Innholdsfortegnelse
Hva er en sirkulær forretningsmodell?
En sirkulær forretningsmodell er en modell som viser hvordan virksomheten har tenk å tjene penger på sin forretningside gjennom å følge prinsippene for en sirkulær økonomi.
I motsetning til forretningsideen som forklarer HVA virksomheten gjør for å skape kundeverdier, beskriver forretningsmodellen HVORDAN virksomheten tjener penger på disse kundeverdiene gjennom å dekke identifiserte kundebehov til en definert målgruppe. Forretningsmodellen er på mange måter en forenkling og konseptualisering av hvordan virksomheten fungerer i virkeligheten.
Stort behov for sirkulære forretningsmodeller
USA, EU og Norge har som uttalt målsetning at disse økonomiene skal gå over fra å være en lineær økonomi til å bli en mer sirkulær økonomi innen 2050. Siden 2019 har vi derfor fått en rekke nye lover og reguleringer som gjør det vanskeligere og dyrere å fortsette å praktisere lineære forretningsmodeller. Rammeverket for EU`s nye Green Deal er her pådriveren for denne satsningen i EU-sonen.
For at det skal være mulig for dagens virksomheter å oppnå lønnsom drift i fremtiden må de raskest mulig begynne å gjøre om sine forretningsmodeller til å bli mer sirkulære. Gjør næringslivet ikke det vil forretningsmodellen de følger gjøre at de går konkurs over tid. Spørsmålet er ikke lenger om vi trenger sirkulære forretningsmodeller eller om virksomheten bør legge om til en mer sirkulær forretningsmodell. Spørsmålet er i dag: – Hvilken sirkulær forretningsmodell bør virksomheten satse på?
Hva må en sirkulær forretningsmodell inneholde?
I følge BUSINESS MODEL CANVAS består en forretningsmodell av 9 del-komponenter som må passe sammen for at en virksomhet skal kunne tjene penger på sitt verditilbud. Disse 9 del-komponentene som en sirkulær forretningsmodell må inneholde er:
- Verditilbud – hva tilbyr virksomheten? Produktet må designes slik at naturressursene som finnes i produktet holdes i økonomien så lenge som mulig gjennom ombruk, gjenbruk, deling, vedlikehold, reparasjoner, oppgraderinger og resirkulasjon av materialet består av. Når materialene ikke kan resirkuleres henter vi ut energien som finnes latent i materialet gjennom energigjenvinning.
- Kundesegment – hvem er kunden (målgruppen)?
- Kunderelasjon – Hvordan forholder virksomheten seg til kundene?
- Distribusjonskanaler – Hvordan selges og distribueres verditilbudet til kundene?
- Nøkkelaktiviteter – Hvilke aktiviteter er nødvendig for å produsere, selge og distribuere verditilbudet? I en sirkulær økonomi er vi opptatt av hva virksomheten gjør for å unngå at avfall oppstår, og hva virksomheten gjør for å sørge for at ingen farlige stoffer slippes ut i luft, vann og jordsmonn.
- Nøkkelressurser – Hvilke ressurser trenger virksomheten for å kunne tilby kundene dette verditilbudet? I en sirkulær økonomi er vi opptatt av å produsere mer med bruk av mindre ressurser. Naturressursene vi benytter bør fortrinnsvis være fornybare ressurser og i minst mulig grad ikke-fornybare. De ikke-fornybare ressursene vi trenger bør være resirkulerte materialer og ikke jomfruelige naturressurser. Energien vi trenger for å produsere produktene bør være fornybar energi (vann, vind, sol og bioenergi) og ikke basert på fossile brensler (kull, olje, gass). I denne sammenheng er det også et viktig poeng å bruke minst mulig energi totalt sett, da energi er en mangelvare i verden som skaper store miljøproblemer og klimaendringer.
- Partnere – Hvilke partnere trenger virksomheten for å kunne skape og levere kundene det lovede verditilbudet?
- Inntektsmodell – Hvordan tjener virksomheten penger på disse verdiaktivitetene og dette verditilbudet?
- Kostnadsmodell – Hvilke kostnader påløper for å gi kundene disse kundeverdiene?
Hvilket potensial har en sirkulær forretningsmodell?
Å velge en sirkulær forretningsmodell kan skape betydelige verdier for virksomheten. For eksempel gjennom:
- Inntektsgenerering: en sirkulær forretningsmodell kan skape tilgang til nye markeder og dermed også nye inntektsstrømmer.
- Risikoreduksjon: en sirkulær forretningsmodell gjør at virksomheten kommer i harmoni med det regulatoriske lovverket, noe som reduserer sjansene for straffeskatter og avgifter.
- Bedre omdømme: En sirkulær forretningsmodell forbedrer normalt virksomhetens omdømme.
- Kostnadsbesparelser: knyttet til råvarer, arbeidskraft, produksjon o.l.
Mulige forretningsmodeller
Tre generelle sirkulære forretningsmodeller du kan bruke som utgangspunkt for å sikre en strategisk sirkulær kurs er:
- ØKO-modellen
- Den tredoble bunnlinjen
- 3E-modellen
Bakdelen med disse sirkulære forretningsmodellene er at de ikke har noen inntektsmodell. De er derfor ikke en fullstendig forretningsmodell. Sirkulære forretningsmodeller som inkluderer en inntektsmodell er forretningsmodeller som fokuserer på f.eks:
- produkt-som-en-tjeneste (f.eks. leie, leasing, deling, abonnementsmodeller),
- bruksforlengelse (f.eks. merbruk, gjenbruk, reparasjon, oppgradering, reproduksjon),
- ressursgjenvinning (f.eks. materialgjenvinning, energigjenvinning og oppsirkulering).
Ved å utforske ulike sirkulære forretningsmodeller kan vi identifisere verdiskapingen som muliggjør lønnsomme gjennomføringer. Den sirkulære økonomien prioriterer ulike forretningsmodeller i følgende rekkefølge for å la høyest mulig verdi av varer maksimeres og forlenges:
ØKO-modellen
Ettersom overgangen fra en lineær økonomi til en sirkulær økonomi krever en endring i måten vi tenker forretning på, kan ØKO-modellen være et godt utgangspunkt for tenkningen rundt virksomhetens forretningsstrategi og forretningsmodell.
ØKO-modellens mål er å vise hvordan en virksomhet kan tjene penger på å få til en god integrasjon mellom det økologiske systemet, som er premissleverandøren til det økonomiske systemet, og det økonomiske systemet, som skaper virksomhetens produkter og tjenester. Modellens utgangspunkt kan illustreres slik:
Modellens største svakhet er at den ikke tar hensyn til de sosiale forholdene mellom menneskene som såvel økologien som økonomien er avhengig av for å være i balanse og fungere som tiltenkt.
Den tredoble bunnlinjen og 3E-modellen
En bedre modell er den tredoble bunnlinjen som også inkluderer de sosiale forholdene rundt virksomheten.Forhold som virksomheten må ta hensyn til for å være i harmoni med sine omgivelser og for å kunne vokse.
3E-modellen bygger videre på teorien om den tredoble bunnlinjen, og prøver å vise oss hvordan en virksomhet kan bygge opp en bærekraftig forretningsstrategi med en bærekraftig forretningsmodell gjennom å ta samfunnsansvar og kombinere god økonomi, med god økologi. Modellens mål er å skape en best mulig økonomisk utnyttelse av virksomhetens ressurser, uten at dette går utover naturens økologiske balanse eller skaper sosial urettferdighet.
Inntektsmodellen avgjør forretningsmodellens suksess
Verken ØKO-modellen, den tredoble bunnlinjen eller 3E-modellen har en inntektsmodell som forteller hvordan virksomheten skal tjene penger på sin forretningsmodell. Dette er en stor svakhet. Dette fordi da all erfaring viser at det er koblingen mellom virksomhetens verditilbud og inntektsmodell som avgjør konseptets kommersielle suksess, sammen med kunderelasjonen som skapes. Disse tre komponentene kalles forretningsmodellens grunnelementer.
Når vi snakker om konseptets kommersielle suksess mener vi virksomhetens lønnsomhet, mens kunderelasjon viser til i hvilken grad vi klarer å utvikle og levere ett verditilbud som helst overgår de forventningene kundene hadde til verditilbudet på forhånd. Lykkes virksomheten med å tilfredsstille disse forventningene oppstår kundetilfredshet vi kan jobbe videre med for å utvikle kundelojalitet, som igjen skaper tilleggsalg, mersalg og gjenkjøp gjennom relasjonsmarkedsføring.
Modellen over viser et viktig poeng. Nemlig at det er samspillet mellom virksomhetens verditilbud, kunderelasjonene som skapes og inntektsmodellen som utgjør forretningsmodellens effektivitet, ikke enkeltkomponentene i seg selv. Passer enkeltkomponentene ikke sammen vil forretningsmodellen ikke skape en lønnsom drift over tid.
Mulige inntektsmodeller
Tar vi utgangspunkt i avfallspyramiden er de gunstigste forretningsmodellene i en sirkulær økonomi de som unngår at avfall oppstår og som fokuserer på deling, samarbeidsforbruk og ombruk/gjenbruk gjennom enkelt vedlikehold, reparasjoner og oppgraderinger av produktet. Potensielle inntektsmodeller i slike forretningsmodeller er ulike leiemodeller, leasing, abonnement og transaksjons/provisjonsmodeller. Disse kan brukes som den eneste inntektsmodellen, eller i kombinasjon med en kjøpemodell.
For forretningsmodeller som inkluderer produkter som er laget av resirkulert materiale og/eller som kan materialgjenvinnes lønnsomt, før de til slutt energigjenvinnes kan alle ovennevnte inntektsmodeller være aktuelle.
Innteksoptimalisering
Uavhengig av om vi velger en direkte innteksmodell i form av en kjøpe- eller leiemodell, eller en indirekte inntektsmodell, må inntektsoptimaliserre innteksmodellen. Med innteksoptimalisering menes: –“Optimalisering av virksomhetens inntekter gjennom strategisk stimulering av etterspørselen etter virksomhetens verditilbud”.
For å oppnå innteksoptimalisering må innteksmodellen kobles opp mot virksomhetens pris– og rabattpolitikk. Dette fordi prisen er det viktigste konkurransevirkemidlet en virksomhet har til å påvirke etterspørselen etter virksomhetens verditilbud, samtidig som endringer i pris- og rabattpolitikken umiddelbart påvirker virksomhetens inntekter.
Anbefaling
ØKO-modellen, den tredelte bunnlinjen eller 3E-modellen bør brukes som et overordnet rammeverk for utviklingen av virksomhetens forretningsstrategi og sirkulære forretningsmodell. Dette rammeverket må utvides med en inntektsmodell som sørger for at de ønskede kunderelasjonene utvikles.
Business Model Canvas er her en god modell å ta utgangspunkt i, da den viser hvilke komponenter en fullstendig forretningsmodell bør bestå av.
Du leser nå artikkelserien: Sirkulær økonomi
