Beredskapsteorien er sammensatt av ideer fra flere bidragsytere over tid, uten at en person er kreditert for dens utvikling. Det fylte tomrommene i Max Webers byråkrati og Frederick Taylors vitenskapelige ledelsesteorier fra slutten av 1960-tallet. Weber og Taylor diskuterte ikke hvordan interne og eksterne krefter påvirker ledelsesbeslutninger og deres lederegenskaper. Beredskapsteorien fyller også hullene i systemteori.
Hovedforskjellen mellom systemteori og beredskapsteori er at systemteorien fokuserer på den interne dynamikken i en organisasjons struktur og atferd, mens beredskapsteorien fokuserer på de eksterne faktorene i organisasjonens atferd og struktur.
Beredskapsteorien til Fredlers ligner Paul Hersey og Ken Blanchards situasjonsteori, bortsett fra at den tar et bredere syn på ved å inkludere lederegenskaper og situasjonsvariabler.
Beredskapsteori er en organisasjonsteori som sier all ledelse er situasjonsbestemt. Det som fungerte en gang i en bestemt situasjon trenger ikke nødvendigvis å fungere i en annen situasjon. Sannsynligvis vil løsningen ikke fungere, da situasjonen ikke er den samme.
Forskjellige situasjoner krever forskjellige lederstiler er teoriens budskap. Før vi kan velge hvilken lederstil vi skal bruke for å håndtere en situasjon må vi starte med å gjennomføre en holistisk situasjonsanalyse for å avgjøre hvilken lederstil vi bør bruke.
Beredskapsteorien om ledelse mener at en leders suksess er avhengig av variabler som arbeidsstyrken, lederstil, oppgavestruktur, den oppfattede kraften til lederen og bedriftskulturen.
Fiedlers (1993) mener at det er to hovedfaktorer som bidrar til effektiv ledelse:
- lederens personlighet.
- i hvilken grad situasjonen gir lederen makt, kontroll og innflytelse over situasjonen.
I følge Fiedler kan en leder være enten:
- oppgavemotiverte – Oppgaveorienterte ledere er fokusert på å fullføre jobben og har en tendens til å være eneveldig.
- relasjonsmotiverte – Relasjonsorienterte ledere setter folk først og ansette kreativitet og teamarbeid for å fullføre et prosjekt.
Hvilken lederstil vi bør velge avgjøres gjennom en teknikk Fielder utviklet og som han kalte “Least Preferred kollega” (LPC) eller den minst foretrukne medarbeideren på norsk. Testen består av 16-22 gjenstander de skal rangere på en skala fra ett til åtte ettersom de tenker på en medarbeider de hadde vanskeligst for å jobbe med. En høy score indikerer at testtakeren er relasjonell i stil, og en lav score indikerer at testtakeren er mer oppgaveorientert i stil.
Gareth Morgan oppsummerte de viktigste ideene til beredskap i sin bok Images of Organization:
- Organisasjoner er åpne systemer som trenger nøye styring for å tilfredsstille og balansere interne behov og tilpasse seg miljøforholdene.
- Det er ikke en beste måte å organisere på. Den riktige formen avhenger av typen oppgave eller miljø man har å gjøre med. Ledelsen må fremfor alt være opptatt av å oppnå justeringer og gode pasninger
- Ulike typer eller spesifikasjoner av organisasjoner er nødvendig i forskjellige typer miljøer
