Lesetid (240 ord/min): 5 minutter
Innholdsfortegnelse
Hva er en EFT (børsnotert fond)?
ETF er en forkortelse for “Exchange Traded Fund” eller “børsnoterte fond” på norsk.
En børsnoterte fond (EFT) en sammensetting av verdipapirer som følger en underliggende indeks på samme måte som et indeksfond. Sammensetningen kan bestå av aksjer, obligasjoner, råvarer, eller en kombinasjon av disse. Denne sammensetningen følger den valgte underliggende indeks, f.eks. Hovedindeksen til Oslo Børs. Gjennom en EFT kan du eksponere deg mot enkeltmarkeder, eller få en bred internasjonal eksponering.
En begrensning for deg som investor er at du kun kan kjøpe hele andeler. Du kan dermed ikke handle deler av andeler, som i vanlige fond.
Kjennetegn ved børsnoterte fond
- Bred diversifisering: Mange ETF-er følger en indeks, som f.eks. S&P 500, FTSE 100, eller Oslo Børs Hovedindeks. Dette gir investorene en bred eksponering mot hele markedet eller en spesifikk sektor, noe som bidrar til å redusere risikoen ved å investere i enkeltaksjer.
- Kontinuerlig prisinformasjon: Et børsnotert fond (ETF) skiller seg ut fra et vanlig fond ved at fondet er børsnotert slik at du kan handle fondet på børsen på samme måte som aksjer. Dette gjør at prisen på en ETF endrer seg forløpende gjennom en handelsdag, ettersom andeler i fondet kjøpes og selges direkte i markedet. Dette skiller en EFT fra vanlige aksjefond som du ikke kan handle på børsen, og som vanligvis bare handles én gang om dagen etter at markedene er stengt. Dette er et viktig aspekt for tradere som reagerer på prisendringer gjennom dagen.
- Daglig oversikt over hva fondet inneholder: I motsetning til et vanlig aksjefond som sjelden oppdaterer listen over hvilke aksjer fondet består av, gir en ETF oss daglig oversikt over hva fondet inneholder.
Lave kostnader: De fleste ETF-er har lavere forvaltningskostnader enn tradisjonelle aktivt forvaltede fond, siden de som regel er passivt forvaltet. Indeks-ETF-er følger en indeks og krever dermed mindre aktiv håndtering fra forvalteren.
Likviditet: Siden ETF-er handles som aksjer på en børs, kan investorer kjøpe eller selge dem i løpet av hele handelsdagen. Dette gir større fleksibilitet og likviditet sammenlignet med vanlige fond.
Gjennomsiktighet: De fleste ETF-er er svært gjennomsiktige når det gjelder hvilke verdipapirer de inneholder, siden de ofte publiserer en liste over sine beholdninger daglig.
Skattefordeler (avhengig av land): I noen tilfeller kan ETF-er ha skattefordeler sammenlignet med tradisjonelle fond, spesielt i USA. Dette skyldes hvordan kapitalgevinster realiseres og overføres mellom investorer.
- Du kan shorte ETF: I motsetning til vanlige aksjefond er det mulig å shorte en EFTF, dvs. sette penger på at det børsnoterte fondet vil synke, og handle på margin (handle med gjeld).
Typer av børsnoterte fond
De vanligste typene børsnoterte fond er:
Indeks-ETF-er: Følger en spesifikk aksjeindeks, som S&P 500, FTSE 100, eller Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX). Disse gir bred eksponering mot markedet og lav risiko gjennom diversifisering.
Sektor-ETF-er: Investerer i aksjer innenfor en spesifikk sektor, som teknologi, helse eller finans. Disse er nyttige for investorer som ønsker eksponering mot et bestemt markedssegment.
Obligasjons-ETF-er: Består av ulike typer obligasjoner, som statsobligasjoner, selskapsobligasjoner eller high-yield-obligasjoner. Disse ETF-ene brukes ofte for å balansere risikoen i en portefølje.
Råvare-ETF-er: Følger prisen på råvarer som gull, olje, eller naturgass. Råvare-ETF-er gir investorer en enkel måte å få eksponering mot råvarer uten å eie selve varen.
Valuta-ETF-er: Gir eksponering mot spesifikke valutaer eller kurver av valutaer. Dette er nyttig for investorer som ønsker å dra nytte av svingninger i valutamarkedet.
Inverse og gearede ETF-er: Inverse ETF-er prøver å gi en avkastning som er motsatt av den underliggende indeksen. Gearede ETF-er bruker finansielle instrumenter for å øke eksponeringen, ofte med mål om å gi 2x eller 3x avkastningen (eller tapet) til den underliggende indeksen. Disse er høyrisikoinvesteringer og er ofte ment for kortsiktig bruk.
Hvem passer børsnoterte fond (ETF) for?
For tradere er det ingen tvil om at ETF er det beste fondsproduktet hvis du vil spekulere i indekser eller sektorer. Realtid kursinformasjon, ingen ventetid om du vil ut eller inn i et produkt, mulig å shorte og du kan handle på margin. Alle egenskapene en trader ser etter.
Exchange Traded Funds passer for alle som:
- ønsker å spre risiko, på en kostnadseffektiv måte
- ønsker å investere i markeder det ellers er vanskelig å få tilgang til
- vil unngå risikoen med å investere i enkeltselskaper
Mange børsnoterte fond å velge mellom
Det finnes idag utrolig mange EFT å velge mellom. Nordnet har f.eks. på sidene sine hele 1500 ulike børsnoterte fond (EFT) du kan velge mellom.
Hvordan handle et børsnotert fond?
Et børsnotert fond handles på børsen på samme måte som aksjer. For å kjøpe et børsnotert fond kan du bruke en nettmegler eller en bank som tilbyr børshandel, som for eksempel Nordnet, DNB, eller Saxo Bank.
Det er viktig å undersøke ETF-ens kostnadsprosent (TER), likviditet, og hvilke underliggende verdipapirer den inneholder før du investerer.
Kostade knyttet til børsnoterte fond
Kjøper du en ETF påløper følgende kostnader:
- Kurtasje
- Løpende kostnader (forvaltningsvgift)
På linje med et fond så har ETFer vanligvis en forvaltningsavgift. Denne er i gjennomsnitt lavere enn for aktive fond, mer på linje med et indeksfond. Dette fordi ETFer ofte har en systematisk investeringsstrategi, som å følge en indeks slavisk – akkurat som et indeksfond. På den andre siden må du betale en kurtasje ved kjøp og salg, og spread. Disse avgiftene har du ikke når du kjøper et aksjefond.
Når du kjøper en aksje eller en ETF så kjøper du på selgerkursen i markedet. Etter du har kjøpt fra en selger i markedet, kan du selge din ETF andel tilbake til kjøpere i markedet.
Hvor høy risiko er det i en ETF?
Risikoen til en ETF varierer, fra lav til høy, avhengig av hvilke underliggende markeder, indekser og verdipapirer den aktuelle ETF-en er knyttet opp mot. Du må derfor studere hva ETF-en er knyttet opp mot for å avgjøre markedsrisikoen.
Fordeler med børsnoterte fond (ETF-er)
De største fordelene til en ETF kan oppsummeres slik:
- Lavere kostnader: Ofte lavere kostnader enn tradisjonelle fond, siden mange ETF-er er passivt forvaltet.
- Enkel tilgang til ulike markeder: Gir eksponering til forskjellige sektorer, regioner og aktivaklasser.
- Skatteeffektivitet: I enkelte land, som USA, kan ETF-er være mer skatteeffektive enn tradisjonelle fond.
- Likviditet og fleksibilitet: Kan kjøpes og selges som aksjer i løpet av handelsdagen.
Ulemper med børsnoterte fond (ETF-er)
De største ulempene ved en ETF kan oppsummeres slik:
- Handelsgebyrer: Selv om forvaltningsgebyrene ofte er lave, kan kjøp og salg av ETF-er medføre kurtasjegebyrer, som ved kjøp av aksjer.
- Risiko for prisavvik: Siden ETF-er handles på en børs, kan markedsprisen avvike noe fra den underliggende verdien (NAV).
- Kompleksitet: Noen ETF-er, som gearede eller inverse ETF-er, kan være komplekse og ha høyere risiko, noe som gjør dem mindre egnet for langsiktige investorer.
Oppsummering
Børsnoterte fond er en fleksibel og kostnadseffektiv måte å investere i aksjemarkedet, med mange muligheter for diversifisering og eksponering mot ulike aktivaklasser. De kan være ideelle for både nybegynnere og erfarne investorer som ønsker å bygge en bred portefølje uten å måtte håndtere enkeltaksjer.
