Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 10 av 26 artikler om Grunnleggende markedsføring

    Denne artikkelen er del 1 av 22 artikler om Markeder

I denne artikkelserien vil du lære hva et marked er, hvilke markeder og markedsformer som finnes.

Hva er et marked?

Markedsføring går i korte trekk ut på:

å bringe ett verditilbud (produkter og tjenester) til et “marked”.

Men hva betyr egentlig et marked? Ordet marked kommer fra det latinske ordet er mercatus som betyr «handel, marked».

Definisjon >> Marked

Et marked er et sted “hvor selgere og kjøpere møtes

Begrepet “marked” kan også defineres slik:

Med marked forstår vi alle typer ordninger som sikrer at det skjer bytte mellom kjøper og selger

Det er ikke mulig å gi generelle definisjoner av begrepet som er mer presis, da et marked kan være så mangt. Begrepet krever presisering i hvert enkelt tilfelle for at det skal ha noen betydning.

Hovedmarkeder

Det går imidlertid et grunnleggende skille mellom markedet for produksjonsfaktorer og markedet for varer og tjenester. Markedet for produksjonsfaktorer omfatter alle former for arbeid og kapital, mens markedet for varer og tjenester kan deles opp i forbruker-, bedrift- og offentligmarkedet. Hvordan disse markedene kan deles opp er vist i illustrasjonen under, og blir forklart i de påfølgende artiklene.

Typer marked

Markedsplass

Fra gammelt av var et marked en markedsplass, hvor selgere og kjøpere møttes for å gjøre handel. Dagens grønnsakstorg og de store messene ligner litt på disse gamle markedsplassene.

Heldigvis gjør moderne teknologi at vi ikke lenger trenger å bringe varene til markedsplassen. Vi markedsfører dem gjennom annonser, fjernsyn og Internett, og vi kan enkelt sende varene til kundene over store avstander ved hjelp av moderne transportmidler og et effektivt transportnett. Når vi snakker om et marked mener vi derfor normalt ikke de fysisk markedsplassene, men om en gruppe kjøpere og selgere som forhandler om bestemte varer, tjenester eller produksjonsmidler.

Det finnes mange forskjellige typer markeder. F.eks. kan vi skille mellom bilmarkedet, aksjemarkedet og boligmarkedet, men det finnes også mange andre måter å dele et marked opp på. Noe jeg skal komme tilbake til senere.

Del marked

Selv om et marked bør være homogent innad og heterogent utad for å kunne bli kalt et marked, vil det alltid være mulig å dele et marked inn i mindre del markeder som er homogene innad og heterogent utad. For eksempel kan bilmarkedet grovt deles inn i markedet for lastebiler, varebiler og personbiler, mens datamaskin markedet kan deles inn i servere, arbeidsstasjoner, bærbare maskiner, nettbrett og mobiltelefoner. 

Det finnes ingen regler for hvordan du avgrenser et marked eller deler et større marked inn i mindre del-markeder, men for at det skal være mulig for andre å forstå hva du mener med begrepene dine og for å kunne sammenligne data fra flere markeder, næringer og bransjer er det vanlig idag å bruke de definisjonene og markedsinndelingene som over tid utvikler seg innenfor hver næring og bransje.

Primærmarked og sekundærmarked

Det er ikke alltid noen skarp grense mellom de forskjellige markedene. De glir ofte over i hverandre. For eksempel vil varebiler primært selges til bedrifter eller andre som bruker bilene i yrkessammenheng. Dette er primærmarkedet. Men en del varebiler selges også til privatpersoner. Dette kalles sekundærmarkedet.

Markedsegmenter

Hvert av disse del-markedene kan så deles inn i mindre markedssegmenter. Personbilmarkedet kan f.eks. deles inn i markedet for limousiner, drosjebiler, familiebiler, sportsbiler, konebiler, el-biler osv, men det er også mulig å splitte personbilmarkedet etter demografi, geografi, livsstil og lignende kriterier. Teknikken vi benytter oss av for å skape disse markedssegmentene kalles markedsegmentering, og er en teknikk vi beskriver i en egen artikkelserie.

Markedsform

Markedsformen angir konkurransesituasjonen på et marked, dvs. angir hvor mange konkurrenter som opererer i dette markedet.

Markedsformen er noe enhver leder og markedsfører må ta på alvor. Dette fordi det er stor forskjell på å operere i et marked hvor virksomheten har en monopolsituasjon i forhold til et marked med fullkommen konkurranse.

  • Monopolsituasjon – virksomheten har ingen primærkonkurrenter. De er alene på markedet, slik som f.eks. Vinmonopolet i Norge.
  • Fullkommen konkurranse – markedet består av mange små aktører som ikke har noen dominerende markedsmakt.

Bransje

Å skille mellom ulike bransjer er en vanlig måte å gruppere markeder på i mange sammenheng. Et begrep som Michael E. Porter (1980:3) definerer slik:

”den gruppe av bedrifter som tilvirker produkter, som det vil vær lett å erstatte med hverandre. Produktene blir det man kaller nære substitutter”

Økonomisk teori

Innenfor generell økonomisk teori er begrepet marked definert som:

enhver struktur som gjør det mulig for kjøpere og selgere å utveksle varer, tjenester og informasjon.

Når varer eller tjenester byttes mot penger, foretar man en transaksjon.

Wikipedia beskriver et marked slik:

“Et marked består av to hovedaktører som møtes, en kjøpere og en selgere. Markedets hovedfunksjon er at ethvert salgbart produkt kan evalueres og verdsettes til en pris. Denne verdsettelsen er gjenstand for betydelige studier innenfor økonomi og har resultert i flere teorier og modeller om grunnleggende markedskrefter som tilbud og etterspørsel.

Marked skapes hvis det er knapphet av noe folk vil ha. Et marked oppstår mer eller mindre spontant eller er bevisst konstruert av menneskelig samhandling for å muliggjøre bytte av rettigheter (= eierskap) til produkter. Marked er areanaen, mens handel er aktiviteten. Arenaen sørger for at ressursene i et samfunn kan spres og fordeles til de som har høyest betalingsvillighet for godene”.

Markedsandel

En virksomhets konkurransekraft blir ofte uttrykt i form av markedsandeler. Et uttrykk for:

hvor stor andel av et marked et produkt, tjeneste, merke eller virksomhet har

Markedsandelen kan uttrykkes i antall kjøpere, antall solgte enheter eller i totalsalget.

For å kunne beregne markedsandelen kreves det at man vet hvor stort markedet er. Tall fra Statistisk sentralbyrå, bransjestatistikk og markedsundersøkelser kan gi noen svar, men ofte finnes det ikke noen sikre opplysninger. Da må vi ty til antakelser.

Grunnen til at det kan være vanskelig å skaffe sikre data, er at markedet sjelden er i ro. Aksjemarkedet er for eksempel svært følsomt. Det endrer seg nærmest fra minutt til minutt. Markedet for moteklær er også svært skiftende. Det som var mote i fjor, er kanskje helt ute i år. Det gjelder også markedet for Syden-reiser. En kald sommer med mye regn og ruskevær øker etterspørselen etter Syden-reiser. Er været bra, blir det gjerne motsatt. Andre markeder er mer stabile. Det gjelder for eksempel markedet for eneboliger og transporttjenester.

Markedsystemet

Det er mange faktorer som påvirker markedet. Befolkningsutvikling, samfunnsøkonomi, holdningsendringer, politiske beslutninger og klima er noen eksempler. Disse faktorene kaller vi med en fellesbetegnelse for markedsystemet. For en markedsfører gjelder det å følge nøye med på endringene. Ellers kan man bomme på markedet, og det kan bli kostbart.

Markedets livssyklus og struktur

Et selskaps lønnsomhet er sterkt påvirket av markedsstrukturen i bransjen og av sin egen organisasjonsstruktur. Med dette menes at hvis virksomheten har en dårlig organisasjonsstruktur i forhold til sin markedsstruktur vil selv de beste selskapene slite med å tjene penger.

Hvordan disse to strukturene utvikler seg er avhengig av hvor i livssyklusen de er. I likhet med ethvert menneske og produkt vil også ethvert marked og bransje følge en livssyklus som går fra introduksjon, vekst og modning til metning og tilbakegang.

Etter hvert som en bransje utvikler seg, vil det være to prosesser som bestemmer om selskapene vil overleve og oppnå overskudd eller ikke:

  • Naturlig utvalg. Bare de best tilpassede virksomhetene overlever, mens de som ikke klarer å tilpasse seg det nye miljøet som utvikler seg forsvinner.
  • Bedrifter kan tilpasse seg, men de må da forstå driverne av forandring.

En god struktur er i Porters øyne en industri som ikke er helt modnet enda og/eller har god økonomi. Helst en industri i vekstfasen, da en moden industri gjør det vanskelig å opprettholde høy lønnsomhet i følge Porter.

Videre lesning

For å lære mer om hvilke markeder og markedsformer som finnes anbefaler jeg at du fortsetter å lese denne artikkelserien om markeder og markedsformer. Hvilke øvrige sider som inngår i serien finner du under.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Grunnleggende markedsføring

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Markedsføring i et større perspektivSalgs- og distribusjonsapparat >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva er markedsføring?
  • Markedsføringshjulet
  • AMSTAK og RIKE modellen
  • Orienteringsretninger innen markedsføringen
  • Produktorientert og produksjonsorientert markedsføring
  • Salgsorientert markedsføring
  • Markedsorientert
  • Verdi- og samfunnsorientering markedsføring
  • Markedsføring i et større perspektiv
  • Marked
  • Salgs- og distribusjonsapparat
  • Kundeanalyse
  • Produktet / tjenesten må holde mål
  • Verditilbud
  • Markedssystem
  • Helhetlig markedsføring og markedsplanlegging
  • Servicemarkedsføring
  • Direkte markedsføring
  • Nettverksbyggende markedsføring
  • Relasjonsmarkedsføring
  • Nisjemarkedsføring
  • Digital markedsføring
  • Innholdsmarkedsføring
  • Geriljamarkedsføring
  • Eventmarkedsføring
  • Viral markedsføring
  • Du leser nå artikkelserien: Markeder

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Primær-, sekundær- og tertiærnæring >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Marked
  • Primær-, sekundær- og tertiærnæring
  • Markedskartlegging
  • Markedet for produksjonsfaktorer
  • Markedet for varer og tjenester
  • Forbrukermarkedet og bedriftsmarkedet
  • Homogene og hetrogene produkter (marked)
  • Markedsdefinisjon og markedsposisjon
  • Markedsform (markedsstruktur)
  • Fullkommen konkurranse
  • Monopol
  • Duopol
  • Oligopol
  • Monopolistisk konkurranse
  • Tosidig / flersidig marked
  • Tosidige online-markeder
  • Nettverkseffekter (nettverkseksternaliteter)
  • Markedsstrukturer i tosidige markeder
  • Potensielle fallgruver ved analyse av tosidige markeder
  • Markedets livssyklus
  • Markedssynergier
  • Markedsendringer