agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 9 av 16 artikler om Personlig økonomi

    Denne artikkelen er del 5 av 19 artikler om Sykefravær

Uføretrygd er en varig ytelse som tar sikte på å sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Et vilkår for rett til uføretrygd er at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen. Videre er det et vilkår for rett til uføretrygd at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er varig nedsatt med minst halvparten (Personskadeadvokater).

Annonse

Hva er uførhet?

Når uførhet og funksjonshemming omtales i dagliglivet, brukes mange forskjellige ord og uttrykk. De mest sentrale begrepene vedrørende uførhet er uførhet, som defineres som invaliditet.

SNL definerer begrepet uførhet slik:

“Uførhet, tilstand av nedsatt arbeids- eller ervervsevne som følge av sykdom, ulykke eller medfødt skade”.

Tidligere ble begrepet invaliditet mest brukt om personer som var livsvarig arbeidsudyktige på grunn av ulykkesskader eller medfødte skader. Idag brukes samlebegrepet uførhet.

Uførhetsbegrepet har fått stor både sosial- og helsefaglig og økonomisk betydning i offentlig trygd og privat forsikring, men defineres og praktiseres forskjellig i forskjellige ordninger. Reglene er fastsatt dels i forsikringsvilkår, dels i lover og forskrifter.

Andelen med uførepensjon har vært stadig økende til tross for økende sykefravær og en økt satsing på attføring av yrkeshemmede. Arbeidslinja og IA-avtalen legger begge vekt på å få flere i arbeid, bl.a. ved å redusere antallet på uføretrygd. Dette har de så langt ikke lykkes i. I tillegg har staten åpnet for at uføretrygdede kan arbeide ved siden av pensjonen for å utnytte eventuell restarbeidsevne. Noe som heller ikke har fått signifikant flere bort fra uføretrygd.

Hvem kan få uføretrygd?

Etter lov om folketrygd av 28. februar 1997 kapittel 12 må du oppfylle disse vilkårene for å ha rett til å få uføretrygd (NAV):

  • Du må være mellom 18 og 67 år.
  • Du må ha vært medlem av folketrygden i de siste tre årene før du ble syk.
  • Sykdom og/eller skade må være hovedårsaken til at inntektsevnen din er nedsatt.
  • Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomført eller åpenbart ikke vil gjøre vedkommende arbeidsfør.
  • Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom og/eller skade.
  • Ved yrkesskader gis uføretrygd etter spesielle regler.

Majoriteten av de som blir uføretrygdet idag er fagarbeidere og ufaglærte arbeidere. Deretter kommer underordnete funksjonærer. Utdanning ser også ut til å ha en sterk effekt på uførerisikoen: Jo lavere utdanning, desto høyere uførerisiko. Særlig høy risiko var det for de som hadde 11 års utdanning eller mindre (Foss/Skyberg, 2008).

Uførerisikoen ser ut til å øke i takt med den fysiske belastninger i arbeidet, men det ser ikke ut som om skiftarbeid har noe å si på uførerisikoen. 

Annonse

Tre typer uførhet

Uføretrygd skal sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade (NAV).

Det skjelnes mellom:

  • medisinsk uførhet – er anatomisk abnormitet eller abnorm/tapt organfunksjon, med svikt i evnen til å greie seg selv og dagliglivets gjøremål.
  • yrkesmessig uførhet – er å ha problemer med å greie arbeid eller å finne høvelig arbeid pga. medisinsk tilstand, eventuelt kombinert med sosiale vansker. 
  • ervervsmessig uførhet – er medisinsk betinget svikt i evnen til å greie inntektsgivende arbeid.

Ved forbigående sykdom eller skade oppstår det ofte en midlertidig arbeidsuførhet, som kan gjøre sykefravær fra arbeidet nødvendig. Dersom den medisinske tilstand varer ved, og verken behandling eller attføring fører til tilstrekkelig bedring av funksjonsevnen, vil det kunne utvikle seg en varig uførhet. 

Varig sykdom, skade eller lyte (medfødt fysisk tilstand) medfører slett ikke alltid uførhet av betydning for skole og arbeid. Mange mennesker som er i fullt arbeid (og følgelig ikke er ervervsmessig uføre), har varig sykdom, skade eller lyte (f.eks. nedsatt hørsel, blindhet på ett øye, lammelse i en arm). Men det er naturligvis også mange med varig sykdom, skade og lyte som ikke greier i rimelig monn å utføre inntektsgivende arbeid (ervervsmessig uførhet).

Medisinsk uførhet graderes etter medisinske kriterier for skader eller sykdom som får varige og betydelige følger for funksjonsevnen. Den medisinske invaliditetsgrad fastsettes på objektivt grunnlag etter skadens art og størrelse, uavhengig av følgene for arbeidsevnen (SNL).

Medisinsk invaliditet brukes ved fastsettelse av yrkesskadeerstatning i folketrygden, ved mènerstatning i forskjellige erstatningsordninger, samt i ulykkesforsikring (SNL).

Annonse

Ervervsmessig og yrkesmessig uførhet angir uførheten i forhold til arbeidslivet. Disse begrepene har noe varierende innhold i ulike sammenhenger. Yrkesmessig uførhet knytter seg gjerne til evnen å utføre det aktuelle arbeidet (som ved sykmelding), mens ervervsmessig uførhet vurderes i forhold til ethvert høvelig arbeid (SNL).

Ved vurdering av uføretrygd i folketrygden og andre offentlige og private pensjonsordninger, og utbetaling av uførekapital i livsforsikring legges den ervervsmessige uførhet til grunn. (SNL)

Uføregradsvurderingen skjer ut fra inntektsevnen, det vil si muligheten for personen å forsørge seg selv gjennom inntektsbringende arbeid (SNL).

Hvor stor nedsettelse av inntekts-/arbeidsevnen og hvor lang varighet som kreves for at en tilstand skal anerkjennes som uførhet, går frem av forsikringsvilkårene for privat forsikring, og i lover og forskrifter når det for eksempel gjelder yrkesskadetrygden og ved uførepensjon gjennom folketrygden (SNL).

Kilder:

  • https://snl.no/uførhet
  • https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Uforetrygd
  • https://www.personskadeadvokater.no/trygderett/ervervsmessig-uforhet/
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn
Annonse


Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Personlig økonomi

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Forsikring: Hvilke trenger du for å sikre din økonomiske fremtid?Døden: Hva skjer med din familie når du går bort? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Personlig økonomi – grunnmuren for din økonomiske fremtid
  • Utdanning – grunnlaget for din økonomiske fremtid
  • Fremtidens yrker – hva slags folk trenger vi i fremtiden?
  • Studielån og stipend
  • Personlig budsjett og regnskap
  • Sparing
  • Parforhold og samboeravtale
  • Forsikring: Hvilke trenger du for å sikre din økonomiske fremtid?
  • Uførhet
  • Døden: Hva skjer med din familie når du går bort?
  • Arv og arveregler
  • Testament
  • Generasjonsskifte
  • Generasjonsskifte strategier
  • Barnepensjon
  • Gjenlevendepensjon
  • Du leser nå artikkelserien: Sykefravær

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Arbeidsavklaringspenger (AAP)Permisjon >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Sykefravær
  • Sykepenger
  • Egenmelding
  • Arbeidsavklaringspenger (AAP)
  • Uførhet
  • Permisjon
  • Helse og sykefravær
  • Årsaker til sykefravær: Samfunnsforhold
  • Årsaker til sykefravær: Individuelle forhold
  • Trakassering
  • Årsaker til sykefravær: Fysiske, kjemiske og biologiske forhold
  • Årsaker til sykefravær: Organisatoriske og psykososiale forhold
  • Jobbkrav-ressursmodellen (JD-R)
  • Lovverket ved sykefravær
  • Sykefravær og HMS (Helse-Miljø-Sikkerhet)
  • Forebyggende tiltak mot sykefravær
  • Tilrettelegging og oppfølging av sykefravær
  • Bedriftshelsetjeneste (BHT)
  • Inkluderende arbeidsliv (IA)