sin produksjonskapasitet.
  3. Sterk vekst i bruttorealinvesteringer enten i privat og/eller i offentlig sektor.
Du leser nå artikkelserien: Nasjonalregnskapet

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Faktorinntekt (R*) og driftsresultatØkonomisk vekstteori >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Introduksjon til nasjonalregnskapet
  • Nasjonalregnskapets formål og nøkkeltall
  • Kritikk mot nasjonalproduktberegningene
  • Forskjellen mellom bedriftsregnskap og nasjonalregnskap
  • Realkapital og realinvisteringer
  • Finanskapital og finansinvesteringer
  • Verdiskapning i et samfunn
  • Anvendelse av varer og tjenester (real ligningen)
  • Generalbudsjettligningen i en åpen økonomi
  • Opptjening og bruk av samfunnets inntekt – lukket økonomi
  • Opptjening og bruk av samfunnets inntekt – åpen økonomi
  • Faktorinntekt (R*) og driftsresultat
  • Utenriksøkonomi og utenriksregnskapet
  • Økonomisk vekstteori
  • Landets konkurranseevne