Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 18 av 20 artikler om Medielære (utvikling og bruk)

    Denne artikkelen er del 12 av 14 artikler om Påvirkning

Pressen har i lang tid hatt en viktig rolle når det gjelder å bestemme hvem som skal få slippe til med hva i den offentlige sfæren. Denne funksjonen blir ofte kalt dagsordenfunksjonen, eller portvokter funksjonen

Dagsordenfunksjonen går i korte trekk ut på at mediene ikke nødvendigvis besitter en kraft til å påvirke hva publikum tenker og mener, men hva en tenker og mener noe om. Dette skjer ved at mediene bestemmer hva som kommer på dagsorden, altså hva som havner i den offentlige debatten.

De bestemmer kort og godt dagsorden i mediabilde vi våkner opp til hver dag.

Selv om fremveksten av Internett og sosiale medier har gjort det enklere for “hvem som helst” å publisere det de har på hjerte, i motsetning til de tradisjonelle mediene hvor budskapet først må godkjennes av en redaksjon før det blir publisert, har mediene fortsatt en enorm makt omkring hvilke saker som skal komme på “dagsorden” i mediebildet. 

Dette fordi du normalt ikke får noe særlig oppmerksomhet eller troverdighet om en sak ved å publisre noe på din profil på Facebook, Twitter eller på din egen blogg. Blir saken derimot publisert av CNN, NRK, TV2 eller andre dominerende medier med stor markedsandel og troverdighet blant dem som blir eksponert for buskapet, blir resultatet annerledes på grunn av folks merkebevissthet.

Når NRK eller TV2 publiserer nye saker vet vi allerede hva vi kan forvente av saken. Dette er mediehus som har vært viktige aktører i mediebildet i Norge lenge, og mange henvender seg derfor til dem når det er noe de vil vite mer om. Vi oppsøker derfor dem og stoler stort sett på informasjonen vi får gjennom disse mediene, såfremt de sosiale mediene og vennekretsen ikke sier noe annet.

Det har for eksempel vist seg i valgkamper at de sakene som mediene bruker mest tid og plass på, også er de sakene som folk flest synes er viktigst. Men ikke alt mediene skriver eller sier noe om, blir diskutert av folk flest. For at debatt og engasjement skal utløses, må det være et samspill mellom sakene som mediene setter på dagsorden, og noe folk er opptatt av.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Medielære (utvikling og bruk)

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Kultivasjonsteorien (Cultivation theory)Taushetsspiralen (spiral av stillhet) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Mediekanal og medium
  • Medieutviklingen – fra trykte til digitale medier
  • Grafiske mediekanaler
  • Analoge mediekanaler og medier
  • Digitale mediekanaler
  • Digitale kommunikasjonsvirkemidler
  • Sosiale medier
  • Massemedia
  • Massemedias påvirkningskraft
  • “De allmektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De maktesløse mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De mektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • Tostegs hypotesen – “jungeltelegrafen” (Word Of Mouth)
  • Electronic Word of Mouth (eWOM)
  • Medias plass i samfunnet
  • Media – Den fjerde statsmakt
  • Kultivasjonsteorien (Cultivation theory)
  • Dagsordenfunksjon
  • Taushetsspiralen (spiral av stillhet)
  • Informasjonskløfter og digitale skiller
  • Du leser nå artikkelserien: Påvirkning

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Kultivasjonsteorien (Cultivation theory)Taushetsspiralen (spiral av stillhet) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Påvirkning
  • Påvirkning og manipulasjon
  • En dyktig manipulator og manipulatorens taktikker
  • 6 grunnprinsipper for påvirkning
  • Massemedias påvirkningskraft
  • “De allmektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De maktesløse mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De mektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • Media – Den fjerde statsmakt
  • Medias plass i samfunnet
  • Kultivasjonsteorien (Cultivation theory)
  • Dagsordenfunksjon
  • Taushetsspiralen (spiral av stillhet)
  • Informasjonskløfter og digitale skiller