agenturer.no

    Denne artikkelen er del 20 av 37 artikler om Historisk utvikling på ledelse

Mens den strukturelle rammen og strukturelle ledere dominerte ledelseteoriene frem til 2 verdenskrig, fikk human-resource rammen og human-resource lederne sin gjennombrudd etter verdenskrigen. Disse to lederstilene var de to dominerende frem til 1970-tallet, hvor den politiske rammen vokste frem som et alternativ og supplement til strukturell- og HR-ledelse. Den politisk lederen fikk nå sitt gjennombrudd og fikk stadig større innflytelse i større selskaper utover 1970- og 80-tallet. 

Etter at Vroom & Yetton lanserte sin normative modell i 1981 ble stadig flere klar over at lederskap er situasjonsbestemt. Mens de avgrenset situasjonbegrepet til det enkelte problem en leder står ovenfor og skal fatte beslutning om, lanserte Hersey & Blanchard  i 1982 boken “Management of Organization behavior: Utilizing Human Resources” som tok for seg lederstilene relasjons- og oppgaveorientering, også kalt situasjonsbestemt ledelse. En teori som minner mye om attribusjonteorien som Kelley lanserte i 1967.

I 1989 kom Gary Yukl ut med en helhetlig modell (Multiple Lincage Model) som gir lederen en rekke valgmuligheter i forhold til sine medarbeidere og deres arbeidsoppgaver. Yukl sitt budskap var at lederen bør forbedre relasjonene til gruppen de leder ved å konsentrere seg om de nære forhold, fokusere på situasjonsvariabler, f. eks. gjennom å påvirke ledere på høyere nivå og/eller påvirke relevante eksterne forhold. En modell som leder den videre ledelsetenkingen mot mer helhetlige ledelseteorier som kommer senere.

En annen viktig ledelseteori som kom på 1980-tallet og som siden har preget utviklingen av ledelseteoriene er Chris Argyris & Donald Schøn sin teori om Aksjonsvitenskap eller Action Science som er den engelske betegnelsen på teorien.

Sentralt i deres bidrag til forståelse av moderne ledelse står deres teori om organisasjonslæring som dannet grunnlaget for dagens teorier om lærende organisasjoner. Med aksjonsvitenskap menes:

«Måten bedrifter bygge, supplement , og organisere kunnskap og rutiner rundt sine aktiviteter og innenfor deres kulturer og tilpasse og utvikle organisasjonens effektivitet ved å forbedre bruken av de brede ferdigheter av arbeidsstokken»

Foruten at lederne nå begynte å få opp øyne for at lederskap er situasjonsbestemt på 80-tallet, ble fokuset også rettet mot organisasjonskulturens betydning for effektiviteten, innovasjonsevnen og resultatene.

I 1985 kom Edgar Schein ut med sin bok om organisasjonskulturens innflytelse under tittelen “Organizational Culture and Leadership“. Etter dette fattet en rekke teoretikere seg for denne usynlige delen av organisasjonen og hvordan lederen kunne bruke organisasjonskulturen, verdigrunnlaget og de gjeldene normene, rollefordelingene og artifaktene for å lede, styre, motivere og belønne medarbeiderne. Teknikkene som oppsto på denne tiden kaller vi idag for den symbolske rammen, mens lederne som praktiserer ledelseteknikken for symbolske ledere

I de første ledelseteoriene som tar for seg kulturbegrepet er teoriene begrenset til å kun å omfatte det personlige analysenivå da teoriene kun tar for seg relasjoner mellom ledere og de som ledes. Etter hvert ser man et skift til organisatorisk analysenivå, og dermed en naturlig dreining mot ytre forhold som marked og mer kundeorienterte perspektiv. Den tradisjonelle oppfatningen av administrasjon og styring viker plass for en grunnleggende tanke om ledelse av organisasjoner.

Management oppfattes nå som:

evnen til å definere virkeligheten for andre.

Management-tenkning smitter over og preger innholdet i begrepet administrasjon som tidligere var reservert offentlig sektor.

Ledere er ikke lenger bare personer som kan “administrere” en organisasjon. De må også kunne katalysere endring og fornyelse. Begrepet lederskap beskriver nå kreativitet og meta-læring. Skillelinjene mellom begrepene administrasjon, management og lederskap blir klarere. Arbeidsoppgavene er nesten de samme. Men utfordringen blir hvordan få æren for effektivitet og hvilke effektivitetshensyn fremtiden er tjent med.

Aker-modellen er i Norge den dominerende ledelse- og styringsmodellen blant lokomotivene i norsk næringsliv gjennom 80-tallet, men på verdensbasis er det vi i dag kaller transaksjonsledelse som er den rådende ledelsestilen.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn
Annonse

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Historisk utvikling på ledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Den politiske rammenSituasjonsbestemt ledelse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Ledelseteorienes historiske utvikling
  • Ledelseteorier før 1900: Teorier for generaler og religiøse ledere
  • Buddhismen (Fakta, religion og atferd)
  • Sun Tzu sin ledelsesteori
  • Great Man teorien
  • Ledelseteorier før 1930: Den klassiske læren
  • Administrasjonteorien til Fayol (den klassiske læren)
  • Scientic Managment (rasjonaliseringsbevegelesen)
  • Byråkratiteorien til Max Weber
  • Ledelseteorier på 1930 – tallet: Human relation bevegelsen
  • Human Relation Bevegelsen
  • Ledelseteorier på 1950-1960-tallet
  • Organisasjonen som et åpent sosio-teknisk system
  • Målstyring (MBO = Managment By Objectives)
  • Ledelseteorier på 1970-tallet
  • Mintzberg`s 10 strategi skoler
  • Profesjonell ledelse (Aker-modellen til George Kenning)
  • Just in time – som forretningsmodell og produksjonsstrategi
  • Den politiske rammen
  • Ledelseteorier på 1980 – tallet
  • Situasjonsbestemt ledelse
  • Aksjonsvitenskap (“Action Science”) og organisasjonslæring
  • Den symbolske rammen
  • Ledelseteorier på 1990 – tallet: Helhetlig syn på ledelse
  • Transaksjonsledelse
  • Transformasjonsledelse
  • Total kvalitetsledelse (TQM)
  • Six Sigma og kvalitethjulet (PDCA)
  • Lean – en prosessfilosofi
  • ISO standarden
  • EFQM modellen ( European Foundation of Quality Management )
  • Business Prosess Reengineering
  • Balansert målstyring
  • Bolman & Deal`s fire fortolkningsrammer
  • Ledelseteorier etter år 2000: Nettverk og verdibasert ledelse
  • Systemanalytisk Verdiledelse
  • Hva kan vi lære av ledelsesteoriene?