Diskusjonen om hva som bør legges i begrepet vitenskap har foregått helt siden oldtiden, og mange velger forsatt å følge Platon og Aristoteles betraktninger omkring vitenskapsbegrepet.
Kategori: Metode
Den svarte linjen over viser kategoriens underkategorier. Klikk på en av kategorinavnene for å se artiklene i kategorien.
Begrep er en klart avgrenset og allmenngyldig mental forestilling om et konkret eller abstrakt fenomen i den virkelige verden.
Mens induktive studier lager teorier ut i fra studier (empiri) av noe, tester deduktive studier teoriene mot virkeligheten (empiri).
Metoden som Descartles utarbeidet på grunnlag av disse reglene har i dag fått tilslutning som en allmenn metode, og anses for å være en fruktbar måte å mange å angripe mange problemer på.
Paradigme er vår holdning til eksisterende kunnskap, og er bygd inn i alt vi gjør. Vi kan si at et paradigme er den dominerende arbeids- og tenkemåten innen en vitenskap i en bestemt periode.
Metafysikk er læren om universets og eksistensens fundamentale natur. Her går vi kort igjennom prinsippene.
Dagens forskning paradigmer og forsknings praksis har sitt utgangspunkt i ett av følgende tre grunnleggende forskjellige forsknings perspektiv (måter å se virkeligheten på).
Analyse av sekundærdata, hvor vi prøver å besvare forskningsspørsmålet gjennom å samle inn og analyse andres ord, setninger og fortellinger om et tema
Kvalitativ metasynteser er de kvalitative studienes svar på metaanalysen. Metoden er en induktiv forskningsmetode
En metode er en planmessig fremgangsmåte for å samle inn empiri som kan gi oss ny kunnskap om et fenomen.
Å samle inn, organisere, bearbeide, analysere og tolke fakta om sosiale individer, -grupper, -relasjoner og -prosesser på en så systematisk måte at vi kan skaffe oss ny kunnskap om variablenes underliggende mønstre og føre bevis for hvordan resultatene er fremkommet
Prinsipper, regler og retningslinjer for etisk riktig forskning. En gjennomgang av de viktigste retningslinjene.
Bruker vi to forskjellige metoder i samme prosjekt kalles det en metodetriangulering. Metodetriangulering går med andre ord ut på at vi angriper et problem fra to forskjellige perspektiv for å finne et tredje.
Et sosiokulturelt læringssyn som bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom sosial læring, og bygger på russeren Lev S. Vygotskys teorier og forsøk
