Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 10 av 26 artikler om 1. Grunnleggende markedsføring
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 1 av 11 artikler om Markeder
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


I denne artikkelserien vil du lære hva et marked er, hvilke markeder og markedsformer som finnes.

Hva er et marked?

Markedsføring går i korte trekk ut på:

å bringe ett verditilbud (produkter og tjenester) til et “marked”.

Men hva betyr egentlig et marked? Ordet marked kommer fra det latinske ordet er mercatus som betyr «handel, marked».

Definisjon >> Marked

Et marked er et sted “hvor selgere og kjøpere møtes

Begrepet “marked” kan også defineres slik:

Med marked forstår vi alle typer ordninger som sikrer at det skjer bytte mellom kjøper og selger

Det er ikke mulig å gi generelle definisjoner av begrepet som er mer presis, da et marked kan være så mangt. Begrepet krever presisering i hvert enkelt tilfelle for at det skal ha noen betydning.

Hovedmarkeder

Det går imidlertid et grunnleggende skille mellom markedet for produksjonsfaktorer og markedet for varer og tjenester. Markedet for produksjonsfaktorer omfatter alle former for arbeid og kapital, mens markedet for varer og tjenester kan deles opp i forbruker-, bedrift- og offentligmarkedet. Hvordan disse markedene kan deles opp er vist i illustrasjonen under, og blir forklart i de påfølgende artiklene.

Typer marked

Markedsplass

Fra gammelt av var et marked en markedsplass, hvor selgere og kjøpere møttes for å gjøre handel. Dagens grønnsakstorg og de store messene ligner litt på disse gamle markedsplassene.

Heldigvis gjør moderne teknologi at vi ikke lenger trenger å bringe varene til markedsplassen. Vi markedsfører dem gjennom annonser, fjernsyn og Internett, og vi kan enkelt sende varene til kundene over store avstander ved hjelp av moderne transportmidler og et effektivt transportnett. Når vi snakker om et marked mener vi derfor normalt ikke de fysisk markedsplassene, men om en gruppe kjøpere og selgere som forhandler om bestemte varer, tjenester eller produksjonsmidler.

Det finnes mange forskjellige typer markeder. F.eks. kan vi skille mellom bilmarkedet, aksjemarkedet og boligmarkedet, men det finnes også mange andre måter å dele et marked opp på. Noe jeg skal komme tilbake til senere.

Del marked

Selv om et marked bør være homogent innad og heterogent utad for å kunne bli kalt et marked, vil det alltid være mulig å dele et marked inn i mindre del markeder som er homogene innad og heterogent utad. For eksempel kan bilmarkedet grovt deles inn i markedet for lastebiler, varebiler og personbiler, mens datamaskin markedet kan deles inn i servere, arbeidsstasjoner, bærbare maskiner, nettbrett og mobiltelefoner. 

Det finnes ingen regler for hvordan du avgrenser et marked eller deler et større marked inn i mindre del-markeder, men for at det skal være mulig for andre å forstå hva du mener med begrepene dine og for å kunne sammenligne data fra flere markeder, næringer og bransjer er det vanlig idag å bruke de definisjonene og markedsinndelingene som over tid utvikler seg innenfor hver næring og bransje.

Primærmarked og sekundærmarked

Det er ikke alltid noen skarp grense mellom de forskjellige markedene. De glir ofte over i hverandre. For eksempel vil varebiler primært selges til bedrifter eller andre som bruker bilene i yrkessammenheng. Dette er primærmarkedet. Men en del varebiler selges også til privatpersoner. Dette kalles sekundærmarkedet.

Markedsegmenter

Hvert av disse del-markedene kan så deles inn i mindre markedssegmenter. Personbilmarkedet kan f.eks. deles inn i markedet for limousiner, drosjebiler, familiebiler, sportsbiler, konebiler, el-biler osv, men det er også mulig å splitte personbilmarkedet etter demografi, geografi, livsstil og lignende kriterier. Teknikken vi benytter oss av for å skape disse markedssegmentene kalles markedsegmentering, og er en teknikk vi beskriver i en egen artikkelserie.

Markedsform

Markedsformen angir konkurransesituasjonen på et marked, og er noe enhver leder og markedsfører må ta på alvor. Dette fordi det er stor forskjell på å operere i et marked hvor virksomheten har en monopolsituasjon, dvs. at virksomheten ikke har noen primærkonkurrenter) i forhold til å operere i et marked som kjennetegnes av fullkommen konkurranse, dvs. at markedet består av mange små aktører som ikke har noen dominerende markedsmakt. Hva vi legger i dette er noe vi kommer tilbake til senere  i denne artikkelserien.

Økonomisk teori

Innenfor generell økonomisk teori er begrepet marked definert som:

enhver struktur som gjør det mulig for kjøpere og selgere å utveksle varer, tjenester og informasjon.

Når varer eller tjenester byttes mot penger, foretar man en transaksjon.

Wikipedia beskriver et marked slik:

“Et marked består av to hovedaktører som møtes, en kjøpere og en selgere. Markedets hovedfunksjon er at ethvert salgbart produkt kan evalueres og verdsettes til en pris. Denne verdsettelsen er gjenstand for betydelige studier innenfor økonomi og har resultert i flere teorier og modeller om grunnleggende markedskrefter som tilbud og etterspørsel.

Marked skapes hvis det er knapphet av noe folk vil ha. Et marked oppstår mer eller mindre spontant eller er bevisst konstruert av menneskelig samhandling for å muliggjøre bytte av rettigheter (= eierskap) til produkter. Marked er areanaen, mens handel er aktiviteten. Arenaen sørger for at ressursene i et samfunn kan spres og fordeles til de som har høyest betalingsvillighet for godene”.

Markedsandel

En virksomhets konkurransekraft blir ofte uttrykt i form av markedsandeler. Et uttrykk for:

hvor stor andel av et marked et produkt, tjeneste, merke eller virksomhet har

Markedsandelen kan uttrykkes i antall kjøpere, antall solgte enheter eller i totalsalget.

For å kunne beregne markedsandelen kreves det at man vet hvor stort markedet er. Tall fra Statistisk sentralbyrå, bransjestatistikk og markedsundersøkelser kan gi noen svar, men ofte finnes det ikke noen sikre opplysninger. Da må vi ty til antakelser.

Grunnen til at det kan være vanskelig å skaffe sikre data, er at markedet sjelden er i ro. Aksjemarkedet er for eksempel svært følsomt. Det endrer seg nærmest fra minutt til minutt. Markedet for moteklær er også svært skiftende. Det som var mote i fjor, er kanskje helt ute i år. Det gjelder også markedet for Syden-reiser. En kald sommer med mye regn og ruskevær øker etterspørselen etter Syden-reiser. Er været bra, blir det gjerne motsatt. Andre markeder er mer stabile. Det gjelder for eksempel markedet for eneboliger og transporttjenester.

Markedsystemet

Det er mange faktorer som påvirker markedet. Befolkningsutvikling, samfunnsøkonomi, holdningsendringer, politiske beslutninger og klima er noen eksempler. Disse faktorene kaller vi med en fellesbetegnelse for markedsystemet. For en markedsfører gjelder det å følge nøye med på endringene. Ellers kan man bomme på markedet, og det kan bli kostbart.

Videre lesning

For å lære mer om hvilke markeder og markedsformer som finnes anbefaler jeg at du fortsetter å lese denne artikkelserien om markeder og markedsformer. Hvilke øvrige sider som inngår i serien finner du under.

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: 1. Grunnleggende markedsføring

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Markedsføring i et større perspektivSalgs- og distribusjonsapparat >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva er markedsføring?
  • Markedsføringshjulet
  • AMSTAK og RIKE modellen
  • Orienteringsretninger innen markedsføringen
  • Produkt- og produksjonsorientert markedsføring
  • Salgsorientert markedsføring
  • Markedsorientert markedsføring
  • Samfunnsorientering markedsføring
  • Markedsføring i et større perspektiv
  • Marked
  • Salgs- og distribusjonsapparat
  • Kunden og kundeanalyse
  • Produktet / tjenesten må holde mål
  • Verditilbud
  • Markedssystem
  • Helhetlig markedsføring og markedsplanlegging
  • Servicemarkedsføring
  • Direkte markedsføring
  • Relasjonsmarkedsføring
  • Nisjemarkedsføring
  • Digital markedsføring
  • Innholdsmarkedsføring
  • Geriljamarkedsføring
  • Eventmarkedsføring
  • Viral markedsføring
  • Nettverksmarkedsføring
  • Du leser nå artikkelserien: Markeder

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  Primær-, sekundær- og tertiærnæring >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Marked
  • Primær-, sekundær- og tertiærnæring
  • Markedet for produksjonsfaktorer
  • Markedet for varer og tjenester
  • Forbrukermarkedet og bedriftsmarkedet
  • Markedsform (markedsstruktur)
  • Fullkommen konkurranse
  • Monopol
  • Duopol
  • Oligopol
  • Monopolistisk konkurranse