agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 20 av 24 artikler om Moral & etikk

I motsetning til normativ etikk som tar for seg generelle moralske regler og retningslinjer, tar anvendt etikk for seg hva som er rett og galt i forhold til en konkret sak. F.eks. i synet på abort og innvandring.

Anvendt etikk kalles også for områdeetikk, da den ofte brukes for å ha mening om hva som er rett og galt i vanskelige moralske områder i våre liv. F.eks. kan vi innen anvendt etikk snakke om: bioetikkkrigsetikkforskningsetikk og næringslivetikk.

Til sammen forsøker de ulike områdene av den anvendte etikken å besvare spørsmål som ‘er det moralsk tillatelig med abort?’, ‘finnes det moralske regler for når og hvordan man kan føre krig?’, og ‘hvordan vi går frem for å få kundene til å velge vårt produkt fremfor konkurrerende?’.

Anvendt etikk brukes spesielt innenfor tre områder:

  1. Menneskets moralske status
  2. Dyrs moralske status
  3. Naturens moralske status

Det store norske leksikon sier at på tross av hva navnet antyder, er det ikke slik at anvendt etikk utelukkende består i å anvende moralteorier på konkrete problemstillinger. Innen anvendt etikk kan konkrete problemstillinger ofte angripes uten forpliktelser til noen spesiell moralteori, og kan i stedet ta form av uavhengige vurderinger av hva som er moralsk relevant i de enkelte konkrete situasjoner. Man benytter seg ofte i denne sammenhengen av en metode som kan beskrives som (eller er beslektet med) kasuistikk.

Sentrale spørsmål som er felles for den anvendte etikken er:

  • hvordan man skal forholde seg til generelle moralteorier?
  • hvordan man skal forholde seg til utarbeidede konvensjoner og lovverk?
  • hvordan man skal forholde seg til den praksis og ekspertise som forvaltes av profesjonsutøvere?

Wikipedia forklarer tre mulige utgangspunkt du kan ta for å ta i bruk anvendt etikk for å besvare et vanskelig moralsk spørsmål. Disse er:

Annonse

Deduktivisme

En deduktivist vil ta utgangspunkt i en normativ etisk teori (for eksempel utilitarismen), og utlede svaret på det konkrete etiske dilemmaet ut i fra denne teorien.

Teorien kalles også «den teoretisk-juridiske modellen». Den er «teoretisk» fordi modellen bedømmer teoriene ut fra deres logiske og teoretiske tilstrekkelighet, og «juridisk» fordi teoriene blir brukt til å avsi dommer i konkrete saker.

Kontekstualisme

Kontekstualisten vil ta utgangspunkt i sammenlignbare etiske problemer, og sammenligne disse problemene. Man avleder moralske prinsipper fra tidligere erfaringer, og bruker disse på nye problemstillinger.

Annonse

Koherens

Denne modellen er en mellomting mellom deduktivisme og kontekstualisme, og legger vekt både på konsensus for de grunnleggende prinsipper og på erfaringer. Det typiske eksempelet på en etisk teori av denne typen er John Rawls teori om «den refleksive likevekten».

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn
Annonse

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Moral & etikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Pliktetikk og deontologiske teorier om moral og etikkDydsetikk >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Moral og etikk
  • Etisk ledelse
  • Yrkesetikk
  • Verdigrunnlag
  • Etisk verdianalyse, verdibudsjett og verdiregnskap
  • Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?
  • Sosiale og moralske normer
  • Etisk vilje (samvittighet)
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Etikkens grunnlagsproblemer (meta-etikk)
  • Normative etiske teorier
  • Deskriptiv etikk
  • Konvensjonell /tradisjonell moral (sunn fornuft)
  • Hedonisme
  • Konsekvensialisme (konsekvensetikk)
  • Utilitarisme
  • Pliktetikk og deontologiske teorier om moral og etikk
  • Anvendt etikk
  • Dydsetikk
  • Altruisme
  • Egoisme
  • Etiske retningslinjer for forskning