Situasjonsanalyse og rapportskriving
Siste fase i analyseprosessen er å tolke analysene og samle konklusjonene i en oversiktlig rapport.
Hvilken informasjon må samles inn i en situasjonsanalyse?
Når vi snakker om egenskaper ved undersøkelsesenhetene, tenker vi på hvilke variabler vi trenger og hvilke verdier disse variablene kan måles i.
Situasjonsanalysens dataanalyse
Kategoriserer og analysere dataene med sikte på å beskrive og forstå hva vi har funnet.
Valg av metode for datainnhenting til situasjonsanalysen
Hvordan skal jeg få tak i informasjonen jeg trenger til min situasjonsanalyse? Jeg går her igjennom det du må tenke på.
Valg av problemstilling til situasjonsanalysen
Et problem er dissonans mellom ønsket tilstand og opplevd tilstand. Å formulere problemstillingen er både vanskelig og viktig
Feilkilder og usikkerhet ved situasjonsanalyser
Selv om du har kvalitetssikret alle ledd i analyseprosessen, vil resultatene du har kommet frem til ikke være feilfrie av ulike årsaker. La oss derfor gjøre oss kjent med de mest grunnleggende feilkildene.
Kvalitative prognosemetoder
De to mest kjente kvalitative prognoseteknikkene er utvilsomt Delphi - metoden og Scenario - metoden.
Kvantitative prognosemetoder
Mens de kvalitative prognosemetodene gir kvalitative data om prognoseobjektet, gir de kvantitative prognosemetodene kvantitative data om prognoseobjektet.
Prognose metoder for beregning av potensiale
En gjennomgang av metoder for å beregne potensiale i en prognose
Hvordan beregne potensialet og motivasjonen?
En gjennomgang av hvordan du beregner potensialet og motivasjonen i prognose situasjoner
Selementanalyse
Hva er en selementanalyse, hva kan slike analyser brukes til og hvordan bruke selementanalyser?
Diskriminantanalyse
En relevant analyseteknikk når den avhengige variabel er en kategorivariabel (nominal) og de uavhengige er metriske (intervall eller forholdstall), men forutsetter at variablene er dikotome.
Spørreskjema og spørreskjema design
Mesteparten av det man vet, er basert på generelle erfaringer. Imidlertid har dette - sammen med endel eksperimenter- ført til at man vet ganske mye om emnet og problemene.
Spørreskjema : Spørsmål og ordbruk
En viktig del av spørreskjema design er å stille de riktige spørsmålene og velge de riktige ordene. Vi går her igjennom hva du må tenke på.
Hypotese og hypotesetesting
En hypotese er en konkretisert antagelse om et faktiske forhold, eller en teori som er gjort om til en påstand som lar seg teste empirisk.
Observasjonsprotokoll
En observasjonsprotokoll er et kodeskjema som registrerer stikkprøve verdiene i den rekkefølgen de blir observert eller registrert.
Generalisering og estimering av en stikkprøve
Å generalisere betyr at vi trekker allmenngyldige slutninger om noe basert på innsamlede kvantitative data.
Sannsynlighet og sannsynlighetsregning
Sannsynlighet er en angivelse av hvor stor sjansen er for at noe skal skje. Sannsynligheten angis som et tall mellom 0 og 1.
Konkurrentinformasjon fra Brønnøysundregistrene
Brønnøysundregistrene er en samlebetegnelse vi bruker på et sett offentlige registre som er lokalisert til kommunen Brønnøysund.
Fylkes-kommunal forvaltning og -planlegging
Fylkenes oppgaver omfatter hovedsakelig helsestell, videregående utdanning, kultur og samferdsel. Planleggingen deres er derfor konsentrert om disse områdene.
Juridisk teori
Hvis ikke de allerede nevnte rettskildene sier noe særlig om hvordan en rettstvist bør løses, kan man lete etter svaret i juridisk litteratur på området.
Rettspraksis
Ser vi bort fra lovteksten, er antagelig rettspraksis (tidligere dommer) den mest brukte rettskilden. Grunnen til dette skyldes at det skal være likhet for loven.
Multippel regresjon
Multippel regresjon er en analysemetode for å beskrive hvilken sammenheng det er mellom to eller flere X-variabler og en Y-variabel.
Bruk av rettskilder i en eksplorerende fase
En viktig del av mange eksplorerende undersøkelser går ut på å kartlegge de juridiske rammebetingelsene omkring problemstillingen.
Enkel lineær regresjon
Enkel lineær regresjon brukes til å estimere sammenhengen mellom to kontinuerlige variabler. Vi går her igjennom hvordan analysen utføres.
Bruk av prosessdata i forskning og situasjonsanalyser
Siden prosessdata ofte innhentes i en eksplorerende fase for å gi forskerne et bilde av problemområdet, bør man vite hvilke massemedier som finnes og hvor gyldighet og pålitelighet denne informasjon er.
Eksterne informasjonskilder
Her er mulighetene mange. For å få en oversikt over mulighetene, kan denne modellen være til hjelp.
Kjikvadrattest
Kjikvadrattest er en statistisk test for kategoriske data som brukes for å finne ut om dataene er vesentlig forskjellig fra det vi forventet.
T-test (Students t-test)
En t-test (også kalt Students t-test) er en test som brukes til hypotesetesting i inferensiell statistikk. Det finnes tre typer t-tester.
Multivariat analyse
Multivariat analyse er teknikker vi benytter for å finne årsakssammenhenger mellom variabler og nøyaktige forklaringer.
Bivariat analyse – analyse av to variabler
Bivariat analyse er en analyse av sammenhengen mellom to variabler. F.eks. om variabel X påvirkes av variabel Y.
Univariat analyse og deskriptiv statistikk
Analyse av en variabel. Statistiske metoder for å bl.a. beskrive et utvalg, utvalgets størrelse, med fordeling og frekvensfordeling.
Ikke-sannsynelighetsutvalg
Ikke-sannsynlighetsutvalg er en utvalgmetode som best kan beskrives som det motsatte som et sannsynlighetsutvalg.
Sannsynlighetsutvalg
Sannsynlighetsutvalg vil si at alle enheter som trekkes ut har en kjent sannsynlighet for å komme med i utvalget.
Utvalgmetode
Utvalgsmetode er en angivelse av hvilke kriterier vi skal benytte for å trekke ut undersøkelsens utvalg på.
Utvalg og utvalgsplan
Utvalgsplanen skal fortelle hvem som skal være med i undersøkelsen, og skal omfatte minst følgende fire punkter:
Utvalgsstørrelse
Utvalgsstørrelse angir hvor mange respondenter vi trenger å studere i en populasjon for å få et representativt utvalg.
Felteksperiment
Et felteksperiment er det motsatte av et labratorieeksperiment. Her går forskeren aktivt ut i feltet for å samle inn dataene de trenger til sitt eksperiment.
Naturlig eksperiment (Sanne eksperimenter)
Naturlige eksperiment refererer til eksperimentsituasjoner som oppstår naturlig, uten at forskere har vært med på å skape dem
Laboratorieeksperiment
Et laboratorieeksperiment er et kontrollert eksperiment, hvor vi bruker standardisert prosedyre for å måle hvordan endringer i en uavhengig variabel påvirker en avhengig variabel
Eksperimenter og eksperimentmetoden
En undersøkelse hvor en forsker manipulerer og kontrollerer en eller flere uavhengige variabler og observerer den avhengige variabel
Datainnsamlingsmetoder
I utgangspunktet finnes det to metoder vi kan velge mellom. Enten kan vi foreta en feltundersøkelse eller en skrivebordundersøkelse
Forklarende design
Forklarende design en forklarende problemstilling for å forklare, undersøke og utdype hvorfor noe oppstår.
Krav til en god problemstilling
En gjennomgang av hvilke krav som stilles til en god problemstilling for et forskningsprosjekt. Krav som må være oppfylt for å kunne studere
Problem og problemstilling
Et problem er dissonans mellom ønsket tilstand og opplevd tilstand, mens en problemstilling er en studerbar definisjon av dette problemet.
Problemstilling (fra tema til forskningsspørsmål)
En problemstilling må bestå av et tema, bakgrunns- og formålsparagraf og forskningsspørsmål for å kunne brukes til forskning.
Eksperimentell design (Kausalt design)
Kausalt design bruker man når man ønsker å finne en statistisk årsakssammenheng (kausalitet) mellom to variabler.
Diagnostisk design
Diagnostisk forskningsdesign er et design som tar sikte på å identifisere årsakene til at et problem oppstår og hvordan problemet kan løses.
Korrelasjonsdesign
Et korrelasjonsdesign er et ikke-eksperimentelt design hvor vi undersøker sammenhengen mellom to eller flere variabler.
Kvalitativ metode og forskningsdesign
Kvalitativ metode er et forskningsdesign som samler inn, analyserer og tolker kvalitative data for å besvare en problemstilling.
Kvantitativ metode og forskningsdesign
Velger vi å bruke en kvantitativ metode får vi data som kan kvantifiseres om et målbart fenomen ved bruk av et kvantitativt design.
Forskningsdesign
Et forskningsdesign er en overordnet plan over hvordan man skal gå frem for å løse prosjektet, med detaljerte planer for operasjonaliseringen.
Postale- og elektroniske utsendelser (survey)
Slike undersøkelser kan benyttes på to måter for å samle inn data. Enten ved å sende ut spørreskjema til respondenten i posten eller e-post eller ved selvseleksjon.
Utforming av postale utsendelser
Spørreskjemaets form og layout har selvfølgelig størst betydning ved postale undersøkelser, mens også når man skal gjennomføre personlige eller telefonintervju, vil spørreskjemaets form og layout ha betydning.
Potensielle feilkilder ved kvantitative undersøkelser
For å skaffe seg en oversikt over de potensielle feilkildene ved undersøkelser som baserer seg på en kvantifiserbar metode, er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i forskningsprosessen.
Pilotundersøkelse
En forundersøkelse som gjennomføres ved uklare problemstillinger. Baserer seg på et eksplorerende design
Interessent , interessentanalyse og Interessentkart
Skal gi svar på: Hva gjør virksomheten, hvilke interessenter blir berørt av virksomheten, hvilken relasjoner finnes mellom dem og hvilken form for kommunikasjon krever dette?
SOFT-analyse (også kalt SWOP- og SWOT-analyse)
Hva er en SOFT-analyse eller SWAP-analyse eller SWOP analyse som nyere markedsføringsteori ofte omtaler denne analysen som? Hvordan gjennomføre en slik analyse, og hva kan jeg bruke den til?
Verdikjede
Hva er en verdikjede og hvordan gjennomføre en verdikjede analyse for å avdekke virksomhetens arbeidsbetingelser og muliigheter
Vitenskap
Vitenskap er å frembringe ny kunnskap og systematisere den gjennom å utvikle teorier og modeller som kan trenge bak virkelighetens overflate
Variabel, verdi og målenivå
En variabel er en egenskap ved en enhet som kan måles og som kan anta minst to verdier. Vi går her igjennom forskjellene i detalj.
Data og datatyper
En gjennomgang av hva data er og hvilke datatyper som finnes. Primærdata vs. sekundærdata, kvalitative vs. kvantative data osv.
Eksplorerende design
Eksplorerende design brukes som regel når problemstillingen er uklar eller veldig grov, m.a.o. i tilfeller hvor man ikke kan stille opp klare hypoteser.
Paradigme og paradigmebetraktninger
Paradigme er vår holdning til eksisterende kunnskap, og er bygd inn i alt vi gjør. Vi kan si at et paradigme er den dominerende arbeids- og tenkemåten innen en vitenskap i en bestemt periode.
Deskriptivt design
Deskriptive design blir også kalt for beskrivende design. Formålet med et beskrivende design er å gi svar på spørsmål som hva, hvilke, hvordan, hvem og hvorfor.
Metafysikk
Metafysikk er læren om universets og eksistensens fundamentale natur. Her går vi kort igjennom prinsippene.
Forskning
Forskning er å identifisere enheter, definere variabler, lete etter sammenhenger, og forsøke å forstå om en variabel er årsaken til en annen
Teori
En teori er et forenklet bilde av virkeligheten. Teori = Begreper + Hypoteser/påstander
Etnografisk design
Etnografi er studier av folkenes levesett, blant annet kultur- og samfunnsformer, religion, økonomi. Betegnelsen brukes delvis overlappende med sosialantropologi.
Fenomenologi og fenomenologisk design / analyse
Fenomenologi er studiet av fenomener og hvordan de fremtrer for oss fra et førsteperson perspektiv.
Epistemologi
Når vi snakker om kunnskap går et viktig skille mellom proposisjonal kunnskap (påstandskunnskap) og praktisk kunnskap (ferdighetskunnskap)
Positivisme
Beskrive verden ved hjelp av vitenskapelige termer i stedet for gudommelig eller overnaturlig inngripen
Ontologi
Læren om hva som eksisterer, spørsmål om det værende, det som finnes, dvs. hvordan virkeligheten faktisk er.
Grunnforskning og anvendt forskning
Ideen er at grunnforskningen finner fakta, hvordan ting «egentlig er». Gjennom anvendt forskning finner vi fram til praktiske anvendelser av kunnskapen
Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
Dagens forskning paradigmer og forsknings praksis har sitt utgangspunkt i ett av følgende tre grunnleggende forskjellige forsknings perspektiv (måter å se virkeligheten på).
Hermeneutikk
Hermeneutikken er den strake motsetning av positivismen, og er basert på en ren humanistisk vitenskaps forståelse.
Dokumentanalyse / Innholdsanalyse
Analyse av sekundærdata, hvor vi prøver å besvare forskningsspørsmålet gjennom å samle inn og analyse andres ord, setninger og fortellinger om et tema
Hermeneutiske spiral
Det er en beskrivelse av fortolkningsprosessen som er i stadig bevegelse mellom forståelse/forforståelse og fortolkning.
Kvalitativ metasyntese
Kvalitativ metasynteser er de kvalitative studienes svar på metaanalysen. Metoden er en induktiv forskningsmetode
Markedsanalyse
En markedsanalyse er en systematisk innhenting, registrering og analyse av data i tilknytning til markedsføring av varer og tjenester
Aksjonsforskning
En tverrfaglig forskningsprosess hvor noe studeres med det mål å bruke forskningsresultatet til å påvirke organisasjonens videre utvikling
Krav til validitet og realibilitet
Hva skal til for at resultatene skal være gyldige (validitet) og pålitelige (realibilitet)?
Casestudie
En metode som studerer sosiale fenomener gjennom grundig analyse av en case. Casen kan være en person, en gruppe, en episode, en prosess, en kommune, et samfunn, eller en hvilken som helst enhet av sosialt liv
Prosentil og kvartil
Hva er prosentiler og kvartiler, og hvordan beregne disse verdiene?
Modell
I prinsippet har en modell den samme funksjonen som en teori, da modellene skal gi oss ett forenklet bilde av virkeligheten.
Markedsforskning
Maredsforskning er å redusere entropien i beslutningssituasjonen til markedsførere ved å skaffe rett informasjon (fra markedsystemet) til rett tid til rett person
Verditilbud analyse
Virksomhetens verditilbud er alt kunden legger vekt på før, under og etter kjøpet av et produkt eller tjeneste.
KIKK modellen
Et selskap kan oppnå konkurransefortrinn gjennom ulike kombinasjoner av overlegen kostnadsstruktur, -innovasjon, -kvalitet og -kundeorientering
Tidsplan
For at prosjektet skal holde seg innenfor den avsatte tidsrammen, er det påkrevd at det utarbeides en tidsplan.
END -USE analyse (kvantitative prognosemetode)
End - use analyse er en prognosemetode som tar sikte på å fremskaffe et kvantitativt uttrykk for historisk og fremtidig forbruk av et produkt eller av en produktgruppe.
Business Intelligence (BI)
Et etterretningsystem som samler inn forretningkritisk informasjon som skal gjøre folk i stand til å treffe bedre beslutninger på bakgrunn av data.
Personlig intervju som datainnsamlingmetode
Personlig intervju er en datainnsamlingmetode som går ut på at en person intervjuer respondenten ansikt til ansikt. Selve datainnhentingen kan skje på tre måter
Variasjonsbredde i utvalget (stikkprøven)
Et mål for variasjon (spredning) i et utvalg. Forskjellen mellom høyeste og laveste verdi et utvalg eller en stikkprøve.
Sammenligning av de kvantitative intervjumetodene
Generelt kan vi si at intervjumetoden er en meget effektiv og rimelig metode for å få et representativt bilde av en populasjon.
Projetive teknikker/spørsmål
Teknikkene er utviklet for å komme fram til underliggende forhold i personligheten, det vil si emner vi ikke kan spørre om direkte fordi respondenten enten ikke vil eller kan gi svar på det vi ønsker å vite.
Trangere konfidensintervall
Hva er et trangere konfidensintervall, og hvordan beregne det?
Kjøp av adresser
Hvordan skal vi få tak i undersøkelsesenhetene vi har bestemt oss for å studere?
