Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 1 av 11 artikler om Personlighet

    Denne artikkelen er del 6 av 18 artikler om Menneskelig modning og atferd

Lese tid (240 ord/min): 3 minutter

Hva er personlighet?

Personlighet er en fellesbetegnelse vi bruker for å beskrive den karakteristiske måten et individ reagere på – tankemessig, følelsesmessig og ved ytre adferd. Karakteristisk betyr i denne sammenheng at reaksjonene er et uttrykk for individets egenart, ikke den ytre situasjon.

Personlighet er de egenskaper som gir en person deres individuelle særpreg

Personlighet kan defineres som:

“de karakteristiske mønstre av tanker, følelser og handlinger som utgjør et individs særegne stil og som innvirker på det tilpasning til omgivelsene”

eller som:

“Personlighet er distinkte og relativt stabile måter å tenke, føle og handle på”

Som det går frem av definisjonen er begrepet personlighet meget sammensatt og omfatter svært mange forhold. 

Hva skaper personligheten?

Personligheten skapes i våre 18 første leveår av samspillet mellom miljøet vi vokser opp og modnes i og av vår genetiske arv. Sosialiseringsprosessen står med andre ord sentralt i formingen av vår personlighet.

Personlighetstrekk

Personligheten omfatter alle mer varige egenskaper hos personen, slike som behov, temperament, evner, vaner, holdninger, verdier, interesser, selvoppfatning og typisk væremåte. Disse blir ofte kalt for personlighetstrekk.

Legger vi til grunn trekkteorienes syn på personligheten kan vi si at en persons personlighet er summen av alle deres personlighetstrekk.

Summen av en persons personlighetstrekk = Persponlighet

Type og trekkteorier

I psykologien finnes det en rekke personlighetteorier som prøver å forklare hvilken personlighet folk har og hva den består av. De fleste lar seg imidlertid plasseres i en av følgende to hovedkategorier:

  1. Typeteorier – prøver å plassere folk inn i ulike personlighetstyper (kategorier) som skal beskrive hvilken personlighet de har.
  2. Trekkteorier – prøver ikke å klassifisere folk i personlighetskategorier, men sier at vi alle har mange ulike personlighetstrekk som vil være fremtredende i større eller mindre grad i ulike situasjoner,

Typeteoriene er ikke lenger særlig populære innen moderne psykologi. Dette fordi de egner seg lite til å fange opp det store mangfold og den store variasjonsbredden som finnes. Å tro at mennesket er så enkelt sammensatt at det er mulig å kategorisere dem inn i et antall kategorier (typer), er utopi. Imidlertid bruker mange markedsførere dem, da de representerer en forenkling av virkeligheten som passer godt til den tradisjonelle målgruppetenkningen.

Personlighetteorier

Det finnes en rekke teorier innen psykologien og samfunnsvitenskapen som prøver å forstå og forklare hva som skaper vår personlighet. De mest sentrale er:

Problemet med personlighet er at begrepet er vanskelig å operasjonalisere og teste empirisk. Samtidig som teoriene ikke tillater klare prediksjoner.

Hvor foranderlig er personligheten?

Siden vi ikke har noen personlighet når vi blir født, endrer personligheten seg relativt mye de første leveårene. Fra 4-års alderen begynner den imidlertid å stabilisere seg, selv om den ennå endres frem til slutten av tenårene (18-19 års alderen). Etter dette endrer personligheten seg svært lite for de fleste.

En rekke studier viser at vår personlighet ser ut til å være relativt konsistent – på tvers av tid og situasjon. Av den grunn brukes personligheten mye i markedsføringsammenheng når vi skal segmentere markedet og foreta målgruppedefinisjoner.

Personlighet kan måles ved hjelp av spørreskjemaer. Målingene kalles da gjerne en personlighettest.

Du leser nå artikkelserien: Personlighet

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Personlighet og typeteorier >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Personlighet
  • Personlighet og typeteorier
  • Personlighet og trekkteorier
  • Psykoanalyse -> Personlighet ut i fra det psykoanalytiske perspektiv
  • Personlighet basert på sosial læringsteori
  • Selvbilde og selvtillit (fenomenologi)
  • Interaksjonistiske syn på personlighet
  • Psykiske forsvarsmekanismer
  • Cattell 16PF (Personality Factors)
  • Femfaktormodellen for personlighet
  • Personlighet og ledelse
  • Du leser nå artikkelserien: Menneskelig modning og atferd

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << VanerReligion (betydning for kultur og atferd) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Menneskelig modning
  • Demografi & demografisk segmentering
  • Tenking (tankeprosessen)
  • Holdning
  • Vaner
  • Personlighet
  • Religion (betydning for kultur og atferd)
  • Eriksons 8-trinnsmodell for menneskelig utvikling
  • Prososial atferd
  • Kulturelle generasjoner (Generasjon X, Y, Z og Alfa)
  • Krigsgenerasjonen (Greatest Generation)
  • Den stille generasjonen
  • Babyboomere
  • Generasjon X
  • Generasjon Y (“Millennials”)
  • Generasjon Z (“Snøfnuggenerasjonen”)
  • Yngre har andre forventninger til sin arbeidsplass og leder enn eldre
  • Generasjon Alpha
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.