Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 15 av 19 artikler om Metode


Hva er en variabel og verdi?

Variabelbegrepet er svært vidt. Begrepet variabel kan defineres slik:

En variabel er en egenskap ved en enhet som kan måles og som kan anta minst to verdier

En variabel er med andre ord en samlebetegnelse vi bruker for å betegne de ulike egenskapene en enhet kan ha. Enkelte kaller en variabel for en enhetsattributt. En variabel er i praksis et symbol som representerer et vilkårlig tall eller element i en mengde. Elementene i denne mengden kalles verdiene til variabelen.

Begrepet verdi kan defineres slik:

En verdi er de forskjeller som kan finnes ved en variabel

Sammenhengen mellom uttrykkene; enhet, variabel og verdi kan illustreres slik:

enhet-variabel-enhet

En- og flerdimensjonal variabel

En undersøkelsevariabel kan beskrives som:

De egenskapene ved enhetene vi ønsker å studere

For å få en oversikt over alle potensielle undersøkelsesvariabler, er det hensiktsmessig å starte med å dele variablene opp etter deres “dimensjon”. Vi skiller vanligvis mellom en-dimensjonale og fler – dimensjonale variabler.

variabel-dimensjoner

En-dimensjonal variabel

En-dimensjonale variabler er variabler som lar seg måle direkte. De er derfor relativt enkelt å fastslå størrelsen på. Eksempler på en – dimensjonale variabler er høyde, vekt, bosted og kjønn.

Fler-dimensjonal variabel

Fler – dimensjonale variabler er variabler som ikke kan måles direkte fordi de ikke er entydige. Eksempler på fler-dimensjonale variabler er trivsel, stress, smak, preferanser og holdninger. For å fastslå størrelsen disse variablene, må vi derfor bruke en eller annen form for indikator.

En indikator er en – dimensjonale variabler som indikerer den fler – dimensjonale variabelen. Ved å bruke flere en – dimensjonale variabler som indikator, kan vi danne oss et relativt godt inntrykk av den fler-dimensjonale variabelen vi ønsker å studere. Forutsatt at vi finner en – dimensjonale variabler som er gode indikatorer for den fler-dimensjonale. I motsatt fall vil ikke målingen bli valid.

Ønsker man f.eks. å måle “stress” variabelen på en arbeidsplass er det umulig å måle graden av “stress” direkte. Dette fordi “stress” er en flerdimensjonal variabel, som vi bruker for å karakterisere en sinnstilstand. For at det skal være mulig å måle variabelen “stress” må vi lage en indikator for denne variabelen. “Stress” indikatoren kan f.eks. settes sammen slik:

Ut i fra disse to en -dimensjonale variablene kan vi måle graden av stress ved å studere undersøkelsesenhetenes svette og blodtrykk. Svetter vedkommende samtidig som han eller hun har et blodtrykk som ligger minst 20% over det normale, sier vi at vedkommende er stresset. Forekommer ikke disse to en-dimensjonale indikatorene samtidig er ikke vedkommende stresset i følge vår definisjon. Av den grunn er valg av en-dimensjonale variabler som indikatorer og operasjonaliseringen av disse variablene avgjørende for validitetsgraden til den fler – dimensjonale variabelen.

Uavhengig og avhengig variabel

Ønsker vi å si noe om sammenhengen mellom to variabler (X og Y), f.eks. om det er noen sammenheng mellom bedriftens reklameinnsats (Y) og bedriftens salg eller markedsandel (X), må vi innføre to nye uttrykk; uavhengige og avhengige variabler. Sammenhengen mellom disse to uttrykkene er vist i modellen under.

uavhengig-avhengig-variabel

Den variabelen som forårsaker en annen variabel blir med andre ord kalt for en uavhengig variabel, mens den variabelen som blir forklart blir kalt den avhengige variabelen.

variabel3.jpg (25256 bytes)

Å kjenne/undersøke sammenhenger mellom to variabler er på mange måter selve essensen i all forskning. I faglitteraturen er det imidlertid vanlig å skille mellom en rekke forskjellige former for variabler. De vanligste grupperingene er:

  • Bakgrunnsvariabler
  • Demografi og psykografi
  • Holdnings- og atferdsvariabler

Bakgrunnsvariabler

Bakgrunnsvariabler er variabler som har som mål å beskrive bakgrunnen til undersøkelses-enhetene. Årsaken til at vi må ha med slike variabler i alle undersøkelser, skyldes at det vil være umulig å beskrive variasjoner mellom undersøkelsesenheter og trekke noen konklusjoner uten slike variabler.

Ønsker vi f.eks. å kartlegge sexvanene til kvinner og menn. Samtidig som vi ønsker å finne ut om det er noen variasjon mellom de ulike aldersgruppene, f.eks. dem mellom 15 -24 og de som er 25 -34, må vi ha med bakgrunnsvariablene kjønn (mann/kvinne) og alder for at det skal være mulig å svare på problemstillingen. Ønsker vi å bruke undersøkelsen til å segmentere markedet eller identifisere forskjeller i behov, forventninger og preferanser hos kundene må vi ha hensiktsmessige bakgrunnsvariabler som vi kan bruke til å bryte svarene ned på. Hvilke bakgrunnsvariabler vil variere sterkt fra undersøkelse til undersøkelse.

De mest brukte bakgrunnsvariablene er de geografi og demografi, men det blir stadig mer vanlig å inkludere livsstil- og psykologiske variabler i bakgrunnsbeskrivelsen av respondentene.

Livsstilsvariabeler

Livsstilsvariabler blir også kalt AIO – variabler, en forkortelse for Action, Interest og Objekt. Livsstilsvariablene er med andre ord betegnelse vi bruker for å beskrive respondentens livsstil. Eller rettere sagt; Respondentens interesser, meninger og atferd. Under følger noen eksempler på slike variabler.

  • Interesser – Hvor interessert er respondenten i å:
Mat/kosthold:

  • Lage mat
  • Bake
  • Prøve nye matretter
  • Helseriktig kosthold
  • Slanketips
Media:

  • Lese skjønnlitteratur
  • Lese kriminallitteratur
  • Lese faglitteratur
  • Lese tegneserier
  • Lese om kjente personer
  • Lese horoskop
Musikk:

  • Høre på klassisk musikk
  • Høre på pop/rock
  • Høre på contry musikk
  • Høre på heavy metal
  • Lese om musikerne
Hjem/fritid:

  • Pusse opp hjemme
  • Snekre
  • Fotografere
  • Campingliv
  • Båt/båtliv
  • Bil/motor
  • Gå på jakt
  • Fiske
  • Gå i marka
Politikk:

  • Internasjonal politikk
  • Nasjonal politikk
  • Distrikt politikk
  • Lokal politikk
  • Familiepolitikk
  • Arbeidsmarkedspolitikk
  • Skattespørsmål
  • Sosiale rettigheter
  • Skole og utdanning
Andre:

  • Moter
  • Klær
  • Se på sport/idrett
  • Hytteliv
  • Kirke/religion
  • Fotografere
  • Miljøvern
  • Reise/ferie
  • Data

Disse interessene kan vi f.eks. måle i en skala fra Meget interessert/Meget uinteressert.

  • Meninger – I hvilken grad er respondenten enig i følgende utsagn ?
Mat/hjem/fritid:

  • Jeg foretrekker light produkter
  • Jeg foretrekker tradisjonell norsk mat
  • Jeg liker å ha det ryddig i hjemmet
  • Jeg er opptatt av å ha et tidsriktig hjem, med tidsriktige møbler.
Moter:

  • Jeg bruker mye penger på klær
  • Jeg leser alltid det som står skrevet om moter i blader og magasiner
  • Jeg liker å være moteriktig kledd
  • Jeg prøver å være tidlig ute når nye moter kommer
Penger:

  • Jeg sparer et fast beløp hver mnd.
  • Jeg fører regnskap over pengeforbruket mitt
  • Jeg har alltid penger i bakhånd i tilfelle det skulle dukke opp uventede ting
  • Jeg ønsker å tjene mest mulig
Politikk:

  • Norge bør være medlem i EU
  • Norge bør melde seg ut av NATO
  • Norge bør få en strengere innvandrings-politikk.
  • Abort bør ikke være selvbestemt
  • Skattene i Norge er for høye
Forbruksvaner:

  • Jeg leser aldri reklamen som kommer i posten
  • Jeg kjøper gjerne på avbetaling
  • Jeg betaler vanligvis med kort
  • Jeg foretrekker å handle på store kjøpesentre
  • Jeg kjøper de produktene venner og kjente anbefaler
  • Jeg bruker gjerne litt ekstra for å få et kjent merke
  • Jeg sammenligner priser før jeg velger produktet vanligvis
  • Jeg er mer opptatt av prisen enn kvaliteten
  • Jeg kjøper ofte på impuls
Personlige egenskaper:

  • Det er viktig for meg å være blant de beste
  • Jeg liker ikke å ta sjanser her i livet
  • Jeg forventer ingen store forandringer i livet mitt
  • Jeg kommer lett i kontakt med ukjente
  • Jeg har lett for å skaffe meg venner
  • Jeg lar ikke gamle tradisjoner og vaner bestemme livet mitt
  • Jeg liker å sjokkere andre og skille meg ut
  • Jeg stoler vanligvis mer på følelsene mine enn på fornuften
  • Jeg liker å holde meg hjemme
  • Jeg føler at jeg ikke får utnyttet mitt talent
  • Jeg liker ordtaket; “Lev i dag, dø i morgen”

Meningene kan måles i en skala fra helt enig til helt uenig.

  • Handlinger – Hvilke aktiviteter bruker respondenten sin tid og penger på ?
Friluft/sport:

  • Fottur i skog og mark
  • Spaserturer
  • Mosjon og fysisk fostring
  • Spiller fotball eller andre ballspill
  • Går på skil
  • Kjører slalom
  • Går på skøyter
  • Sykler
Kultur/fornøyelse:

  • Går på kino
  • Går på teater
  • Går i opera
  • Går på museum
  • Besøker fornøyelsespark
  • Går på kafe eller restaurant
  • Går på pub
  • Går på dans/disko

Respondentens atferd kan måles i en skala fra f.eks. aldri til hver dag.

Psykologiske variabler

Personlighet, IQ og andre mer eller mindre stabile egenskaper hos et individ er eksempler på psykologiske bakgrunnsvariabler. Bruken av psykologiske bakgrunnsvariabler hviler på et allmenngyldig psykologisk prinsipp som kan spissformuleres slik:

“Folk er villig til å gjøre (nesten) hva som helst for å vise hvor de hører hjemme”

MMI og Norsk Gallup Institutt har f.eks. delt opp befolkningen i Norge i ulike personlighetstyper. Disse personlighetstypene prøver å gi et bilde over hvilke “personligheter” det finnes i Norge, og hvor mange som tilfredsstiller disse kjennetegnene.

Demografiske variabler

Demografiske variabler er en – dimensjonale variabler som gir oss kvantifiserbare data om en populasjon. FN`s avdeling for befolkningsstudier definerer begrepet slik:

Demografi er det vitenskapelige studium av de kvantitative sider ved menneskelige populasjoner, særlig deres størrelse, sammensetning og utvikling

De vanligste demografiske variablene er; Geografi, kjønn, alder, inntekt, stilling, sivilstand, antall personer i husstanden, utdanning og hustype. I enkelte land brukes også variabler som rase, seksuell legning, religion og nasjonalitet.

Demografiske data er mye brukt i markedsforskning og markedsføring for øvrig, da det er lett å samle dem inn, lett å bearbeide dem og forstå dem. Men det er også rettet kritikk mot bruk av demografiske variabler, da de alene som regel ikke er egnet til å forklare samfunns individers og -gruppers atferd. Ikke alle kvinner bruker sminke. Ikke alle personer i høye stillinger kjøper dyre biler osv., men det er imidlertid ikke til å unnslå at de demografiske variablene på ulike måter påvirker vår atferd. Om man er ung eller gammel har som regel stor innflytelse på våre interesser og livsstil, og vil utvilsomt påvirke våre preferanser, verdier og erfaringsgrunnlag. Likeledes er det en kjensgjerning at menn og kvinner ikke alltid har de samme interessene. Det er f.eks. en overvekt av kvinner som strikker, mens det ofte er en overvekt av menn i motor miljøer. Bosted, inntekt, utdanning og sivilstatus er andre eksempler som i stor grad påvirker oss som mennesker og forbrukere.

Andre variabelgrupperinger

Atferdvariabler er en samlebetegnelse vi bruker på de variablene som forklarer individets eller gruppens atferd og handlinger. Atferdvariabler kan forklares som summen av de variablene som får individet eller gruppen til å reagere på en bestemt måte eller som forklarer en bestemt handling. F.eks. valg av utdanning, yrke, produkt, merke og innkjøpsted. Holdningvariabler er mer flyktige egenskaper hos individet eller gruppen som f.eks. meninger, erfaringer, tro, preferanser, forventninger og ønsker. Holdningvariablene prøver m.a.o. å forklare individet eller gruppens holdninger til en konkret sak, eller finne ut hvilke variabler og verdier som forklarer en bestemt holdning.

Sosio – økonomiske variabler er variabler som prøver å forstå eller forklare individet eller gruppens sosiale- og økonomiske liv er en samlebetegnelse vi bruker på de variablene som forklarer individets eller gruppens atferd og handlinger. Atferdvariabler kan forklares som summen av de variablene som får individet eller gruppen til å reagere på en bestemt måte eller som forklarer en bestemt handling. F.eks. valg av utdanning, yrke, produkt, merke og innkjøpssted. Holdningvariabler er mer flyktige egenskaper hos individet eller gruppen som f.eks. meninger, erfaringer, tro, preferanser, forventninger og ønsker. Holdningvariablene prøver m.a.o. å forklare individet eller gruppens holdninger til en konkret sak, eller finne ut hvilke variabler og verdier som forklarer en bestemt holdning. Sosio – økonomiske variabler er variabler som prøver å forstå eller forklare individet eller gruppens sosiale- og økonomiske liv.

For nærmere innsikt les også “Variabelens egenskaper, verdier og målenivå“.

Du leser nå artikkelserien: Metode

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Enhet (entitet) / UtvalgsenhetVariabelens egenskaper, verdier og målenivå >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Samfunnsvitenskapelig metode
  • Metodetriangulering
  • Descartles metoderegler
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Metafysikk
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Fenomenologisk hermeneutisk analyse
  • Induktiv og deduktiv studier
  • Teori
  • Begrep, term og definisjon
  • Hypotese
  • Modell
  • Data og datatyper
  • Enhet (entitet) / Utvalgsenhet
  • Variabel og verdi
  • Variabelens egenskaper, verdier og målenivå
  • Datainnsamlingsmetoder
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Etiske retningslinjer for forskning