Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 1 av 21 artikler om Kommunikasjonsteori

I denne artikkelen lærer du hva kommunikasjon er, samtidig som vi går igjennom tilgjengelig kommunikasjonsteori og de vanligste kommunikasjonmodellene. Selve grunnmuren for alle som ønsker å jobbe med kommunikasjon.

Definisjon; Kommunikasjon

Kommunikasjon stammer fra det latinske ordet “kommunisere” (communicare) som betyr:

«Å gjøre felles» eller«å dele»

Alt som går ut på å gjøre noe felles, uavhengig av om vi snakker om mennesker, dyr eller maskiner, er dermed en eller annen form for kommunikasjon i følge denne definisjonen. Oversatt fra latin betyr kommunikasjon overføring av informasjon mellom to parter” eller “formidling av et budskap fra én avsender til flere mottakere”.

Vanligvis defineres kommunikasjon som “overføring av informasjon, men det er uenighet om utilsiktede og mislykkede overføringer også skal inkluderes. Det er heller ikke enighet om kommunikasjon bare inkluderer overføring av en mening eller om kommunikasjon også er med på å skape meningen. Til tross for at det finnes hundrevis av definisjoner av begrepet kommunikasjon ser det ut til at de fleste er enige om at:

  • Kommunikasjon krever minst tre komponenter: en sender, et budskap og en mottaker.
  • Budskapet er den informasjonen en sender ønsker å dele med en mottaker.
  • Senderen og mottakeren kan være en person, gruppe, organisasjon, maskin eller et dyr.
  • For å kunne dele et budskap må senderen kode budskapet til signaler som sendes til mottakeren via en kanal. Mottakeren på sin side må dekode signalene for at budskapet skal gi en mening.

Om det nødvendig for mottakeren å kunne komme med en tilbakemelding på budskapet for at vi skal kunne kalle det for kommunikasjon er ikke alle enige om. De fleste kommunikasjonsmodeller som prøver å forklare hva kommunikasjon er og hvordan kommunikasjon fungerer inkluderer i dag tilbakemelding som en nødvendig del av kommunikasjonsprosessen. En definisjon av kommunikasjon som ikke inkluderer muligheten til å gi en tilbakemelding er denne:

«Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe, organisasjon, maskin eller dyr (sender) deler informasjon (budskap) til en annen person, gruppe, organisasjon, maskin eller dyr (mottaker) og der mottaker(ne) får en viss forståelse av budskapet».

Kortversjonen av denne definisjonen er å si at “kommunikasjon skjer når ett sinn virker på omgivelsene for å overføre sin egen opplevelse til et annet sinn“.

Lasswell`s 5 W’er

Litt forenklet kan vi si at kommunikasjon er en prosess bestående av fem W`er (Harold Lasswell):

“Who (sender) said What (budskap) to Whom (mottaker) in Which medium (kanal) Whit What effect (tilbakemelding)”.

Kommunikasjonsmodeller

Ønsker du en dypere forståelse av hva kommunikasjon er anbefaler jeg at du leser vår artikkelserie om “kommunikasjonsmodeller“. Dette er modeller som gir deg en forenklet fremstilling av den kompliserte kommunikasjonsprosessen. Felles for alle kommunikasjonsmodeller er at de krever tre komponenter:

  1. Sender: – Vi må ha en person, gruppe eller organisasjon som ønsker å si noe til noen.
  2. Budskap: – Senderen må ha et budskap de ønsker å formidle til noen
  3. Mottaker: – Vi må ha en mottaker av vårt budskap
Figur – Grunnelementene i kommunikasjonmodellen
Figur – Grunnelementene i kommunikasjonmodellen

Selv om disse tre komponentene ikke er tilstrekkelig for å skape en velfungerende kommunikasjonsprosess må all kommunikasjon ha disse tre komponentene for at kommunikasjon skal kunne oppstå. Det store spektre av kommunikasjonsmodeller som finnes i dag kan deles opp i tre typer kommunikasjonsmodeller:

  1. De lineære kommunikasjonsmodellene – modeller som ser på kommunikasjon som en lineær (rett) linje, hvor et buskap overføres fra en sender til en mottaker. Sentrale teorier er her:
    Lasswell`s 5 W’er
    Shannon-Weaver kommunikasjonsmodell
    – Berlos SMCR-modell
  2. De interaktive kommunikasjonsmodellene – modeller der tilbakemeldingen kan bli forsinket når meldingene utveksles mellom avsender og mottaker. Sentrale teorier er her:
    – Osgood-Schramm-modell
    – Westley & Maclean-modellen
  3. De transaksjonelle kommunikasjonsmodellene – modeller hvor tilbakemeldingen spiller en viktig rolle og avsender/mottaker kan bytte sine roller. Modellene brukes vanligvis i forbindelse med direkte personlig kommunikasjon der toveis tilbakemelding er umiddelbar. Sentrale teorier er:
    – 
    Barnlunds transaksjonsmodell
    – Dansens spiralmodell

Foruten disse kommunikasjonsmodellene som viser hvordan kommunikasjonsprosessen fungerer, har en rekke andre kommunikasjonsmodeller som tar for seg andre og mer spesifikke deler av kommunikasjonen. Den tegnorienterte modellen viser f.eks. på hvilken måte meningen oppstår og hvordan tegnene får et meningsfullt innhold, mens SOR-modellen brukes av psykologer for å beskrive og forklare menneskers atferd og innen kommunikasjon-faget til å studere effekten av et buskap. To-stegs hypotesen forklarer hvordan “jungeltelegrafen” fungerer, mens AIDA– og hierarki av effekter viser hvilke kommunikasjoneffekter vi må oppnå for å kunne påvirke noen til å gjøre noe.

Hvorfor kommuniserer vi?

Kommunikasjon:

  • gir lærdom, innsikt og forståelse om ukjente fenomen og årsakssammenhenger.
  • formidler og deler kunnskap, erfaringer, meninger, tanker, verdier, normer, informasjon og viten med andre.
  • gjør det mulig for mennesker å samhandle og forene krefter, innsats, kunnskap, erfaringer, intensjoner, interesser osv.
  • påvirker og former vår kultur, selvbilde, verdier, normer, holdninger, interesse, forventninger og adferd gjennom sosialisering
  • er en gjensidig utveksling av verbale og ikke-verbale signaler, uttalte tanker, fakter, mimikk, skrift og bilder
  • kan frigjøre krefter, skape interessere, underholde, engasjere, motivere og gi livsglede
  • skaper kulturen, sosiale grupper, normer, verdier, roller og forventninger
  • betyr at vi gjør noe sammen, forener og deler, men kan også være en belastning!

Kommunikasjon – et middel til fellesskap

Ved å kommunisere kan følelser, erfaringer, kunnskap, meninger, opplevelser, tanker og ønsker gjøres felles for flere mennesker, forutsatt at sender og mottaker har samme språk og tolker budskapet på samme måte. Koding og dekoding av budskap står derfor sentralt i alle kommunikasjonsmodeller. 

Ettersom effektiv kommunikasjon forutsetter at sender og mottar har et felles språk (tegnsystem) og at de tolker signalene (tegnene som utgjør budskapet) på samme måte, blir kommunikasjon sett på som et middel til fellesskap og står sentralt i sosialiseringsprosessen vi alle går igjennom fra fødselen av. Gjennom kommunikasjon lærer vi å forholde oss til ulike kulturer, sosiale klasser, sosiale normer, sosiale roller, artifakter og hva omgivelsene våre forventer av oss. Det vil si offentligheten rundt oss, vår sjef, kolleger, venner, familie osv). Ser vi bort fra våre drifter og instinkter som er medfødte reaksjonsmønstre og tolkningen av våre egne erfaringer, kan vi si at alt vi lærer i løpet av livet er et resultat av kommunikasjon.

Kommunikasjonsformer

Det finnes mange ulike kommunikasjonsformer. Et grunnleggende skille er å skille mellom:

  • Verbal og ikke-verbal kommunikasjon
  • Enveis- og toveis kommunikasjon
  • Personlig kommunikasjon og massekommunikasjon
  • Markedskommunikasjon og internkommunikasjon
  • Mellommenneskelig kommunikasjon og intrapersonlig kommunikasjon

Kommunikasjonsperspektiver

For at det skal være meningsfylt å snakke om kommunikasjon, må vi først velge hvilket teoretisk perspektiv kommunikasjonsbegrepet skal sees ut i fra, da ulike perspektiver gir ulike bilder og forståelser av begrepet.

Effektiv kommunikasjon

Når vi kommuniserer med noen er målet alltid å oppnå en effektiv kommunikasjon. Det vil si en kommunikasjonsprosess hvor ingenting ødelegger eller forstyrrer formidlingen av budskapet slik at det oppstår misforståelser eller uklarheter. Det finnes en rekke barrierer som kan ødelegge effektiv kommunikasjon. Potensielle kilder til forvrengning av budskapet inkluderer filtrering, selektiv persepsjon , informasjonsoverbelastning , følelser, kommunikasjonsforståelse og kjønnsforskjeller for å ha nevnt noen faktorer.  Støy er en annen negativ faktor som kan ødelegge kommunikasjonsprosessen. Eksempler på støy er dårlig telefonlinje, barn som skriker i bakgrunnen og avbrytelser. Tvetydige språk kan også hemme effektiv kommunikasjon og gjøre det vanskelig å avdekke senderens intensjoner med budskapet. 

For å oppnå effektiv kommunikasjon kreves det at vi har kommunikativ kompetanse.

Språklige virkemidler

For å oppnå effektiv kommunikasjon bør vi blant annet bruke retorikk og de språklige virkemidlene som retorikken bygger på for å gjøre språket i teksten, talen eller fremføringen rikere og bedre, eller sagt på en annen måte: – mer interessant, spennende og forståelig. Vi anbefaler i denne sammenheng at du leser vår artikkelserie om språklige virkemidler for å få full innsikt i hvilke språklige virkemidler du kan benytte deg av for å gjøre kommunikasjonen mer effektiv.

Kommunikasjonsplan

En kommunikasjonsplan er en strategisk plan som forteller hvordan en virksomhet skal legge opp sin markedskommunikasjon de kommende årene, eller i det minste for det kommende året for å løse sine kommunikasjonsoppgaver. Kommunikasjonsplanen er utledet av markedsplanen og angir:

  • Målgruppe – Hvem ønsker vi å nå med våre kommunikasjonstiltak?
  • Kommunikasjonsmål – Hvilke konkrete kommunikasjonsmål skal virksomheten nå i planleggingsperioden?
  • Kommunikasjonsoppgaver – Hvilke kommunikasjonsoppgaver skal virksomheten løse i planleggingsperioden?
  • Kommunikasjonstrategi – Hvilken strategi skal virksomheten følge for å nå sine kommunikasjonsmål og løse sine kommunikasjonsoppgaver?
  • Kommunikasjonsmiks – Hvilke kommunikasjonsvirkemidler skal benyttes i denne sammenheng, når, hvordan og med hvilken effekt? Og viktigere: Hvordan skal de kombineres for å løse kommunikasjonsoppgavene?
  • Kommunikasjonsbudsjett – Hvor mye penger skal brukes på dette?
  • Kontroll og evaluering – Hvordan skal kommunikasjonstiltakene kontrolleres og evalueres for å avgjøre om de når de definerte kommunikasjonsmålene og løser de prioriterte kommunikasjonsoppgavene?
Du leser nå artikkelserien: Kommunikasjonsteori

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Kommunikasjonsformer >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Kommunikasjon
  • Kommunikasjonsformer
  • Enveiskommunikasjon vs. toveiskommunikasjon (Monolog vs. Dialog)
  • Verbal og ikke-verbal kommunikasjon (kroppsspråk)
  • Massekommunikasjon vs. personlig kommunikasjon
  • Personlig kommunikasjon
  • Markedskommunikasjon
  • Kommunikasjonsklima
  • Kommunikasjonsmodell
  • Budskap og løfte
  • Faktastoff og nyheter (budskaptyper)
  • Retorikk
  • Kommunikativ kompetanse
  • Kommunikasjonsbarrierer
  • Effektiv kommunikasjon
  • Kommunikasjonsstiler (mentale stiler)
  • Kommunikasjonsstiler (formidlingsstiler)
  • Språklige virkemidler
  • Divergent, konvergent og lateral tenkning
  • Presseetikk – pressens selvjustis
  • Påvirkning
  • Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.