Forskningsprosessen

Verdien av alt forskningsarbeid er avhengig av hvor dyktig man er og hvilken kunnskap som legges til grunn når prosjektet blir utformet og gjennomført.


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 1 av 16 artikler om Forskningsprosessen
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Verdien av alt forskningsarbeid er avhengig av hvor dyktig du er og hvilken kunnskap som legges til grunn når prosjektet blir utformet og gjennomført.

Det er derfor viktig at man følger rette prosedyrer og benytter anerkjente metoder og teknikker. Det finnes imidlertid mange ulike modeller som beskriver hvordan man bør gå frem, og hvilke elementer som bør inngå i en samfunnsvitenskapelig undersøkelse.

En generell forskningmodell duu kan benytte er denne:

  1. Problem definisjon
  2. Prosjektutforming/forskningsdesign
  3. Datainnhenting
  4. Dataanalyse
  5. Rapportering

Denne modellen er imidlertid for enkel til å beskrive den normale forskningprosessen. En bedre modell er vist under.

Modellen kan beskrives slik:

Situasjonsanalyse

All forskning bør starte med en situasjonsanalyse hvor målet er å gjennomføre en skrivebordundersøkelse og enkle feltundersøkelser for å kartlegge hvordan dagens situasjon og omgivelsene ser ut, hvilke mekanismer som gjelder, hvilke variabler som påvirker hvilke enheter og hvilke årsakssammenhenger som finnes, med det mål å finne informasjonen vi treger for å kunne formulere en god problemstilling for forskningprosjektet vårt.

Situasjonsanalysen gjennomføres ved at vi studerer interne- og eksterne arbeidsbetingelser i markedssystemet som kan påvirke problemområdet vi ønsker å studere.

Rammebetingelser

Hvilke rammebetingelser må prosjektet holde seg innenfor? Sentralt står her:

  1. Hvor mye tid har vi til rådighet
  2. Hvor mye penger kan vi bruke på prosjektet?
  3. Hvilken kompetanse og erfaring har vi selv på området?

Før vi kan starte forskningen bør vi derfor ha utarbeidet:

  1. En tidsplan som viser hva vi skal gjøre når for å være sikker på å komme i mål innen den tiden vi har til rådighet.
  2. Et budsjett som viser hvor mye penger vi kan bruke på hver enkelt aktivitet
  3. En handlingsplan som forteller hva som skal gjøres når og av hvem.

Problemstilling

Hva er problemet vi skal finne svaret på gjennom å utføre forskningen? Valg av problemstilling avgjør valg av metode, utvalg og analysemetoder. valget er derfor avgjørende for hva vi kommer til å se og hvilke slutninger vi kan treffe. Før denne beslutningen er truffet kan vi ikke starte selve forskningsprosjektet.

Problemstillingen deles gjerne opp i tre problemstillinger:

  1. Hovedproblem
  2. Beslutningsproblem
  3. Undersøkelseproblem

Forskningdesign

Et forskningdesign er en overordnet plan for forskningsprosjektet og viser hvilken datainnsamlingmetode, utvalg og analysemetoder som er brukt for å komme frem til resultatene som skal belyse problemstillingen vi forsker på. 

Vi kan her velge mellom tre grunnleggende design, eller fremgangsmåter om du vil, for å belyse vår problemstilling:

  1. Eksplorerende design – et utforskende design for å skaffe oss innsikt og forståelse av et fenomen eller problemstilling
  2. Deskriptivt design – et beskrivende design som prøver å beskrive et fenomen eller problem istedenfor å se på årsakssammenhenger eller utforske noe
  3. Kausalt design – et design som prøver å se om det finnes kausalitet mellom to variabler. Dvs. om en variabel er årsaken til en annen og hvilken årsakssammenheng som finnes.

Datainnsamlingmetode

Hvilken datainnsamlingmetode vi velger å benytte for å belyse problemstillingen er avhengig av om vi trenger primær- eller sekundærdata og er avhengig av om vi ønsker å samle inn kvalitativ eller kvantitative data om et fenomen eller problem i form av en skrivebord- eller feltundersøkelse. Velger vi å hente inn dataene vi trenger gjennom en feltundersøkelse kan vi i prinsippet velge å samle inn disse dataene gjennom:

  1. Intervjuer
  2. Observasjoner
  3. Eksprimenter

Utvalgplan

Samtidig som vi velger datainnsamlingmetode må vi lage en utvalgplan som forteller hvem vi ønsker å studere og hvilke enheter som skal inngå i våre studer for å kunne uttale oss om populasjonen (også kalt universitetet) vi ønsker å studere. Et grovskille går her mellom:

  • Ikke-sannsynlighetutvalg
  • Sannsynlighetutvalg

Operasjonalisering

Den foreløbige planen må operasjonaliseres og vi må lage oss en fullstendig liste over databehovet vårt. Dvs. hvilke data vi trenger for å kunne gjennomføre de ønskede dataanalysene. Vi må derfor kartlegge hvilke enheter vi trenger informasjon om, hvilke variabler ved disse enhetene vi trenger data om og hvilke verdier disse variablene kan måles og analyseres med. 

Når dette er gjort må vi til slutt utvikle det spørreskjemaet eller intervjuguiden vi trenger hvis vi skal gjennomføre intervjuer eller selve eksprementet hvis eksprimenter skal brukes for å hente inn rådataene. 

Gjennomføring av datainnnhentingen

Etter at undersøkelsen er operasjonalisert kan vi starte med å gjennomføre selve datainnhentingen, før vi koder og organiserer disse rådataene for den påfølgende dataanalysen.

Dataanalyse

Når datainnhentingen, kodingen, kategoriseringen og organiseringen av rådataene er gjennomført kan vi starte våre planlagte dataanalyser for å se hvilke konklusjoner og slutninger vi kan trekke på bakgrunn av det innsamlede datagrunnlaget fra utvalget.

Feilkilder

Når dataanalysen er gjennomført må vi starte arbeide med å avdekke hvilke potensielle og eksisterende feilkilder som finnes i problemstillingen, metodevalget, datainnsamlingen og dataanalysen for å kunne avgjøre hvor pålitelig og gyldige resultatene er. Også kalt kartlegge studienes rentabilitet og validitet. To begreper som er avgjørende hvilke tillit vi kan tillegge studiene og hva vi kan bruke resultatene til.

Rapportskrivning

Til slutt gjenstår bare rapportskrivningen før resultatene av studiet kan presenteres for dem studiene var laget for. Rapporten skal angi studienes formål, problemstilling, utvalget, hvilke datainnsamlingmetoder og dataanalysemetoder som er brukt, hvilke konklusjoner vi kan trekke og hvilke feilkilder resultatene har.

Oppfølging

Hva skjedde med forskningsresultatene? Ble de satt ut i livet? Hvorfor ikke? Hva kan gjøres for å rette på dette? Hva kan vi lære av prosjektet. Oppfølgingen skjer gjennom møter med oppdragsgiveren.

Ingen fasitsvar

Siden alle forskningsprosjekter er unike, er det umulig å komme med en “kokebok” oppskrift på hvordan du skal gå frem. Ingen beskrivelse som gis her er fasitløsninger. De er kun referansepunkter som baserer seg på praktisk erfaringer fra tidligere forskningprosjekter.

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Forskningsprosessen

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  Situasjonsanalyse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forskningsprosessen
  • Situasjonsanalyse
  • Rammebetingelser
  • Forskningskompetanse
  • Tidsplan
  • Forskningsbudsjett
  • Forskningens “mentale blokkeringer” og metodiske forutsetninger
  • Identifiser beslutningssituasjonen og beslutningalternativene
  • Problem
  • Forskningsdesign
  • Metoder for datainnsamling ved feltundersøkelser
  • Utvalgsplan
  • Dataanalyse
  • Feilkilder og usikkerhet ved resultatene
  • Rapportskrivning
  • Oppfølging av forskningsresultatene