Innholdsfortegnelse
Hva er avfallsdeponering?
Et deponi av avfall, også kalt avfallsdeponering og søppelfylling, er et åpent, permanent sted for lagring og nedbryting av avfall på eller under bakken.
Deponering av avfall var lenge den vanligste måten å kvitte seg med avfall på i Norge. I dag har vi det som et uttalt mål å legge minst mulig avfall på deponi, men ser vi bort fra den “vestlige verden” er avfallsdeponering fortsatt den vanligste måten å behandle avfall på.
Deponi av avfall er siste trinn i avfallshierarkiet
Å putte avfall på deponi er det siste trinnet i avfallshierarkiet. Noe som betyr at avfallsdeponering er den minst gunstige måten å behandle avfall på. Deponering av avfall bør kun skje etter at vi har forsøkt å gjenbruke produktet, resirkulert det til det ikke lar seg resirkulere noe mer og forsøkt å energigjenvinne materialet vi anser som avfall. Først etter at alle disse mulighetene er vurdert og gjennomført bør restavfall deponeres på en søppelfylling.
Kun avfall som har et høyt innhold av tungmetaller som ikke bør gjenvinnes av miljøårsaker eller som inneholder farlige giftstoffer bør legges på et deponi. Dette skal i følge lovverket ikke være et vanlig avfallsdeponi, men et deponi for farlig avfall. På den måten sikrer vi at miljøgifter blir tatt hånd om på en forsvarlig måte, og ikke gjør skade på mennesker og natur.
Prosessen i avfallsdeponi
Når avfall blir lagt til deponering på et avfallsdeponi starter deponeringsprosessen ved at vi trykker sammen avfallet ved å kjøre tunge maskiner over massen.
Dette er både for å sørge for maksimal utnyttelse av arealet en har til rådighet, og å sørge for hindre luftlommer og lufttilgang i deponimassene. Luft i avfallsdeponi påvirker fermenteringsprosessen i deponimassen og kan gi surt sigevann som kan være svært miljøskadelig. Mangel på luft i deponimassen skaper deponigass, utlekking av jern fra deponimassen, samt dannelse av ammonium-Nitrogen i sigevannet. Varmeutvikling i deponimassen som fører til brann er også vanlig.
Ulemper ved avfallsdeponering
Foruten ovennevnte grunner anbefales ikke avfallsdeponering fordi deponering av avfall medfører utlekking av miljøgifter i grunnvannet, luktplager i nærmiljøet, forsøpling, smittefare, skadedyr, støy og beslaglegging av areal som kunne vært brukt til andre formål.
Strenge regler for deponering av avfall
I Norge har vi strenge regler for hva vi har lov til å deponere. Fra 1. juli 2009 ble det innført et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i Norge. Det betyr at alt avfall som inneholder biologisk nedbrytbart avfall, for eksempel restavfall, matavfall, hageavfall, papir, kartong og trevirke ikke lenger kan deponeres.
Fra oktober 2022 har det i tillegg blitt forbudt å deponere avfall som er samlet inn separat for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning.
Forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall er forventet å redusere klimagassutslippene fra deponier med 67 prosent innen 2040 sammenlignet med dagens utslipp av metangass. I dag utgjør utslipp fra avfallsdeponier omkring 2 prosent av de samlede norske klimagassutslippene (SNL).
Avfallsforskriften stiller også krav om at det skal treffes tiltak for å ha kontroll på opphopning og utlekking av deponigass. Deponigass skal samles opp på alle deponier som tar imot biologisk nedbrytbart avfall, og gassen må behandles – enten ved energiutnyttelse eller fakling. Når metangassen fakles betyr det at den brennes, noe som resulterer i utslipp av CO2 som har lavere oppvarmingspotensial enn metan (Miljødiretoratet).
Krav om oppsamling av metangass for energiutnyttelse eller fakling har ført til at utslippene av metan fra avfallsdeponier har gått ned. Miljødirektoratet anslår at forbudet og bedret miljøstandard ved deponiene reduserer utslippene av miljøgifter og næringsstoffer fra deponier med 35–40 prosent. Dette er viktige miljøforbedringer både lokalt og nasjonalt.
Avfallsforskriften stiller også en rekke andre krav til et avfallsdeponi. For eksempel kreves de blant dobbel bunn- og sidetetting, sigevanns- og gasshåndtering, og overvåking av utslippene. Forskriften stiller også krav om at de som driver avfallsdeponiene skal ha kunnskap om avfallets potensielle miljøskadelige egenskaper. I tillegg stilles det krav om at ethvert deponi skal ha tilfredsstillende finansiell sikkerhet som sikrer et deponiet oppfyller kravene som stilles til deponiets avslutnings- og etterdriftsfase (Miljødiretoratet).
Vi deponerer mer enn for 15 år siden
Til tross for at vi deponerer lite avfall i Norge, sammenlignet for 30-40 år siden, har mengden avfall som deponeres økt de siste 15 årene. Fra 1,2 millioner tonn i 2013 til en stabilisering på rundt 2,4 millioner tonn siden 2017. Økningen skyldes først og fremst at mer betong- og teglavfall har blitt deponert, og de senere årene også mer farlig avfall (Miljødiretoratet).
Tall fra Avfall Norge viser at det i Norge ble samlet inn 2,8 millioner tonn bygge- og anleggsavfall i 2021. Dette tilsvarer 527 kg per innbygger.
Kilder:
- Store Norske Leksikon – “Avfallsdeponi”. Hentet 29.09.23: https://snl.no/avfallsdeponi
- Wikipedia – “Deponi”. Hentet 29.09.23: https://no.wikipedia.org/wiki/Deponi
- Miljødirektoratet – “Mijøstatus”. Hentet 29.09.23: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/avfall/avfallshandtering/deponering-av-avfall/
