Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 12 av 13 artikler om Immaterielle rettigheter

Lese tid (240 ord/min): 7 minutter

patentverdiEtter å ha brukt ressurser på å finne opp, søke om patenter og håndheve sine rettigheter så er det muligens et spørsmål som gjenstår – hva er det verdt?

Det er i hvert fall garantert et spørsmål som Venture kapital selskaper, bankfolk, aksjonærer og andre investorer (eksisterende eller potensielle) stiller seg.

Verdi er et relativt begrep som må sees i en sammenheng og man snakker gjerne om verdi fra et enkelt selskaps ståsted som benytter seg av Ipsen (ofte kalt verdi-i-bruk) og på den annen side markedsverdi – altså prisen som IPen kan oppnå ved et rent salg.

Immaterielle rettigheter, som en hvilken som helst annen eiendel som kjøpes og selges i et marked, er verdt det markedet er villig til å betale. I fravær av et effektivt marked for omsetning av teknologi så kan det være vanskelig å anslå hva markedsverdien på en gitt teknologi kan være.

Historisk R&D kost

Denne metoden ser på den historiske kostnaden til forskning og utvikling for å finne opp teknologien. Det er simpelthen summen av alle utgifter medgått for å skape IP rettigheten. Denne fremgangsmåten har en stor svakhet og det er at den vil verdsette en dyr fiasko høyere enn en billig suksess. Men siden denne metoden er basert på historiske, verifiserbare data så er den ofte foretrukket av økonomer, til tross for dens åpenbare svakhet.

Fordeler med disse metodene:

  • Verdien blir basert på historiske verifiserbare data er fremtidige kostnader som man vet nøyaktig størrelsen på (typisk årsavgifter til Patentstyret).

Ulemper med denne metoden:

  • Vil verdsette en dyr fiasko høyere enn en rimelig suksess.

Til tross for denne åpenbare svakheten foretrekkes denne metoden ofte av økonomer

Gjenanskaffelseskostnad

En bedre metode er gjenanskaffelseskostnad. Gjenanskaffelseskostnaden er teoretisk det det ville koste å finne opp teknologien på nytt. Fint i teorien – verre i praksis. I praksis blir gjenanskaffelseskostnaden ansett å være det samme som historisk R&D kost. Men det er en teoretisk forskjell – R&D kost er en historisk verdi mens gjenanskaffelseskosten er et estimat på hav det ville koste å komme til det samme resultatet en gang til – og der kan det være en signifikant forskjell.

Dette betyr ikke at gjenanskaffelseskost metoden er ubrukelig. Den har en viss anvendelse når det gjelder verdsetting av forretningshemmeligheter og patenter. Som nevnt tidligere så kan forretningshemmeligheter gjenoppdages ved revers engineering eller uavhengig forskning og basert på dette så skal aldri verdien på en forretningshemmelighet overstige estimert kost for å gjenoppdage den i sitt eget laboratorium. Det vil si at denne metoden setter en øvre grense for verdien på forretningshemmeligheten. Denne øvre grensen er i sin tur den nedre grensen for verdien av patentet basert på oppfinnelsen som var dekt av forretningshemmeligheten og det må antas at denne verdien er den samme dersom man skal finne det verdt å søke patent i det hele tatt. Denne implisitte antakelsen etablerer at minste verdi for et patent er kostnaden ved å gjenanskaffelse den underliggende forretningshemmeligheten. Men det sier seg selv at verdien selvsagt i mange tilfeller er langt høyere.

Inntektsmetoden (discounted revenue stream)

Denne metoden baserer seg på antakelsen at den immaterielle rettigheten vil gi opphav til en inntektsstrøm. Selvfølgelig dersom den lisensieres ut så vil IPen generere inntekter. Inntektsmetoden er derfor best egnet til bruk der innehaveren av et patent hverken bruker det selv eller prøver å hindre sine konkurrenter i å bruke det. I et slikt tilfelle så har ikke IPen noen annen verdi enn den inntektsstrøm den eventuelt kan generere over den levetid.

Denne metoden beregner forventet inntjening neddiskontert over patentets levetid. Ofte antas det at IPen lisensieres ut 100%.

Fordeler med denne metoden:

  • Baserer seg på fremtidige inntekter generert fra IPen. (Verdi basert på anskaffelseskost er f.eks. lite interessant om IPen aldri genererer noe inntekt)

Ulemper med denne metoden:

  • Verdien vil variere mye med diskonteringsrenten – men den kan settes i forhold til oppfattet risiko ved patentet.
  • Nøyaktighet. Er basert på estimater så verdien blir aldri mer nøyaktig en estimatene. For å visualisere dette oppgis som regel et øvre og et nedre anslag på verdien.

Denne metoden er best egnet dersom innehaveren av et patent ikke benytter det selv.

Markedsverdi

En markedsverdivurdering fungere best der man har et godt sammenligningsgrunnlag som f.eks. ved verdsetting av boliger. Det er vanskeligere å bruke denne metoden på patenter da det ligger i patentenes natur at de nettopp er unike. Det er så godt som umulig å finne et annet patent som er likt nok som det som skal verdsettes. Og igjen det finnes ikke noen effektiv markedsplass for patenter. Kort sagt så fungere metoden bra for boliger men ikke så bra for patenter.

Ofte brukes markedsbetraktninger i kombinasjon med en av de andre metodene.

Fordeler med denne metoden:

  • Vurderer hvor mye inntekt det å inneha patentet kan generere i gitte markeder.
  • Gjerne en sammenlikning av potensielle inntekter med / uten IPen (inkrementell verdi metoden).

Ulemper med denne metoden:

  • Manglende sammenligningsgrunnlag (alle patenter er unike).
  • Resultatene blir aldri bedre enn estimatene/antakelsene de bygger på.

Inkrementell verdi

En patents inkrementelle verdi er den verdien det bidra til for sin eier. Det er forskjellen på verdien av en organisasjon med IPen og uten IPen. Genialt enkelt i teorien – komplekst i praktisk anvendelse. Ta som eksempel en bedrift som benytter seg av en patentert prosess i tilvirkningen av et produkt de selger. Anta videre for øyeblikket at firmaet ikke lisensierer denne prosessen til noen. Basert på unntaksmetoden så generere ikke denne teknologien noen inntekt og derfor er dens verdi null. Dette er selvfølgelig veldig snever tenking og med litt sunn fornuft så kan man for eksempel beregne kostnader spart ved å bruke teknologien og anse dette som en «inntektsstrøm». Man kan videre legge til premium prising som en «inntektsstrøm», dersom teknologien resulterer i et langt bedre produkt enn konkurrentene dine kan oppnå. Og man kan og legge til en eventuell royalty man kunne tenke seg å betalt dersom denne teknologien var eid av andre. En slik fremgangsmåte er fremdeles en teoretisk tilnærming. Den svikter og på å skille mellom verdien på teknologien og verdien av IPen.

Dersom bedriften ikke hadde patenterte (eksklusive) rettigheter til teknologien så ville firmaet fremdeles stå fritt til å bruke den, men det ville også dets konkurrenter. En slik konkurranseutsettelse vil garantert påvirke både markedsandel og oppnådd pris i negativ retning. For eksempel så mister typisk farmasøytiske selskaper halvparten av sin markedsandel nå en legemiddelpatent går ut på dato og konkurrenter lanserer et generisk «no-name» alternativ.

Dersom leseren skal estimere den årlige profitten til selskapet i en monopolsituasjon og deretter trekke fra den estimerte profitten det samme selskapet kan oppnå ved å bruke teknologien i en konkurransesituasjon (fritt marked) så er denne forskjellen i profitt verdien IPen bidrar med. Nåverdien av disse forskjellene på profitt over IPens levetid er den sanne verdien til den immaterielle rettigheten.

Svakheten ved denne modellen er at resultatene vil aldri bli bedre enn estimatene den bygger på.

Andre momenter

Det er i de foregående modellene forutsatt at alle patenter blir universelt respektert – at de aldr blir krenket. Uheldigvis er det slik i den virkelige verden at patentinngrep forekommer. Hvilken effekt har inngrep på verdien av et patent eller en patentportefølje. Svaret på dette spørsmålet avhenger av sannsynligheten for at patenthaveren greier å suksessfullt håndheve sine på patentrettigheter. Dette igjen avhenger av 2 faktorer:

  1. Sannsynligheten for at patenthaver vil foreta seg noe for å håndheve patentet
  2. Sannsynligheten for at det innehaver gjør har et positivt utfall

Sannsynligheten for at patenthaver vil foreta seg noe er igjen avhengig av:

  1. Innehavers villighet til å ta grep for å håndheve
  2. Innehavers evne til å foreta seg noe

Mange selskaper er klar over at det foregår krenkelser av deres patenter men er uvillige til å håndheve de av ulike årsaker. Noen selskaper kar en aversjon mot å prøve saker i retten eller har en risikoavers kultur. Det kan og dreie seg om interne politikk, ledelsens tilfredshet, frykt for å opprøre leverandør- eller kundeforhold og for ikke å nevne passivitet.

Nasjonalkultur spiller og en viss rolle. Det er mindre sannsynlighet at en europeer vil bil involvert i en patentinngrepssak enn en amerikaner og i Japan havner patentsaker meget sjelden i rettsapparatet. Det sier seg selv at en patentportefølje eid av et selskap som ikke er villig til å håndheve sine rettigheter er verdt betydelig mindre enn om man hadde den viljen. Denne viljen er og ofte et spørsmål om man har nødvendige finansielle muskler til å håndheve de om de går så langt som til domstolene. Dermed så er verdien av patentene til en garasjeoppfinner betydelig mindre verdt enn en portefølje eid at et selskap med plenty kontanter.

Sannsynligheten for en seier i rettsapparatet er også en faktor som spiller inn og den består av flere faktorer som:

  1. Sannsynligheten for at minst et patent i porteføljen faktisk er krenket
  2. Sannsynligheten for at minst et av de krenkede patentene finnes å være gyldige
  3. Sannsynligheten for at minst ett av de gyldige og krenkede patentet kan håndheves

Kilder:

  • http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/223221/Braekke_Kristoffer.pdf
Du leser nå artikkelserien: Immaterielle rettigheter

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Bruk, salg og lisensiering av IP-rettigheterOppfølgingssøknader av patenter >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Immaterielle rettigheter
  • Patent
  • Design- og mønsterbeskyttelse
  • Varemerkebeskyttelse
  • Opphavsrett
  • Arbeidstageroppfinnelser
  • Domenenavn – virksomhetens identitet på Internett
  • IPR-strategi
  • Kartlegging av kjent teknikk
  • Patentkrenkelser
  • Bruk, salg og lisensiering av IP-rettigheter
  • Verdsettelse av patenter og patentporteføljer
  • Oppfølgingssøknader av patenter
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.