Andre informasjonskilder

En gjennomgang av hvilke andre informasjonskilder som finnes.

Konkurrentinformasjon fra Brønnøysundregistrene

Brønnøysundregistrene er en samlebetegnelse vi bruker på et sett offentlige registre som er lokalisert til kommunen Brønnøysund.

Fylkes-kommunal forvaltning og -planlegging

Fylkenes oppgaver omfatter hovedsakelig helsestell, videregående utdanning, kultur og samferdsel. Planleggingen deres er derfor konsentrert om disse områdene.

Juridisk teori

Hvis ikke de allerede nevnte rettskildene sier noe særlig om hvordan en rettstvist bør løses, kan man lete etter svaret i juridisk litteratur på området.

Rettspraksis

Ser vi bort fra lovteksten, er antagelig rettspraksis (tidligere dommer) den mest brukte rettskilden. Grunnen til dette skyldes at det skal være likhet for loven.

Multippel regresjon

Multippel regresjon er en analysemetode for å beskrive hvilken sammenheng det er mellom to eller flere X-variabler og en Y-variabel.

Bruk av rettskilder i en eksplorerende fase

En viktig del av mange eksplorerende undersøkelser går ut på å kartlegge de juridiske rammebetingelsene omkring problemstillingen.

Enkel lineær regresjon

Enkel lineær regresjon brukes til å estimere sammenhengen mellom to kontinuerlige variabler. Vi går her igjennom hvordan analysen utføres.

Bruk av prosessdata i forskning og situasjonsanalyser

Siden prosessdata ofte innhentes i en eksplorerende fase for å gi forskerne et bilde av problemområdet, bør man vite hvilke massemedier som finnes og hvor gyldighet og pålitelighet denne informasjon er.

Eksterne informasjonskilder

Her er mulighetene mange. For å få en oversikt over mulighetene, kan denne modellen være til hjelp.

Kjikvadrattest

Kjikvadrattest er en statistisk test for kategoriske data som brukes for å finne ut om dataene er vesentlig forskjellig fra det vi forventet.

T-test (Students t-test)

En t-test (også kalt Students t-test) er en test som brukes til hypotesetesting i inferensiell statistikk. Det finnes tre typer t-tester.

Multivariat analyse

Multivariat analyse er teknikker vi benytter for å finne årsakssammenhenger mellom variabler og nøyaktige forklaringer.

Bivariat analyse – analyse av to variabler

Bivariat analyse er en analyse av sammenhengen mellom to variabler. F.eks. om variabel X påvirkes av variabel Y.

Univariat analyse og deskriptiv statistikk

Analyse av en variabel. Statistiske metoder for å bl.a. beskrive et utvalg, utvalgets størrelse, med fordeling og frekvensfordeling.

Ikke-sannsynelighetsutvalg

Ikke-sannsynlighetsutvalg er en utvalgmetode som best kan beskrives som det motsatte som et sannsynlighetsutvalg.

Sannsynlighetsutvalg

Sannsynlighetsutvalg vil si at alle enheter som trekkes ut har en kjent sannsynlighet for å komme med i utvalget.

Utvalgmetode

Utvalgsmetode er en angivelse av hvilke kriterier vi skal benytte for å trekke ut undersøkelsens utvalg på.

Utvalg og utvalgsplan

Utvalgsplanen skal fortelle hvem som skal være med i undersøkelsen, og skal omfatte minst følgende fire punkter:

Utvalgsstørrelse

Utvalgsstørrelse angir hvor mange respondenter vi trenger å studere i en populasjon for å få et representativt utvalg.

Felteksperiment

Et felteksperiment er det motsatte av et labratorieeksperiment. Her går forskeren aktivt ut i feltet for å samle inn dataene de trenger til sitt eksperiment.

Naturlig eksperiment (Sanne eksperimenter)

Naturlige eksperiment refererer til eksperimentsituasjoner som oppstår naturlig, uten at forskere har vært med på å skape dem

Laboratorieeksperiment

Et laboratorieeksperiment er et kontrollert eksperiment, hvor vi bruker standardisert prosedyre for å måle hvordan endringer i en uavhengig variabel påvirker en avhengig variabel

Eksperimenter og eksperimentmetoden

En undersøkelse hvor en forsker manipulerer og kontrollerer en eller flere uavhengige variabler og observerer den avhengige variabel

Datainnsamlingsmetoder

I utgangspunktet finnes det to metoder vi kan velge mellom. Enten kan vi foreta en feltundersøkelse eller en skrivebordundersøkelse

Forklarende design

Forklarende design en forklarende problemstilling for å forklare, undersøke og utdype hvorfor noe oppstår.

Krav til en god problemstilling

En gjennomgang av hvilke krav som stilles til en god problemstilling for et forskningsprosjekt. Krav som må være oppfylt for å kunne studere

Problem og problemstilling

Et problem er dissonans mellom ønsket tilstand og opplevd tilstand, mens en problemstilling er en studerbar definisjon av dette problemet.

Problemstilling (fra tema til forskningsspørsmål)

En problemstilling må bestå av et tema, bakgrunns- og formålsparagraf og forskningsspørsmål for å kunne brukes til forskning.

Eksperimentell design (Kausalt design)

Kausalt design bruker man når man ønsker å finne en statistisk årsakssammenheng (kausalitet) mellom to variabler.

Diagnostisk design

Diagnostisk forskningsdesign er et design som tar sikte på å identifisere årsakene til at et problem oppstår og hvordan problemet kan løses.

Korrelasjonsdesign

Et korrelasjonsdesign er et ikke-eksperimentelt design hvor vi undersøker sammenhengen mellom to eller flere variabler.

Kvalitativ metode og forskningsdesign

Kvalitativ metode er et forskningsdesign som samler inn, analyserer og tolker kvalitative data for å besvare en problemstilling.

Kvantitativ metode og forskningsdesign

Velger vi å bruke en kvantitativ metode får vi data som kan kvantifiseres om et målbart fenomen ved bruk av et kvantitativt design.

Forskningsdesign

Et forskningsdesign er en overordnet plan over hvordan man skal gå frem for å løse prosjektet, med detaljerte planer for operasjonaliseringen.

Postale- og elektroniske utsendelser (survey)

Slike undersøkelser kan benyttes på to måter for å samle inn data. Enten ved å sende ut spørreskjema til respondenten i posten eller e-post eller ved selvseleksjon.

Utforming av postale utsendelser

Spørreskjemaets form og layout har selvfølgelig størst betydning ved postale undersøkelser, mens også når man skal gjennomføre personlige eller telefonintervju, vil spørreskjemaets form og layout ha betydning.

Potensielle feilkilder ved kvantitative undersøkelser

For å skaffe seg en oversikt over de potensielle feilkildene ved undersøkelser som baserer seg på en kvantifiserbar metode, er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i forskningsprosessen.

Pilotundersøkelse

En forundersøkelse som gjennomføres ved uklare problemstillinger. Baserer seg på et eksplorerende design

Interessent , interessentanalyse og Interessentkart

Skal gi svar på: Hva gjør virksomheten, hvilke interessenter blir berørt av virksomheten, hvilken relasjoner finnes mellom dem og hvilken form for kommunikasjon krever dette?

SOFT-analyse (også kalt SWOP- og SWOT-analyse)

Hva er en SOFT-analyse eller SWAP-analyse eller SWOP analyse som nyere markedsføringsteori ofte omtaler denne analysen som? Hvordan gjennomføre en slik analyse, og hva kan jeg bruke den til?

Verdikjede

Hva er en verdikjede og hvordan gjennomføre en verdikjede analyse for å avdekke virksomhetens arbeidsbetingelser og muliigheter

Vitenskap

Vitenskap er å frembringe ny kunnskap og systematisere den gjennom å utvikle teorier og modeller som kan trenge bak virkelighetens overflate

Variabel, verdi og målenivå

En variabel er en egenskap ved en enhet som kan måles og som kan anta minst to verdier. Vi går her igjennom forskjellene i detalj.

Data og datatyper

En gjennomgang av hva data er og hvilke datatyper som finnes. Primærdata vs. sekundærdata, kvalitative vs. kvantative data osv.

Eksplorerende design

Eksplorerende design brukes som regel når problemstillingen er uklar eller veldig grov, m.a.o. i tilfeller hvor man ikke kan stille opp klare hypoteser.

Paradigme og paradigmebetraktninger

Paradigme er vår holdning til eksisterende kunnskap, og er bygd inn i alt vi gjør. Vi kan si at et paradigme er den dominerende arbeids- og tenkemåten innen en vitenskap i en bestemt periode.

Grounded theory

"Å skape ny teori ut i fra kvalitative data fra case-studie"

Deskriptivt design

Deskriptive design blir også kalt for beskrivende design. Formålet med et beskrivende design er å gi svar på spørsmål som hva, hvilke, hvordan, hvem og hvorfor.

Metafysikk

Metafysikk er læren om universets og eksistensens fundamentale natur. Her går vi kort igjennom prinsippene.

Forskning

Forskning er å identifisere enheter, definere variabler, lete etter sammenhenger, og forsøke å forstå om en variabel er årsaken til en annen

Teori

En teori er et forenklet bilde av virkeligheten. Teori = Begreper + Hypoteser/påstander

Etnografisk design

Etnografi er studier av folkenes levesett, blant annet kultur- og samfunnsformer, religion, økonomi. Betegnelsen brukes delvis overlappende med sosialantropologi.

Fenomenologi og fenomenologisk design / analyse

Fenomenologi er studiet av fenomener og hvordan de fremtrer for oss fra et førsteperson perspektiv.

Epistemologi

Når vi snakker om kunnskap går et viktig skille mellom proposisjonal kunnskap (påstandskunnskap) og praktisk kunnskap (ferdighetskunnskap)

Positivisme

Beskrive verden ved hjelp av vitenskapelige termer i stedet for gudommelig eller overnaturlig inngripen

Ontologi

Læren om hva som eksisterer, spørsmål om det værende, det som finnes, dvs. hvordan virkeligheten faktisk er.

Grunnforskning og anvendt forskning

Ideen er at grunnforskningen finner fakta, hvordan ting «egentlig er». Gjennom anvendt forskning finner vi fram til praktiske anvendelser av kunnskapen

Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)

Dagens forskning paradigmer og forsknings praksis har sitt utgangspunkt i ett av følgende tre grunnleggende forskjellige forsknings perspektiv (måter å se virkeligheten på).

Hermeneutikk

Hermeneutikken er den strake motsetning av positivismen, og er basert på en ren humanistisk vitenskaps forståelse.

Dokumentanalyse / Innholdsanalyse

Analyse av sekundærdata,  hvor vi prøver å besvare forskningsspørsmålet gjennom å samle inn og analyse andres ord, setninger og fortellinger om et tema

Hermeneutiske spiral

Det er en beskrivelse av fortolkningsprosessen som er i stadig bevegelse mellom forståelse/forforståelse og fortolkning.

Kvalitativ metasyntese

Kvalitativ metasynteser er de kvalitative studienes svar på metaanalysen. Metoden er en induktiv forskningsmetode

Markedsanalyse

En markedsanalyse er en systematisk innhenting, registrering og analyse av data i tilknytning til markedsføring av varer og tjenester

Aksjonsforskning

En tverrfaglig forskningsprosess hvor noe studeres med det mål å bruke forskningsresultatet til å påvirke organisasjonens videre utvikling

Krav til validitet og realibilitet

Hva skal til for at resultatene skal være gyldige (validitet) og pålitelige (realibilitet)?

Casestudie

En metode som studerer sosiale fenomener gjennom grundig analyse av en case. Casen kan være en person, en gruppe, en episode, en prosess, en kommune, et samfunn, eller en hvilken som helst enhet av sosialt liv

Prosentil og kvartil

Hva er prosentiler og kvartiler, og hvordan beregne disse verdiene?

Modell

I prinsippet har en modell den samme funksjonen som en teori, da modellene skal gi oss ett forenklet bilde av virkeligheten.

Markedsforskning

Maredsforskning er å redusere entropien i beslutningssituasjonen til markedsførere ved å skaffe rett informasjon (fra markedsystemet) til rett tid til rett person

Verditilbud analyse

Virksomhetens verditilbud er alt kunden legger vekt på før, under og etter kjøpet av et produkt eller tjeneste.

KIKK modellen

Et selskap kan oppnå konkurransefortrinn gjennom ulike kombinasjoner av overlegen kostnadsstruktur, -innovasjon, -kvalitet og -kundeorientering

Tidsplan

For at prosjektet skal holde seg innenfor den avsatte tidsrammen, er det påkrevd at det utarbeides en tidsplan.

END -USE analyse (kvantitative prognosemetode)

End - use analyse er en prognosemetode som tar sikte på å fremskaffe et kvantitativt uttrykk for historisk og fremtidig forbruk av et produkt eller av en produktgruppe.

Business Intelligence (BI)

Et etterretningsystem som samler inn forretningkritisk informasjon som skal gjøre folk i stand til å treffe bedre beslutninger på bakgrunn av data.

Personlig intervju som datainnsamlingmetode

Personlig intervju er en datainnsamlingmetode som går ut på at en person intervjuer respondenten ansikt til ansikt. Selve datainnhentingen kan skje på tre måter

Variasjonsbredde i utvalget (stikkprøven)

Et mål for variasjon (spredning) i et utvalg. Forskjellen mellom høyeste og laveste verdi et utvalg eller en stikkprøve.

Sammenligning av de kvantitative intervjumetodene

Generelt kan vi si at intervjumetoden er en meget effektiv og rimelig metode for å få et representativt bilde av en populasjon.

Projetive teknikker/spørsmål

Teknikkene er utviklet for å komme fram til underliggende forhold i personligheten, det vil si emner vi ikke kan spørre om direkte fordi respondenten enten ikke vil eller kan gi svar på det vi ønsker å vite.

Trangere konfidensintervall

Hva er et trangere konfidensintervall, og hvordan beregne det?

Kjøp av adresser

Hvordan skal vi få tak i undersøkelsesenhetene vi har bestemt oss for å studere?

Bøker som informasjonskilde

I et eksplorerende markedforskningprosjekt vil du nesten uten unntak finne masse relevant bakgrunnsinformasjon ved å gå igjennom faglitteraturen som berører problemstillingen.

ABC analyse (kundeanalyse av lønnsomhet)

Kundeanalysens mål er å skille de interessante kundeemnene fra de uinteressante.

Metode

En metode er en planmessig fremgangsmåte for å samle inn empiri som kan gi oss ny kunnskap om et fenomen.

Samfunnsvitenskapelig metode

Å samle inn, organisere, bearbeide, analysere og tolke fakta om sosiale individer, -grupper, -relasjoner og -prosesser på en så systematisk måte at vi kan skaffe oss ny kunnskap om variablenes underliggende mønstre og føre bevis for hvordan resultatene er fremkommet

Feilkilder og usikkerhet ved resultatene

Resultatene fra en forskningsprosjekt vil alltid være heftet med visse feilkilder. Feilkildene kan oppstå både ved planlegging, innsamling og bearbeiding av dataene.

Hvordan estimere etterspørselen?

For å kunne estimere hvordan etterspørselen etter et produkt eller tjeneste vil utvikle seg, er det i prognosesammenheng vanlig å dele "virkeligheten" inn i tre hovedkomponenter, og estimere etterspørselsutviklingen for hver enkelt komponent.

Prognose og prognosering

Prognose betyr "fremsyn", og går i korthet ut på å komme med "spådommer" om fremtiden. Men siden vi aldri sikkert kan vite hva fremtiden vil bringe, er det uhyre vanskelig å lage en korrekt prognose.

Konkurrentanalyse («5 forces»)

En analyse av bedriftens omgivelser på et bransjenivå, og bygger på tesen om at konkurransefortrinn oppnås ved å posisjonere seg overfor de 5 konkurransekreftene på bestemte måter.

Trender og trendforlengelse (kurvefremskrivning)

Med trender mener vi utviklingslinjer i et statistisk materiale og omfatter alt fra å trekke opp kurver på frihånd i et diagram, til mer kompliserte matematiske beregninger

Rapportskrivning

Når rapporten skal skrives er fremstillingsformen viktig. Presentasjonen av resultatene vil være avgjørende for hvordan leseren tolker rapporten. Innholdet og presentasjonsformen må derfor være tilpasset de som skal lese rapporten.

Brand mapping (produktkort)

Et produktkort vil si at vi viser fram et bilde av et produkter eller et fenomener som vi ønsker at respondenten skal uttale seg om.

Semantic Differential Scale

Når vi skal måle holdninger ved hjelp av skalering, benytter vi ofte en teknikk som kalles Semantic Differential Scale, en skala som befinner seg på intervallnivå.

Konstant sum skala

En skala som går ut på at respondenten skal fordele en sum på ulike variabler som har betydning for spørsmålsstillingen.

Prioritering (Purchase Intent Scales)

Prioriteringer er en spørreteknikk som ofte brukes i survey. Spørreteknikken kalles også rangering eller purchase intent scales.

Flervalg (multiple choise) spørsmål

Flervalg går ut på at vi stiller respondenten et lukket spørsmål, og ber dem svare på dette spørsmålet ved å velge mellom ulike svaralternativer.

Oppfølging av forskningsresultatene

Siste fase i forskningsprosessen er oppfølging av resultatene, og går i korthet ut på å kontrollere hvorvidt anbefalingene blir satt ut i livet.

Aksiomatisk definisjon av sannsynlighet

Hva er aksiomatisk definisjon av sannsynlighet, og hvordan beregne dette?

Kombinatorikk

Hvordan finne antall gunstige og antall mulige utfall når vi skal beregne sannsynligheten for noe?

Sammenligning av to medianer (Mann-Whitney-metoden)

Hvordan sammenligne t medianer ved bruk av Mann-Whitney-metoden?