agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 8 av 18 artikler om Kostander

Jeg skal her se litt nærmere på hvordan man kan finne kostnads forbruket for ulike produksjonsfaktorer. De finnes mange ulike produksjonsfaktorer. Jeg vil her kun ta for meg bedriftens material- og lønnskostnadene, da disse som regel er de største kostnadsbærerne.

Annonse

Materialkostnader

For å produsere økonomiske goder vil bedriften trenge ulike former for materialer. En vanlig inndeling av materialtypene er denne:

Materialkostnader
Hovedmaterialer – er materialer som inngår i det endelige produktet, og som utgjør en vesentlig del av dette. I stedet for begrepet hovedmaterialer, anvendes ofte råvarer (Naug/Sti – 93).

Halvfabrikata – er ferdige deler eller mellom-produkter som utgjør en del av, eller inngår i, det ferdige produktet (Naug(Sti – 93).

Hjelpematerialer – forstår vi som materialer som inngår i det ferdige produkt, men som bare utgjør en liten del av dette (Naug/Sti -93).

Driftmaterialer – er materialer som forbrukes under framstillingen av det ferdige produkt, men som ikke inngår i det ferdige produkt (Naug/Sti-93).

I møbelproduksjon er treverk og stoff hovedmaterialer. Maling og beis, skruer og bolter er hjelpematerialer. Smøring til møbelfabrikkens maskiner er driftmaterialer.

I de fleste bedrifter vil det være nødvendig å føre et eget regnskap for materialforbruket (Material-regnskapet).
Materialene vil ofte utgjøre en betydelig del av de ferdige produkters verdi, og materialregnskapet bør derfor være et ledd i en effektiv kontroll med innkjøp og forbruk av materialer.

Materialkontrollen kan deles inn i to hoveddeler:

  1. Innkjøpkontroll
  2. Lagerkontroll

Innkjøpkontroll

For å få en jevn flyt i produksjonsprosessen er man avhengig å få materialene man trenger til riktig sted, i riktig kvantum og til riktig tid.  Man trenger derfor en oversikt over materialforbruket, hvilke firmaer som kan levere de aktuelle materialene, og hva materialene koster i innkjøp.

Annonse

Lagerkontroll

Lagerkontrollen utføres vanligvis ved et lagerregnskap. Lagerregnskapets oppgave er å registrere alt som kommer inn til og som tas ut av lageret.

Når det gjelder råvarer, halvfabrikata, ferdigvarer o.l. vil bedriften i de aller fleste tilfeller ha ulike beholdninger (varebeholdninger). Disse beholdningene vil sjelden være konstante, og gjør at man ikke uten videre kan sammenligne varekjøpet (utgiften) i en periode med inntektene for samme periode. For å komme frem til riktig resultat, må man først finne forbruket (kostnaden) for perioden, før man kan regne ut resultatet.

Det finnes i prinsippet tre ulike måter å regne ut varekostnaden (varekjøp) for en periode:

1. Man kan ta utgangspunkt i den avanse bedriften beregner når varene selges.

Beregningsgrunnlaget for vareforbruket blir da den bokførte salgsinntekten, og beregningen blir slik:

Bokført salgsinntekt – Avanse = Varekostnad

Eksempel:

En bedrift kalkulerer sine varer ved å legge 50% avanse til innkjøpsprisen (inntakskost). I en periode har bedriften bokført et samlet salg på 750 000 kroner. For å beregne varekostnaden (inntakskost for solgte varer) må vi ty til en liten ligning:

Løsningen gir oss en varekostnad (x) på 500 000 kroner.

PS! Avansen beregnes alltid i prosent av inntakskost når det dreier seg om handelsvarer.

2. Det kan føres en nøyaktig oversikt over hva som tas ut av lageret for å selges eller benyttes i produksjonen og verdien av dette.

En slik periodisk oversikt vil gi periodens varekostnad direkte.

3. Det kan foretas en opptelling av beholdningen ved overgang fra en periode til den neste.

Kostnaden kan da finnes gjennom følgende beregning:

   Kjøp i perioden
+ Beholdning ved periodens begynnelse
– Beholdning ved periodens slutt
———————————————-
= Periodens kostnad

Metode 1 benyttes oftest i forbindelse med korte periodiske resultatberegninger hvor det er tilfredsstillende med en tilnærmet riktig kostnadsberegning. Metoden vil sjelden eller aldri gi nøyaktig varekostnad fordi den forutsetter at salgsprisen alltid er den kalkulerte, dvs. at det ikke gis rabatter eller prisavslag. Videre tas det ved denne metoden ikke hensyn til svinn, nye innkjøpspriser eller verdiforringelse på de lagrede varene.

Svakheten ved metode 2 er at verdiforringelse under lagring ikke kommer til syne før i den perioden varene selges, og heller ikke eventuelt svinn vil bli tatt med som kostnad

Metode 3 gir den mest nøyaktige beregningen av varekostnadene både fordi den ikke påvirkes av hvilken pris varene selges for og også fordi den innebærer at verdiforringelse under lagring og svinn blir tatt med som kostnad i den perioden slike ting oppstår. Det  kan imidlertid være svært tidkrevende å foreta en fullstendig opptelling og verdivurdering av varelageret.

Ett av de største problemene når man skal vurdere materialkostnadene for en periode, er å finne ut hvilken innkjøpspris (inntakskost) man skal legge til grunn for vurderingen. Materialene som kjøpes inn settes som regel ikke direkte inn i produksjonen, men blir liggende på lager i kortere eller lengere tid.

Tidsforskjellen mellom anskaffelse og forbruk av materialene kan føre til at markedsprisen i forbruksøyeblikket er forskjellig fra den opprinnelige innkjøpsprisen. Det er derfor ikke uten videre gitt at en skal benytte den
opprinnelige anskaffelsesprisen i kalkylen.

Materialforbruk priser

Vurderingen av materialforbruket kan skje til følgende priser: 

  • Anskaffelsespris
  • Gjenanskaffelsespris
  • Standardpris

Anskaffelsespris.

Med anskaffelsesprisen mener vi den kostpris som varene virkelig ble anskaffet til. Denne kostprisen kaller vi vanligvis for inntakskost.

Med inntakskost forstår vi innkjøpsverdien (fakturaverdien) med tillegg av innkjøpskostnader (toll, frakt og andre direkte kostnader som påløper fram til lager).

Vi kan derfor sette opp følgende formel:

Et av de største problemene med denne metoden er å finne ut hvilken anskaffelsespris forbruket skal regnes etter. Denne problemstillingen oppstår fordi det ofte er umulig eller hvertfall ikke praktisk å skille de enkelte partiene fra hverandre rent fysisk (Naug/Sti – 93). Vi kan løse problemet ved å velge et teoretisk vurderingsprinsipp. Vi skal her se nærmere på tre prinsipper.

FIFO som er en forkortelse for «first in – first-out»
LIFO som står for «last in – last out»
Gjennomsnittspriser
(Naug/Sti – 93)

FIFO – prinsippet

Etter FIFO – prinsippet forutsetter en at de eldste innkjøp benyttes først ved ethvert materialuttak. Verdien av lagerbeholdningen blir på den måten lik verdien av de siste innkjøpte partier (Naug/Sti-93).

   Beholdningsendring

Beholdning

 
TekstMengde

Pris

Mengde

Verdi

Mengde

Verdi
IB

200

10

  

200

2000
Kjøp

500

9

500

4500

700

6500
Kjøp

200

17

200

3400

900

990
Forbruk

-200

10

-200

-2000

700

7900
Forbruk

-500

9

-500

-4500

200

3400
Forbruk

-100

17

-100

-1700

100

1700
Kjøp

500

14

500

7000

600

8700
Forbruk

-100

17

-100

-1700

500

7000
Forbruk

-200

14

-200

-2800

300

4200
Forbruk

-200

14

-200

-2800

100

1400
UB  

0

0

100

1400
       

Vi kan oppsummere materialkontoen slik:

Etter FIFO – prinsippet er materialforbruket i perioden Kr. 15.500.- i eksemplet over.

LIFO – prinsippet

LIFO – prinsippet forutsetter at de sist innkjøpte varene benyttes først. Materialforbruket avregnes derfor til anskaffelsespris for de først innkjøpte partiene (Naug/Sti -93).

Gjennomsnittspriser

Gjennomsnittsprisen av de aktuelle materialpartiene kan enten beregnes som et løpende gjennomsnitt eller som et gjennomsnitt av innkjøpsperioden for en bestemt periode.

Det enkleste er å bruke en gjennomsnittspris for hele perioden, idet prisen da forblir uforandret. Ulempen er at avregningen av materialkostnadene ikke kan skje fortløpende, men må vente til perioden er omme. Løpende gjennomsnittspris går ut på at man regner ut en ny gjennomsnittspris for hvert vareparti som ankommer til lageret. (Naug/Sti – 93)

Gjenanskaffelsespris

Med gjenanskaffelsespris forstår vi markedsprisen på det tidspunkt materialforbruket finner sted. Gjenanskaffelsespris svarer til nåpris eller dagspris. For bedriften er dette en hypotetisk pris, fordi innkjøp til den prisen ikke nødvendigvis har funnet sted. I praksis vil vi kunne modifisere prinsippet. Å innhente opplysninger om dagsprisen ved hvert enkelt uttak innebærer et merarbeid som vi kanskje ikke er villig til å påta oss. I så fall kan vi sette dagsprisen sist noterte anskaffelsespris og på den måten oppnå et tilnærmet riktig resultat (Naug/Sti – 93).

Utgående beholdning blir vurdert til gjenanskaffelsespris. Både uttak og beholdning vurderes til gjenanskaffelsesverdi når vi bruker dette prinsippet. Når forbruket avregnes til en annen pris enn anskaffelsesprisen, oppstår det et prisavvik. Prisavviket blir til slutt avsluttet mot en resultatkonto (Naug/Sti – 93).

I tider med stigende priser vil bruk av FIFO-prinsippet føre til at vi bygger på for lave priser på materialer i våre kalkyler, idet det stadig er de elste prisene som legges til grunn. Bygger vi på LIFO-prinsippet vil våre priser være mer aktuelle, ide vi avregner etter prisene for de siste innkjøpene. Først ved bruk av gjenanskaffelse-prinsippet er vi sikret aktuelle priser i våre analyser (Naug/Sti – 93).

For å få en riktig økonomisk vurdering i intern-regnskapet skal vi avregne forbruket av produksjonsfaktorer etter dagens priser. Ved å benytte gjenanskaffelsesprinsippet kan vi derfor si er å få en vurdering av forbruket til aktuelle priseer (Naug/Sti – 93).

   

Beholdningsendring

          Beholdning

Tekst

Mengde

Pris

Mengde

Verdi

Mengde

Pris

IB

200

10

  

200

10

Kjøp

500

9

500

4500

700

9

Kjøp

200

17

200

3400

900

17

Forbruk

-800

11

-800

-8800

100

17

Kjøp

500

14

500

7000

600

14

Forbruk

-300

11

-300

-3300

300

14

Forbruk

-200

11

-200

-2200

100

14

UB

  

0

0

100

14

       

Materialforbruk  Kr. 20 600

   

Utgående beholdning 100 stk à Kr.14  = Kr. 1400

 

Legg merke til at utgående beholdning er vurdert til gjenskapffelsespris.

Det oppstår et prisavvik hvis forbruket regnes av en annen pris enn gjenanskaffelsesprinsippet.

I vårt eksempel blir prisavviket:

 

200 x Kr (17-10)

 

=

 

1400

   

500 x Kr(17-9)

=

4000

   

100 x Kr (17-17)

=

0

   

100 x Kr (14-17)

=

-300

   

200 x Kr (14-14)

=

0

   

200 x Kr (14-14)

=

0

   
 

Prisav.

5100

   
       

Etter gjenskaffelsesprinsippet ser materialkontoen slik ut:

 

Standardpris

Standardpris er en pris som brukes over et lengre tidsrom. Ved å anvende standardpris, slipper vi det merarbeidet som gjenanskaffelsespris medfører ved prisfluktasjoner. Standardprisen følger ikke fluktasjonene, idet vi kun forandrer standardprisen når den avviker vesentlig fra markedsprisen (Naug/Sti-93).

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Annonse

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Kostander

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Kjerne-, støtte- og styringskostnaderGrensekostnad og differansekostnad >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Kostnad – utgift – utbetaling
  • Faste kostnader
  • Variable kostnader
  • Direkte- og indirekte kostnader
  • Kostnadsfordeling
  • Bedriftens totale kostnader
  • Kjerne-, støtte- og styringskostnader
  • Materiellkostnader (varekostnader)
  • Grensekostnad og differansekostnad
  • Transaksjonskostnader
  • Kostnadoptimal produksjonsmengde
  • Kalkulatorisk kostnader
  • Kalkulatoriske renter
  • Kalkulatoriske avskrivninger
  • Sunn kostnadstruktur – hemmeligheten bak enhver suksess
  • Kostnadsanalyse
  • Kostnad-nytte-analyse
  • Hvordan redusere kostnadene?