Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 13 av 41 artikler om Situasjonsanalyse

databehov

Når problemet er definert og analysens rammebetingelser er kartlagt, er neste logiske steg å identifisere analysens databehov. Still deg selv følgende spørsmål:

Hvilken informasjon trenger jeg for å analysere problemstillingen, hvilken informasjon har jeg og hvilken informasjon trenger jeg å samle inn før jeg kan begynne analysen?

Dette gjøres ved å foreta følgende “matematiske” beregning:

  Hvilke data trenger du for å kunne å kunne belyse og besvare problemstillingen?
– Hvilke data har du allerede?                                                                               
= Hvilke data må du skaffe tilveie gjennom situasjonsanalysen

Databehovet er situasjonsbestemt

Siden det er stor forskjell på å gjennomføre en situasjonsanalyse som skal danne grunnlaget for utformingen av en forretningsplan i forhold til en organisasjonsplan, vil situasjonsanalysens databehov alltid være situasjonsbestemt. Det er derfor umulig å komme med konkrete oppramsinger over hvilket data som må samles inn i forbindelse med en situasjonsanalyse. Databehovet vil alltid være avhengig av:

  • valg av perspektiv, entropologi, ontologi og paradigme betraktninger
  • teoriene og hypotesene vi tror på eller ønsker å undersøke holdbarheten av
  • din egen kompetanse (kunnskaper og erfaringer), faglige ståsted og persepsjon
  • tilgjengelige ressurser (tid og penger) og rammebetingelser
  • entropien (usikkerheten i beslutningssituasjonen)
  • markeds- og konkurransesituasjonen
  • konsekvensene av beslutningene som skal tas
  • forskningsdesign, utvalgsplan og og dataanalysemetoder

Arbeidsmodell for kartlegging av databehov

For å kartlegge ditt databehov anbefaler at jeg at du følger denne arbeidsmodellen: 

1. Problemdefinisjon – Hva er problemet ?
(Hovedproblem, beslutningsproblem og undersøkelsesproblem)

2. Hvilken informasjon trenger vi får å løse problemet ?
(Primærdata /sekundærdata, kvalitative/kvantitative data)

3. Hvilke enheter trenger vi informasjon om ?
(Individer, grupper, organisasjoner, fylker, nasjoner o.l.)

4. Hvilke variabler ved enhetene trenger vi informasjon om ?
(en-dimensjonale/fler-dimensjonale, uavhengige/mellomliggende/avhengige, bakgrunn-,
atferds-, holdnings-, livsstil-, sosiologiske-, sosio-økonomiske variabler)

5. Hvilke verdier kan vi måle disse variablene i ?
(Dikotome-, diskontinuerlige- og kontinuerlige variabler, nominal-, 
ordinal-, intervall- og forholdstall nivå)

Siden vi allerede har definert problemet og problemstillingens nøkkelbegreper, kan vi gå rett over til punkt 2 og 3. Her gjelder det liste opp hvilke undersøkelseenheter du trenger informasjon om, og de egenskapene ved undersøkelseenhetene  som det er viktig å få data om for å kunne belyse problemstillingen.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Situasjonsanalyse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Synkron- eller diakron analyse?Hvilke enheter og variabler må inngå i en situasjonsanalyse? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Situasjonsanalyse
  • Hvordan gjennomføre en situasjonsanalyse?
  • Pilotundersøkelse
  • Hovedundersøkelse
  • Samfunnsvitenskapelig metode
  • Anbefalt arbeidsmodell for situasjonsanalysen
  • Forskningsbudsjett
  • Forskningskompetanse
  • Tidsplan
  • Identifiser beslutningssituasjonen og beslutningalternativene
  • Valg av problemstilling til situasjonsanalysen
  • Synkron- eller diakron analyse?
  • Situasjonsanalysens databehov
  • Hvilke enheter og variabler må inngå i en situasjonsanalyse?
  • Interessentkart
  • Hvilken informasjon må samles inn i en situasjonsanalyse?
  • Valg av forskningsdesign og analyseplan
  • Valg av metode for datainnhenting til situasjonsanalysen
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Situasjonsanalysens dataanalyse
  • Corporate Goverment analyse
  • Ressurser som konkurransefortrinn
  • KIKK modellen
  • Konkurrentanalyse («5 forces»)
  • Forretningsstrategi: Strategisk retning basert på kjerneanalyse
  • Verdiskapningsprosessen
  • Verditilbud analyse
  • Kundeverdianalyse
  • Tiltakmatrisen (“dyktighet/viktighet” matrisen)
  • GAP modellen (GAP analyse)
  • Profilkart
  • Markedskart (målgruppekart)
  • Segmentanalyse
  • Cluster-analyse
  • PESTEL – analyse (analyse av makroomgivelsene)
  • Diamantanalyse
  • Prognosering
  • SOFT-analyse (også kalt SWOP- og SWOT-analyse)
  • Feilkilder og usikkerhet ved situasjonsanalyser
  • Situasjonsanalyse og rapportskriving
  • Oppfølging av situasjonsanalysen