Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 1 av 27 artikler om Barnets utvikling

De fleste føder like etter termin

De fleste gravide ønsker å føde FØR termin, men statistisk gjør de ikke det. Men opp mot 70 prosent føder i uken etter termin. Og det er faktisk ganske mange.

Vi regner et fullgått svangerskap fra uke 37 til 42. Det vil si at du føder til termin innenfor disse fem ukene. Bare 3-4 prosent klarer å føde på selveste termindatoen. Likevel er mange gravide litt vel opphengt i akkurat termindatoen (Babyverden.no).

Fars rolle under fødselen

Menn er vant med å fikse, skape trygghet og ha kontroll i stress-situasjoner. En fødsel er noe helt annet og gjør at menn føler seg hjelpeløse som et resultat av at de ikke vet hva som er deres oppgave, eller hvordan de skal reagere når kvinnen uttrykker behov for noe.

Kort sagt trives menn sjelden i sykehusmiljø. Noe som ofte gjør at de har mer enn nok med seg selv og kan derfor ikke alltid være den mest optimale støtten for den fødende.

Fars rolle under fødselen er i følge Babyverden.no først og fremst å være en støtte for mor. Det vil si:

  • Backe opp mor
  • Skryte av henne
  • Hjelpe henne å finne gode stillinger
  • Tilby mat og drikke
  • Gi omsorg og nærhet
  • Vise henne at han tror at hun vil klare jobben!

Den magiske første halvtimen

Babyverden.no sier at babyen normalt ligger på magen tett inntil mor rett etter fødselen. Babyen har beina trukket godt opp under seg, og hodet er snudd til den ene siden.

Etter ganske få minutter begynner babyen ofte å gløtte på øynene, særlig om de skjermes litt for sterkt lys. Kort tid senere ser vi ofte at den livsviktige søkingen etter brystet begynner: Tungen kommer ut, babyen smatter litt forsiktig, hendene knyttes gjerne, og hånden føres opp mot munnen. Hodet løftes, og babyen leter etter brystknoppen.

Brystmelk innen 1 time etter fødselen

Forskning viser at spedbarnsdødeligheten reduseres signifikant, dvs. så betydelig at endringen ikke kan skyldes tilfeldigheter, hvis den nyfødte blir lagt til morens bryst og får morsmelk så raskt som mulig og senest innen 1 time etter fødselen.

Av den grunn bør man som foreldre insistere at dette blir gjort til fødselslegen før fødselen starter. At dette blir tatt opp med legen og jordmoren før fødselen starter er viktig, da dette ellers lett blir oversett på grunn av alt som ellers skjer under og rett etter fødselen. 

De første båndene knyttes rett etter fødselen

I de to første timene etter fødselen bør mor, far og babyen forstyrres så lite som mulig. Slå av mobilen, la fotografering, veiing og måling vente til etter at babyen har fått sitt første måltid (morsmelk). Dette er viktig fordi det er nå barne og foreldrene knytter sine første bånd. Bånd som vil vare livet ut.

Babyverden.no sier at når barnet ser sine foreldre for første gang starter både barnet og foreldrene utskillelsen av hormoner som fremmer tilknytning og kjærlighet til sine foreldrene og barnet. Disse hormonene senker blodtrykket, stabiliserer pulsen og temperaturen og motvirker stress. Hos mor vil hormonene sette i gang melkeproduksjonen og fremkalle etterrier slik at livmoren trekker seg sammen og tømmes for blod. Hos barnet vil de vekke søke- og sugerefleksen, slik at det kan finne frem til brystet ved egen hjelp. Dette er den fysiologiske forklaringen på hvorfor et nyfødt barn bør få komme til mor så raskt som mulig etter fødselen, og få ligge slik lenge, så ofte som mulig. Dette gjelder også etter hjemreise. Mye hud-mot-hud-kontakt er viktig den første tiden.

Allerede før babyen er født kan de lukte. De bruker derfor luktesansen så snart de er født til å gjenkjenne sin mor. Mange jordmødre anbefaler derfor nybakte mødre å vente med å dusje til den første ammestunden er vel over.

Dette er en lærdom vi har skaffet oss ved å gi to dager gamle spebarn to brystinnlegg. Når de la brytinnlegget med fukt fra morens melk på puten til høyre for barnet og en annen med fukt fra en annen mors morsmelk til venstre snudde spebarnet hodet sitt mot høyre. Da innleggene ble byttet om, snudde barnet hodet mot venstre. Slik fant forskerne ut at nyfødte spebarn faktisk kjenner igjen lukten av sin egen mor, og ikke nok med det – morens lukt ble også foretrukket.

På sykehuset og hjemreisen

Etter fødselen er det viktig at mor får nok næring, stell og hvile. Nok hvile er viktig for god melkeproduksjon, god sårtilheling og for å forebygge barseldepresjon. Dersom barnet sover lite bør man be om hjelp til å passe barnet. På sykehuset kan personalet som oftest avlaste, mens far må trå til når mor og barnet kommer hjem.

Barnet etter fødselen

Barnet sover mye de første dagene, og våkner gjerne bare fordi det er sulten eller trenger en ny bleie. I denne perioden er det viktig at barnet får finne og følge sin egen syklus. Babyen bør få man hver gang barnet virker sulten, uavhengig av hvor mange timer det har gått siden siste måltid. 8–12 måltider i døgnet er vanlig de første 6 ukene. Våte bleier er et tegn på at barnet får nok mat, sier babyverden.no.

Gulsott

Over halvparten av alle nyfødte får gulsott. Etter fødselen skal mange røde blod-celler brytes ned i leveren på én gang, og kan føre til opphopning av gallefargestoff (bilirubin) i huden og på det hvite i øyet. Hyppige måltider og mye dagslys er som regel nok til at gulsotten går over, men noen ganger trenger barnet lysbehandling på sykehus for å unngå at bilirubinnivået blir for høyt. Ubehandlet alvorlig gulsott kan føre til hjerneskade og må derfor unngås for enhver pris.

Som regel er bilirubinnivået høyest på dag tre etter fødselen. Symptomer på alvorlig gulsott er slapphet, at barnet ikke vil ha mat, sovner ved brystet, eller sover mange timer i strekk. Kontakt din lokale helsestasjon med én gang hvis du opplever dette. De kan måle bilirubinnivå og gi behandling.

Kilder:

  • https://www.babyverden.no/baby/dette-venter-dere-etter-at-babyen-er-fodt/ 
  • https://www.babyverden.no/blogg/Jordmorbloggen/den-magiske-termindatoen/
  • https://www.babyverden.no/blogg/Jordmorbloggen/far-pa-foden/
  • https://www.babyverden.no/blogg/det-vidunderlige-nyfodte-barnet/
Du leser nå artikkelserien: Barnets utvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Mor etter fødselen >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Fødselen og tiden rett etter fødselen
  • Mor etter fødselen
  • Mat og drikke i ammeperioden
  • Barnets fysiologiske utvikling
  • Barnets sanseutvikling
  • Språk
  • Eriksons 8-trinnsmodell for menneskelig utvikling
  • Barnets utvikling: 0-12 mnd
  • Barnets utvikling: 1 – åringen
  • Barnets utvikling: 2 – åringen
  • Barnets utvikling: 3 – åringen
  • Barnets utvikling: 4 – åringen
  • Barnets utvikling: 5 – åringen
  • Barnets utvikling: 6 – åringen
  • Arv og miljø
  • Genetikk : Gen – kromosom – DNA
  • Utseende vårt er genetisk bestemt
  • Blodtype er genetisk bestemt
  • Øyenfargen avgjøres av genene
  • Hårfarge og hårtekstur – et resultat av genetikk
  • Høyde – et resultat av genetikk
  • Atletisk utseende og ytelse avgjøres av genetikk og miljø
  • Arvelige sykdommer
  • Arv (genetikk) forklarer bare vår grunnleggende atferd
  • Temperament
  • Intelligens (IQ)
  • Kreativitet
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.