Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 3 av 21 artikler om Psyko-sosial påvirkning

De fleste er klar over at utseende til mennesket først og fremst er arvelig bestemt. Barnets utseende vil alltid bli en blanding av egenskapene til barnets biologiske mor og far. Men det er ikke bare utseende som er arvelig bestemt. En rekke atferdsvariabler er også arvelig bestemt. F.eks. instinkter, drifter, temperament og til dels intelligens.

Fra naturens side har mennesket fått evnen til å tenke (intelligens) og en uvanlig god tilpasningsevne, samt evnen til å gå oppreist og gripe gjenstander. Det gjør mennesket overlegen dyrene, som kun har instinktene til å lede seg. Men i likhet med dyrene har også menneskene en rekke medfødte instinkter som styrer valgene og atferden vår i mange sammenhenger.


Instinker

For eksempel har vi fra naturens side fått instinkter som gjør at vi blir redde og flykte i visse situasjoner, mens vi blir sint og kjempe i andre. Men det er ikke bare disse instinktene mennesket har. Vi har også en rekke andre instinkter som f.eks:

  • Nysgjerrighet og avsky
  • Selvhevdelse og selvunderkastelses instinkt
  • Foreldre- og forplantningsinstinkt

Drifter

Psykologene kom raskt fram til at instinktene våre er det opprinnelige grunnlaget for alle våre følelser og handlinger. De første psykologiske teoriene gikk ut på at de instinktiv impulsene hjernen mottar som regel bestemmer målet for våre handlinger. Psykologene kalte disse instinktive impulsene for drifter, og i løpet av 1920 – årene fikk driftsbegrepet stor betydning.

Sætrang og Blindheim (1991) definerer en “drift” som:

“Det sug som oppstår når kroppen mangler noe”

Menneskelige drifter kan også defineres som:

“Uttrykk for kroppslige behov”

En tredje måte å definere driftsbegrepet er å si at en:

“Drift er det psykologiske, opplevelsesmessige resultat av et behov”

Homeostase

Driftsbegrepet bygger på forestillingen om homeostase  (kroppen indre likevektstilstand)- kroppens tendens til å opprettholde et konstant indre miljø: temperatur, blodsukker, oksygennivå, vannmengde o.l. En rekke mekanismer sørger for at disse variablene holder seg innenfor meget stramme rammer. Sensorer i kroppen registrerer enhver forandring i forhold til idealtilstand og sørger automatisk for å foreta seg ett eller annet som gjenoppretter balansen. Systemet virker i prinsippet på samme måte som en termostat, som styrer varmeovnene slik at temperaturen i rommet holder seg stabil.

En annen måte å forklare homeostase teorien på er å ta utgangspunkt i våre fysiologiske behov. Både dyr og mennesker har fysiologiske behov som driver dem til aktivitet. For å opprettholde livet behøver man mat, drikke, varme, søvn og luft. Skal slekten fortsette, er seksualatferd og omsorg for avkommet nødvendig. Får mennesket ikke tilfredsstilt disse fysiologiske behov oppstår det forstyrrelser og en ubalanse  i mennesket indre likevektstilstand som kalles homeostasen. Skal et menneske fungere “normalt” må denne indre likevektstilstanden være i balanse. Forstyrrelser i denne likevektstilstanden er et uttrykk for kroppslige behov og kalles for drifter.

Flere psykologiske teoretikere har utvidet homeostaseprinsippet til å gjelde både fysisk og psykologisk ubalanse. For eksempel må en engstelig person foreta seg ett eller annet for å redusere spenningen som ligger i angsten (Sætrang & Blindheim -91).

Det instinktene ikke kan gjøre, er å fortelle hvordan driftene vi har skal tilfredsstilles, det må læres.

Hva man lærer avhenger av hvilket miljø man vokser opp og modnes i. Det er idag alminnelig akseptert innen psykologien at modning og læring er det som styrer vår “sjelelige” utvikling.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Psyko-sosial påvirkning

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Arv og miljøHormoner >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva styrer våre beslutninger og atferd?
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen og nervesystemet
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap
  • Motiv og motivasjon
  • Læring
  • Emosjoner (følelser)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion (formål, betydning og opprinnelse)
  • Holdninger
  • Personlighet
  • Sosialiseringsprosessen