Bestill eller flytt ditt domene, e-post og nettsider

PS! Vi flytter dine WordPress nettsider og e-postmeldinger gratis til oss.

    Denne artikkelen er del 12 av 12 artikler om Kommunikasjonsteori

norm

Norske medier har siden 1800-tallet hatt en fri stilling ovenfor statlige myndigheter for å kunne fritt debattere, informere, analysere og avsløre maktmisbruk og korrupsjon. Dette betyr imidlertid ikke at de kan gjøre hva som helst for å finne denne informasjonen og de kan ikke skrive hva de vil om hvem de vil.

Alle journalister og redaktører må følge god presseetikk

Hva er presseetikk?

Presseetikk er pressens egne kjøreregler for hvilke etiske retningslinjer pressen skal følge i sitt arbeid. I Norge er disse etiske retningslinjene nedfelt i Vær Varsom plakaten og Redaktørplakaten, mens Pressens Faglige Utvalg (PFU er satt til å behandle klager klager på disse etiske retningslinjene.

Vær Varsom plakaten ble etablert i 1936 av Norsk Presseforbund for å hindre at folk skulle bli omtalt i media uten grunn, og gi bransjen et sett normer for hvordan journalistikk skulle utføres. Siden den gang er disse retningslinjene blitt revidert en rekke ganger.


Vær Varsom-plakaten

Vær Varsom-plakaten er delt inn i fire hovedområder:

  1. Pressens samfunnsrolle – pressens viktigste samfunnsrolle er å forsvare demokratiet gjennom å slippe frem alle sine meninger, og belyse kritikkverdige forhold i samfunnet. Det er dette som gjør at mediene ofte kalles den fjerde statsmakt.
  2. Pressens integritet og ansvar – pressen skal være uavhengig andre makthavere i samfunnet, enten det er politikere, politi eller private interesser. I dette ligger det også at eierne i mediebedriften ikke kan blande seg inn i det redaksjonelle innholdet.  Journalistene har selv også et ansvar for å bevare sin integritet slik at pressens uavhengighet ikke kan trekkes i tvil. Forholdet mellom reklame og redaksjonelt stoff finner du i paragrafene 2.6, 2.7 og 2.8.
  3. Journalistisk adferd og forhold til kildene – en kilde som pressen benytter har krav på vern mot andre som kan tenke seg å ønske å skade kilden. Informasjonen en kilde gir pressen kan f.eks. ikke utleveres til andre. Pressen har også et stort ansvar når det gjelder å vurdere kildenes troverdighet, og pressen har et spesielt ansvar overfor kilder som kanskje ikke er klar over virkningen av det de sier.
  4. Publiseringsregler – det er pressen selv som må sette grensen for hva som kan publiseres. Hvordan kriminalitet omtales i pressen er viktige for personvernet. Hvordan selvmord omtales, finner du i paragraf 4.9. Her sies det også mye om bruk av bilder, og spesielt bilder som er manipulerte. Det finnes i dag mange muligheter til å få et bilde til å lyve! Den siste paragrafen skal sette regler for innlegg i nettsteders diskusjonsforum og hvilket ansvar en redaktør har her.

Redaktørplakaten

Redaktørplakaten er laget av Norsk redaktørforening, og inneholder en beskrivelse av redaktørens plikter og rettigheter. Redaktørplakaten slår fast at den ansvarshavende redaktøren har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.

Tekstreklameplakaten

Medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing. Regler som regulerer dette forholdet, har Norsk presseforbund formulert i Tekstreklameplakaten. Publikum skal være trygge på at det redaksjonelle stoffet springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser.

Sosiale medier gir nye utfordringer

Hvilket ansvar redaktøren og journalister har når de bruker materiell de har funnet på sosiale medier eller når de lar brukerne komme med sine egen meninger gjennom å kommentere innlegg eller delta i diskusjonsforumer er fortsatt uklart på mange områder.

Er det god presseetikk å bruke et bilde eller innlegg fra en lukket facebook-profil? Hvilket ansvar har pressen når noen legger ut hatfulle og løgn i kommentarer på dine innlegg eller i pressens diskusjonsforum?

Ser vi bort fra det strafferettslig ansvar den som kommenterer selv har for sin kommentar, har Vær Varsom plakaten nå også gitt redaksjonen et etisk ansvar gjennom punkt 4.17:

Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

Selvjustis – ikke rettslig bindende

Siden Vær Varsom plakaten, redaktørplakaten og tekstreklameplakaten ikke er lover, men bransjens egne etiske retningslinjer er PFU sine avgjørelser ikke rettslig bindende. Noe som blant annet betyr at den tapende part ikke må betale saksomkostningene.

Ordningen fungerer i Norge fordi redaksjonene selv oppfattes det som dårlig håndverk om de får en kjennelse mot seg. De er derfor bevisste på å opptre med god etikk, og de forsøker å ta lærdom av de sakene der de selv eller andre er blitt domfelt.

Du leser nå artikkelserien: Kommunikasjonsteori

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Divergent, konvergent og lateral tenkning
    Andre artikler i serien er: 
  • Kommunikasjon
  • Enveis- vs. toveiskommunikasjon
  • Massekommunikasjon vs. personlig kommunikasjon
  • Personlig kommunikasjon
  • Markedskommunikasjon
  • Internkommunikasjon (Organisasjonskommunikasjon)
  • Kommunikasjonsklima
  • Kommunikasjonsmodell
  • Budskap og løfte
  • Faktastoff og nyheter (budskaptyper)
  • Divergent, konvergent og lateral tenkning
  • Presseetikk – pressens selvjustis