Når problemet er definert og analysens rammebetingelser er kartlagt, er neste logiske steg å identifisere analysens databehov. Still deg selv følgende spørsmål:
Hvilken informasjon trenger jeg for å analysere problemstillingen, hvilken informasjon har jeg og hvilken informasjon trenger jeg å samle inn før jeg kan begynne analysen?
Dette gjøres ved å foreta følgende “matematiske” beregning:
Hvilke data trenger du for å kunne å kunne belyse og besvare problemstillingen?
– Hvilke data har du allerede?
= Hvilke data må du skaffe tilveie gjennom situasjonsanalysen
Databehovet er situasjonsbestemt
Siden det er stor forskjell på å gjennomføre en situasjonsanalyse som skal danne grunnlaget for utformingen av en forretningsplan i forhold til en organisasjonsplan, vil situasjonsanalysens databehov alltid være situasjonsbestemt. Det er derfor umulig å komme med konkrete oppramsinger over hvilket data som må samles inn i forbindelse med en situasjonsanalyse. Databehovet vil alltid være avhengig av:
- valg av perspektiv, entropologi, ontologi og paradigme betraktninger
- teoriene og hypotesene vi tror på eller ønsker å undersøke holdbarheten av
- din egen kompetanse (kunnskaper og erfaringer), faglige ståsted og persepsjon
- tilgjengelige ressurser (tid og penger) og rammebetingelser
- entropien (usikkerheten i beslutningssituasjonen)
- markeds- og konkurransesituasjonen
- konsekvensene av beslutningene som skal tas
- forskningsdesign, utvalgsplan og og dataanalysemetoder
Arbeidsmodell for kartlegging av databehov
For å kartlegge ditt databehov anbefaler at jeg at du følger denne arbeidsmodellen:
1. Problemdefinisjon – Hva er problemet ?
(Hovedproblem, beslutningsproblem og undersøkelsesproblem)
2. Hvilken informasjon trenger vi får å løse problemet ?
(Primærdata /sekundærdata, kvalitative/kvantitative data)
3. Hvilke enheter trenger vi informasjon om ?
(Individer, grupper, organisasjoner, fylker, nasjoner o.l.)
4. Hvilke variabler ved enhetene trenger vi informasjon om ?
(en-dimensjonale/fler-dimensjonale, uavhengige/mellomliggende/avhengige, bakgrunn-,
atferds-, holdnings-, livsstil-, sosiologiske-, sosio-økonomiske variabler)
5. Hvilke verdier kan vi måle disse variablene i ?
(Dikotome-, diskontinuerlige- og kontinuerlige variabler, nominal-,
ordinal-, intervall- og forholdstall nivå)
Siden vi allerede har definert problemet og problemstillingens nøkkelbegreper, kan vi gå rett over til punkt 2 og 3. Her gjelder det liste opp hvilke undersøkelseenheter du trenger informasjon om, og de egenskapene ved undersøkelseenhetene som det er viktig å få data om for å kunne belyse problemstillingen.
Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.
