Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 4 av 9 artikler om Databasedesign

    Denne artikkelen er del 2 av 8 artikler om Utvalgsplan

    Denne artikkelen er del 14 av 17 artikler om Metode

Lese tid (240 ord/min): 9 minutter

Hva er en enhet?

Enhet og enitet er to begreper som betyr det samme, og kan definere som:

“Det som eksisterer”

Selve begrepet entitet kommer fra det latinske ordet ens som betyr «det som er», som igjen er avledet av esse, som betyr «være». I filosofien brukes begrepet entitet om “noe” som har en eksistens.

Som det går frem av definisjonen kan en enhet være hva som helst. Begrepet omfatter både døde og levende ting. Eksempler på entiteter er et menneske, stat, gjenstand og tanke. En antakelse kan også være en entitet, og en entitet kan være sammensatt av subjekter som selv er entiteter. Det eneste kravet som stilles er at tingen eksisterer. Hva som eksisterer kan imidlertid diskuteres. Det er imidlertid her vanlig å ta utgangspunkt i Platon og Aristoteles idelære.

Utvalgsenhet

Istedenfor å studere alle enhetene som inngår i et teoretisk univers, f.eks. alle menneskene i Norge, benytter vi oss av et mindre utvalg respondenter når vi gjennomfører et forskningsprosjekt. Vi kan dermed si at et utvalg er en beskriver hvem vi har valgt ut som representanter for resten av universet vi ønsker å studere i et studie eller undersøkelse.

Begrepet utvalgsenhet kan defineres som:

“De eller det vi skal studere, intervjue eller observere”

Enhetsnivåer (hoved- og underenheter)

Innen samfunnsvitenskapen skiller vi mellom ulike enhetsnivåer. Vi skiller her mellom:

  1. Hovedenhet – den generelle enheten vi studerer, f.eks. Norge eller Personer
  2. Underenhet – undergrupper av hovedenheten. F.eks. er fylkene underenheter av hovedenheten Norge, mens kommunene er underenheten av fylkene.

Enhetstypen “PERSON” er en generell hovedenhet som befinner seg på et relativt høyt abstrasjonsnivå. Enhetsattributtene “KVINNE” og “MENN” er mer presist ved at disse attributtene viser til vårt “kjønn” som ligger på et lavere abstrasjonsnivå – bare halvparten av jordens befolkning faller inn under en av disse to enhetstypene.

Et annet eksempel er landet “Norge” som kan deles inn  i følgende underenheter; fylker, kommuner og poststeder.

Resultatet blir:

  • Jo høyere abstrasjonsnivå, jo mer generell og fleksibel blir også enheten i informasjonmodellen
  • Jo lavere ned i hierakiet vi kommer jo mer spesifikke blir også dataene vi får

Det er i denne sammenheng å merke seg at en underenhet alltid vil “arve” egenskapene til hovedenheten, men underenheten kan også ha egne egenskaper.

Entitetforekomst, entitetstype og enhetsklasse

En ehetsforekomst er “noe” vi ønsker å samle inn, lagre eller formidle informasjon om. F.eks. en bestemt person, en spesifikk bil eller en verdi. En enhetsforekomst er “et konkret eksempel” på en entity i datamodellen. F.eks. en person, en bil, et regnskapbilag eller en verdi.

En entitetstype er alle likeartede forekomster av en enhet, f.eks. utgjør alle kvinner eller menn entitetstypene “menn” og “kvinner”.

Alle enitetforekomster som er av en bestemt entitetstype utgjør en entitetsklasse. Sammenhengen mellom disse tre begrepene kan illustreres slik:

enhet

Har vi en svært stor og generell entityklasse, kan entityklassen deles opp i mindre enhetsklasser med distinkte kjennetegn som gjør det mulig å identifisere hvilken sub-klasse en entityforekomst tilhører.

Entitetattributter og entitetverdier

En entitet kan ha en rekke egenskaper som vi kalle entitetattributter eller variabler. En person kan f.eks. beskrives ved hjelp demografiske attributter (variabler) som f.eks. kjønn, alder, høyde, vekt, inntekt, utdanning, sivilstatus og bosted.

En attributt = en variabel

En entitetsattributt (variabel) er med andre ord:

  • En egenskap ved en entitetstype
  • Fellestrekk for alle entitetene

Enitetetsattributtene måler vi i ulike verdier. Vi skal ikke komme nærmere inn på dette her, da vi vil gå grundig igjennom begrepene i artikkelen variabel og verdi.

Undersøkelsesenheter

I et samfunn eller i et marked vil det alltid finnes en menge enheter som kan være aktuelle for forskningsprosjektet vi planlegger å gjennomføre, men det vil sjelden være hensiktsmessig eller mulig å ta med alle i prosjektet.

Undersøkelsesenhetene er:

de enhetene vi velger å ta med i forskningsprosjektet.

Disse undersøkelsesenhetene er de vi tror vil være mest interessante for problemstillingen vi prøver å belyse eller finne løsningen på. Dette kan være enkeltindivider, grupper, organisasjoner eller bedrifter.

I studier på et høyere nivå opererer vi gjerne med enheter som representerer summen av individuelle handlinger eller kollektive beslutninger (f.eks. kartlegging av markedsforhold eller maktforhold). Her vil undersøkelsesenhet være et lokalsamfunn, en bransje, en nasjonalstat eller verdenssamfunnet (Halvorsen – 93). Siden det finnes mange forskjellige nivåer vi kan velge å studere et fenomen på, ligger utfordringen her å bestemme seg for det mest hensiktsmessige nivået i forhold til problemstillingen.

Er målet å studere lønnsforskjellen mellom to bransjer, f.eks. databransjen og oljeindustrien, vil hovedenhetene være databransjen og oljeindustrien. Men siden det ikke er mulig å studere disse enhetene direkte, må vi bryte hovedenhetene ned i underenheter.

Første steg vil være å bryte hovedenhetene (bransjene) i ned i ulike bedrifter som tilhører disse to bransjene. For å få et mest mulig nyansert og riktig bilde av lønnsforskjellene, er det imidlertid ikke nok å spørre tilfeldig utvalgte personer i de uttrukne bedriftene hva de tjener. Sammenligner vi lønnen til ingeniørene i oljeindustrien med lønnen til kantinepersonellet i databransjen, vil vi få et skjevt og upålitelig bilde av forskjellene. Ikke bare varierer lønnen med hvilken avdeling personene arbeider i, men lønnen varierer også etter hvilken stilling man har. Dvs. hvilken rolle og funksjon hver enkelt har i organisasjonen. Det er opplagt at adm.dir tjener mer en intern budet.

For å få en gyldig undersøkelse må vi derfor bryte bedriften ned i mindre underenheter, f.eks. divisjoner, avdelinger og stillinger. Når vi har kommet frem til de underenheter vi trenger for å få sammenlignbare variabler og verdier, er det mulig å sammenligne lønnsnivået i de ulike nivåer i organisasjonene. Vi kan f.eks. sammenligne hvor mye en lagerarbeider i databransjen gjennomsnittlig tjener, sammenlignet med en lagerarbeider i oljeindustrien. Ved å kartlegge lønnsnivåene for de ulike stillingene i bransjene, er det mulig å sammenligne lønningene til to sammenlignbare stillinger. F.eks. hvor mye en daglig leder i oljeindustrien tjener sammenlignet med en daglig leder i databransjen.

Dette kan illustreres slik:

enhet2.gif (12421 bytes)

Nesten like viktig som å beskrive hvilke enheter som skal inkluderes i undersøkelsen, er å beskrive hvilke som skal ekskluderes. Dvs. hvilke som faller utenfor undersøkelsen.

Skal vi f.eks. gjennomføre en profilundersøkelse blant Mercedes – eiere, må vi først avgjøre om det er snakk om alle typer Mercedes biler eller ikke. Vi kan her skille mellom sportsbiler, personbiler, stasjonsvogner, varebiler lastebiler og busser.

Dessuten må vi ta stilling til om vi ønsker å generalisere resultatene til å gjelde hele landet, eller om vi bare er interessert i regioner. Mercedesforhandlere i Oslo er f.eks. bare interessert i sitt eget område.

Skal vi skille mellom formålet med bilen, dvs. skille mellom yrkes biler og privatbiler? Mange bruker firmabilen privat, mens andre bruker privatbilen i jobben. Skal vi skille mellom private eiere og firmabiler? Spørsmålene er mange, men de må alle besvares for at det skal være mulig å trekke et riktig utvalg uten store skjevheter.

Har man lagt mye arbeid ned i å formulere en klar problemstillingen er det ofte relativt enkelt å definere populasjonen.

Krav til utvalget

I teorien kan en utvalgsenhet være hva som helst, men skal vi kunne bruke enheten i en undersøkelse er det en forutsetning at utvalgsenheten er:

  • Identifiserbar – er det ikke mulig å identifisere enhetene vi ønsker å studere kan vi ikke bruke disse enhetene som utvalgsenheter. F.eks. er det vanskelig å bruke “homoseksuelle” som målgruppen for et studie, da det er ulovlig å stille folk spørsmålet om de er homoseksuelle eller ikke.
  • Undersøkbare – det må også være mulig å undersøke, dvs. studere, enhetene
  • Helst kvantifiserbare

Det hjelper lite å ha som mål å undersøke et fenomen, hvis det i praksis nærmest er umulig å identifisere og finne fenomenet man ønsker å studere. Tenk derfor også på hvordan du skal få tak i de undersøkelseenhetene du ønsker å studere.

Eksempler på ulike undersøkebare enheter er privatpersoner, familier, husstander, bedrifter, institusjoner, byer, kommuner, fylker og land.

Enhetsregler

For å avgjøre om en enhet faller innenfor eller utenfor forskningsprosjektets populasjon, utvalgsramme, en enhetskategori eller en enhetstype, setter vi opp ulike regler som observasjonen/enheten må oppfylle. Eksempler på slike regler er:

  • En person må kan bare være ansatt i ett firma
  • En person må være ansatt i et firma
  • En person må ha norsk statsborgerskap
  • En person må være ansatt i firmaet de siste fem årene.

Reglene vi setter opp er gjerne basert på naturlover, matematiske regler, lovregler, sedvane, sosiale regler, demografi, psykografi, forretningsregler, praksis, kjøpsplaner, segmenteringskriterier e.l. forhold. Reglene som legges til grunn kan i prinsippet være hva som helst, men det er viktig at de gjenspeiler de reglene som gjelder i virkeligheten.

Hvilke aktører i kjøpegruppen skal betraktes som undersøkelseenhet?

Ønsker vi å studere kundene eller hvordan beslutninger tas holder det ikke å bare komme frem til hvilket marked og segmenter vi skal inkludere og ekskludere fra undersøkelsen. Ofte må vi også tenke gjennom og bestemme oss for hvilke av aktørene i “kjøpegruppen”, også kalt “buying center“, som skal betraktes som undersøkelseenheter. Her skiller vi mellom:

“port voktere”

De eller den som har kontroll med informasjonene fra leverandørene til påvirkere, brukerne, besluttere og kjøperne. De eller den som har kontroll med informasjonene fra leverandørene til påvirkerne, brukerne, beslutterne og kjøperne.

“påvirkere”

Dette er personer som har innflytelse selv om de ikke er direkte involvert i innkjøpet. Påvirkere kan være medarbeidere som utarbeider spesifikasjoner eller som har betydning i kraft av sin kompetanse eller stilling. Dette er personer som har innflytelse selv om de ikke er direkte involvert i innkjøpet. Påvirkere kan være medarbeidere som utarbeider spesifikasjoner eller som har betydning i kraft av sin kompetanse eller stilling.

“brukere”

Dette er de som bruker selve produktet eller tjenesten. Dette er de som bruker selve produktet eller tjenesten.

“besluttere”

De eller den som treffer den endelige beslutningen om kjøp De eller den som treffer den endelige beslutningen om kjøp

“kjøpere”

De personene som foretar selve innkjøpet (innkjøpsavdelingen) De personene som foretar selve innkjøpet (innkjøpsavdelingen)

Kjøpegruppeteorien til Blom, Framnes og Thjømøe (1987) forteller oss at de færreste kjøpbeslutninger vil bli fattet på et 100% selvstendig grunnlag. Det vil alltid være andre personer som inngår og påvirker kjøpsbeslutningen. Noen er portvoker, andre påvirker, brukere, beslutter eller kjøper. En person kan selvfølgelig inneha flere roller samtidig, men vil sjelden inneha alle. Dessuten vil vår rolle i kjøpegruppen variere fra beslutning til beslutning. I enkelte sammenhenger er vi brukere eller beslutter, i andre er vi påvirker eller kjøpere. Før vi kan bestemmer oss for hvem som skal være forskningsprosjektets undersøkelses-enheter, må vi derfor tenke igjennom hvilke av aktørene i kjøpegruppen vi ønsker å studere. Skal utvalgenhetene skal være “beslutningstakerne” eller “brukerne” ? Det hjelper lite å kartlegge hva kjøperne (beslutningstakerne), mener om det nye produktet, hvis brukerne har sterke motforestillinger. Skal man selge kattemat, er det selvfølgelig viktig å vite hvilke valgkriterier kjøperne legger vekt på, deres kjøpatferd o.l., men dette hjelper lite hvis katten (brukeren) ikke liker den nye maten. Liker ikke katten den nye maten, har det lite å si hva eieren (kjøperen) mener om kattematen. Kattematen blir kun kjøpt en gang, uansett hva katteieren måtte mene om maten. Spesielt er valg av de rette undersøkelseenhetene vanskelig når vi ønsker å studere kjøpatferd på bedriftsvarmarkedet. Dette fordi aktørene i beslutningsprosessen er langt flere, og bilde langt mer uoversiktlig.

Du leser nå artikkelserien: Databasedesign

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Databasebygging ved hjelp av Enity – Relationship – informasjonsmodellenRelasjoner og kardinaliteter i ER-modellen >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Database
  • Hva er databasedesign, og hvordan gå frem for å lage en database?
  • Databasebygging ved hjelp av Enity – Relationship – informasjonsmodellen
  • Enhet (entitet) / Utvalgsenhet
  • Relasjoner og kardinaliteter i ER-modellen
  • Entity-relationship diagram (ER-diagram)
  • Noen designprinsipper ved datamodellering (ER-modellen)
  • Indekseringsspråk (i-språk)
  • Normalisering
  • Du leser nå artikkelserien: Utvalgsplan

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Utvalg og utvalgsplanUtvalgsstørrelse >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Utvalg og utvalgsplan
  • Enhet (entitet) / Utvalgsenhet
  • Utvalgsstørrelse
  • Utvalgmetode
  • Representativt utvalg
  • Sannsynlighetsutvalg
  • Ikke-sannsynelighetsutvalg
  • Kjøp av adresser
  • Du leser nå artikkelserien: Metode

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Data og datatyperVariabel, verdi og målenivå >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Metode
  • Samfunnsvitenskapelig metode
  • Metodetriangulering
  • Descartles metoderegler
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Induktiv og deduktiv studier
  • Teori
  • Begrep, term og definisjon
  • Hypotese og hypotesetesting
  • Modell
  • Data og datatyper
  • Enhet (entitet) / Utvalgsenhet
  • Variabel, verdi og målenivå
  • Datainnsamlingsmetoder
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Etiske retningslinjer for forskning
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.