Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Verdien av alt forskningsarbeid er avhengig av hvor dyktig du er og hvilken kunnskap, innsats og grundighet du legger til grunn når prosjektet eller studiet blir planlagt, utformet, gjennomført og fulgt opp.

Det er derfor viktig at du følger de rette prosedyrer og benytter anerkjente metoder og teknikker. Det finnes imidlertid mange ulike modeller som beskriver hvordan du bør gå frem, og hvilke elementer som bør inngå i en samfunnsvitenskapelig undersøkelse.

En generell forskningsmodell som viser hovedfasene i alle forskningsprosjekter er denne modellen:

  1. Problem definisjon
  2. Prosjektutforming/forskningsdesign
  3. Datainnhenting
  4. Dataanalyse
  5. Rapportering

Denne modellen er imidlertid for enkel til å beskrive stegene i den normale forskningsprosessen som anbefales. En bedre modell er denne modellen:

  1. Situasjonsanalyse: Før vi kan lage en problemstilling for studiene våre må vi vite hvordan dagens situasjon ser ut for å finne ut hvor skoen trykker slik at vi får informasjonen vi trenger for å kunne velge og formulere en god problemstilling til studiene våre. Her må vi gå igjennom våre interne- og eksterne arbeidsbetingelser og lage oss en SOFT-analyse e.l. som vi kan bruke for å skaffe oss en oversikt over situasjonen forskningsprosjektet skal prøve å finne svar på.
  2. Rammebetingelser: Hvilke rammebetingelser gjelder for studiene? De kritiske faktorene for alle forskningsprosjekter er penger, tid og kompetanse. Her må vi utvikle et budsjett, tids- og handlingsplan for forskningsprosjektet.
  3. Problemstilling: Hva er problemet forskningsprosjektet skal løse eller gi svar på? Her må vi definere hovedproblemet, beslutningsproblemet og undersøkelseproblemet som er den konkrete problemstillingen for studiet.
  4. Forskningsperspektiv: Hva vi ser/finner er avhengig av hva slags perspektiv vi legger til grunn for forskningen vår. Før vi kommer videre i prosessen må vi velge hvilket forskningsperspektiv vi skal se tingene fra, da dette avgjør vår tilnærming og valg av forskningsdesign og hvilke slutninger vi kan trekke.
  5. Tilnærming: Skal vi velge en induktiv eller deduktiv tilnærming til problemstillingen? Dvs. skal vi ta utgangspunkt i empiri for å prøve å utvikle nye teorier eller skal vi ta utgangspunkt i etablert teori for å sjekke om teorien stemmer med terrenget (virkeligheten)? Svaret på dette spørsmålet styrer vårt valg av forskningsdesign og resten av prosessen i stor grad.
  6. Forskningsdesign: Hvilke fremgangsmåter og metoder skal vi bruke for å finne svarene på problemstillingen? Skal vi velge en induktiv eller deduktiv fremgangsmåte, og skal vi benytte oss kvantitative eller kvalitative metoder? Forskningsdesignet er en plan som forteller hvordan vi skal finne svarene til problemstillingen. Vi har her mange design å velge mellom.
  7. Datainnsamlingsmetode: Skal vi benytte oss av primær eller sekundørdata? Hvordan skal vi samle inn dataene vi trenger til analysen som skal gi oss innsikt, forståelse eller forklare årsakssammenhenger?
  8. Utvalgsplan: Hvem skal studeres? Hvilke variabler og verdier skal vi hente inn? Hvordan skal vi trekke utvalget og hvor mange skal inngå i utvalget?
  9. Operasjonalisering: Hvilke verktøy trenger vi for å innhente dataene? Hver datainnsamlingsmetode har ulike verktøyer som vi må utvikle før vi kan gjennomføre undersøkelsen. Kvantitative intervjuer krever f.eks. et spørreskjema, mens en intervjuguide er påkrevd hvis vi skal benytte oss av en fokusgruppe eller dybdeintervju.
  10. Gjennomføring: Undersøkelsen må nå gjennomføres slik at vi får hentet inn dataene vi trenger til dataanalysen og disse dataene må organiseres og kodes på en hensiktsmessig måte i forhold til de analysene vi ønsker å foreta.
  11. Dataanalyse: De innsamlede dataene må nå analyseres for å kunne belyse problemstillingen og komme med konklusjoner på funnene som er gjort.
  12. Presentasjon: Dataanalysens funn blir nå presentert for å belyse problemstillingen
  13. Diskusjon: Funnene bør også bli gjenstand for en diskusjon i lys av gjeldende teori på området, slik at leseren får en bedre forståelse av hva som er funnet og ikke funnet.
  14. Konklusjon: Rapporten avsluttes med at forskeren trekker studienes konklusjoner, sett i lys av gjeldende teori på området.
  15. Videre forskning: Forskerens egne anbefalinger for videre forskning på området for å ta opp tråden eller besvare områder dette studiet ikke tok for seg.
  16. Feilkilder: Ingen studier er uten feilkilder og kvaliteten på studiet blir ikke bedre enn det svakeste ledd. Ethvert forskningsprosjekt må derfor fokusere på hvilke potensielle feilkilder som finnes i dette stadiet av forskningsprosessen og hva som kan gjøres for å unngå disse potensielle feilkildene. Hvilke potensielle feilkilder som er identifisert og hva som er gjort for å redusere dem, må alltid tas med til slutt i alle forskningsrapporter som et eget kapittel.
  17. Oppfølging: Med mindre forskningsprosjektet ikke bare er en del av en Barchelor eller masteroppgave er det viktig at studiet følges opp. Hvis ikke blir det bare liggende i en skuff uten at noen ting skjer.

Disse punktene kan kort beskrives slitt dypere slik:

Du må logge inn for å se resten av innholdetVennligst . Ikke medlem? Bli med oss