agenturer.no

Hva er en variabel og verdi?

Variabelbegrepet er svært vidt. Begrepet variabel kan defineres slik:

En variabel er en egenskap ved en enhet som kan måles og som kan anta minst to verdier

En variabel er med andre ord en samlebetegnelse vi bruker for å betegne de ulike egenskapene en enhet kan ha. Enkelte kaller en variabel for en enhetsattributt. En variabel er i praksis et symbol som representerer et vilkårlig tall eller element i en mengde. Elementene i denne mengden kalles verdiene til variabelen.

Begrepet verdi kan defineres slik:

En verdi er de forskjeller som kan finnes ved en variabel

Sammenhengen mellom uttrykkene; enhet, variabel og verdi kan illustreres slik:

enhet-variabel-enhet

Annonse

En- og flerdimensjonal variabel

En undersøkelsevariabel kan beskrives som:

De egenskapene ved enhetene vi ønsker å studere

For å få en oversikt over alle potensielle undersøkelsesvariabler, er det hensiktsmessig å starte med å dele variablene opp etter deres “dimensjon”. Vi skiller vanligvis mellom en-dimensjonale og fler – dimensjonale variabler.

variabel-dimensjoner

En-dimensjonal variabel

En-dimensjonale variabler er variabler som lar seg måle direkte. De er derfor relativt enkelt å fastslå størrelsen på. Eksempler på en – dimensjonale variabler er høyde, vekt, bosted og kjønn.

Fler-dimensjonal variabel

Fler – dimensjonale variabler er variabler som ikke kan måles direkte fordi de ikke er entydige. Eksempler på fler-dimensjonale variabler er trivsel, stress, smak, preferanser og holdninger. For å fastslå størrelsen disse variablene, må vi derfor bruke en eller annen form for indikator.

En indikator er en – dimensjonale variabler som indikerer den fler – dimensjonale variabelen. Ved å bruke flere en – dimensjonale variabler som indikator, kan vi danne oss et relativt godt inntrykk av den fler-dimensjonale variabelen vi ønsker å studere. Forutsatt at vi finner en – dimensjonale variabler som er gode indikatorer for den fler-dimensjonale. I motsatt fall vil ikke målingen bli valid.

Ønsker man f.eks. å måle “stress” variabelen på en arbeidsplass er det umulig å måle graden av “stress” direkte. Dette fordi “stress” er en flerdimensjonal variabel, som vi bruker for å karakterisere en sinnstilstand. For at det skal være mulig å måle variabelen “stress” må vi lage en indikator for denne variabelen. “Stress” indikatoren kan f.eks. settes sammen slik:

Ut i fra disse to en -dimensjonale variablene kan vi måle graden av stress ved å studere undersøkelsesenhetenes svette og blodtrykk. Svetter vedkommende samtidig som han eller hun har et blodtrykk som ligger minst 20% over det normale, sier vi at vedkommende er stresset. Forekommer ikke disse to en-dimensjonale indikatorene samtidig er ikke vedkommende stresset i følge vår definisjon. Av den grunn er valg av en-dimensjonale variabler som indikatorer og operasjonaliseringen av disse variablene avgjørende for validitetsgraden til den fler – dimensjonale variabelen.

Uavhengig og avhengig variabel

Ønsker vi å si noe om sammenhengen mellom to variabler (X og Y), f.eks. om det er noen sammenheng mellom bedriftens reklameinnsats (Y) og bedriftens salg eller markedsandel (X), må vi innføre to nye uttrykk; uavhengige og avhengige variabler. Sammenhengen mellom disse to uttrykkene er vist i modellen under.

uavhengig-avhengig-variabel

Den variabelen som forårsaker en annen variabel blir med andre ord kalt for en uavhengig variabel, mens den variabelen som blir forklart blir kalt den avhengige variabelen.

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg