Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 5 av 16 artikler om Budskap >> Typografi

Skriftstørrelse

Innen typografien opererer man tradisjonelt med målene punkt og cicero. Punkter brukes i sin alminnelighet til å angi skriftgrad (skriftens «størrelse»). Én cicero består av tolv punkt.

  • 1 Punkt = 0,376 m.m.
  • 1. Cicero = 4,5 m.m.

Tolvtallssystem

I Europa (bortsett fra Storbritannia) er didot-punktet (0,376065 mm) fremherskende, mens punktet i Storbritannia og USA (pica-systemet) tilsvarer 0,35146 mm. Ved innføringen av Postscript-standarden bestemte man seg for å definere et punkt som 1/72-del av en tomme, tilsvarende 0,35277138 mm. Uansett standard er altså forholdet 1:12. Som følge av utbredelsen av personlige datamaskiner med layout-programmer og tekstbehandlings-programmer (f.eks. Adobe InDesign og MS Word) er det Postscript-punktet de fleste bruker i dag.

Det er verd å merke seg at typografien arbeider med et tolvtallssystem. Derfor er det 12 punkt (pkt.) i en cicero (pica i USA og Storbritannia). Uttrykket cicero stammer fra en kjent bokutgave av Ciceros taler, der brødteksten (dvs. den delen av satsen som ikke består av titler, mellomtitler o.l.) altså var satt i 12 pkt.

Siden typografiske mål og begreper stammer fra blysats-tiden, har moderne terminologi overtatt endel konsepter som forsåvidt bare har historisk interesse, men ikke desto mindre er forblitt i sprogbruken. Blant annet var opprinnelig «bokstavene» støpt på små metallblokker, som nødvendigvis måtte være større enn tegnene selv; det var altså en forskjell mellom den delen av tegnblokken som ga avtrykk og den som ikke gjorde det. Delen som ikke ga avtrykk, men bare bidro til å øke høyden den faktiske bokstaven hadde til disposisjon, ble kalt kegel, og dette utrykket er fortsatt i bruk. For å øke høyden utover kegelhøyden, tar man i bruk skytning. En 8 pkt. skrift utskutt til 9 pkt. blir således angitt med 8 pkt./9 pkt., eller kort 8/9 pkt. Dette er f.eks. den vanlige størrelsen på brødtekst i avisspalter.

Målene på tekstelementer og andre elementer i grafisk produksjon var tidligere basert på cicero og punkter, men er i Norge i dag vanligst i millimeter. Standardbredden på en avisspalte var tidligere 10,6 cicero, men er nå definert som 46 mm. Standard spalteavstand var én cicero (12 pkt.), men er nå 4 mm. Norske avisers annonseformater er definert i millimeter, f.eks. i tabloidavisene er en 2-spaltet annonse på 1-moduls høyde 96 mm bred og 71 mm høy.

X-høyden er høyden på en minuskel i en skrifttype, litt mer upresist sagt er det altså høyden på de små bokstavene i en skrift, for eksempel høyden på en liten r. I moderne sats er denne høyden den samme som høyden på en kapitél, mens kapitelen tradisjonelt skal være 10-20 prosent høyere.


De vanligste skriftsgradene

Her følger noen av de mest vanlige skriftsgradene:

Nonpareille
Petit
Korpus
Cicero
Mittel
Tertia
Tekst
2 Cicero
Dobbeltmittel
3 Cicero
= 6 Punkter
= 8 “
= 10 “
= 12 “
= 14 “
= 16 “
= 20 “
= 24 “
= 28 “
= 36 “

Denne teksten er f.eks. skrevet med 10 punkts skrift.

Størrelsen på skriften blir m.a.o. angitt i punkter (8 pkt, 10 pkt, 24 pkt, 48 pkt). I vanlig brødtekst er 10 – 12 pkt den vanligste størrelsen. Tekstlinjens bredde blir som regel angitt i cm. eller Cicero. Cicero brukes også som måleangivelse til f.eks. avgivelse av spaltebredde, margstørrelse, streklengder, spaltehøyder o.l.

For stor eller for liten skrift

De fleste skrifter er utviklet og utformet for å fungere innenfor bestemte proporsjoner. Derfor vil ikke alle skrifttyper beholde sine gode egenskaper dersom de blir skalert ned eller opp på en slik måte at størrelsen faller utenfor sin tiltenkte skala. Eksemplet nedenfor viser dette tydelig:

Skriften Verdana er utviklet for å fungere best mellom 6 – 10 punkt. Dersom den blir benyttet i større skala enn dette vil andre skrifter kunne fungere bedre.
Skriften Verdana er utviklet for å fungere best mellom 6 – 10 punkt. Dersom den blir benyttet i større skala enn dette vil andre skrifter kunne fungere bedre.

Når en skrift blir for stor, slik som i dett e tilfellet med Verdana, vil den kunne skape uro og feil «energibruk» hos leseren. Det er mange eksempler på at feil bruk av skriftt yper reduserer lysten til å lese – eller fullføre lesingen. I eksemplet over vil det f.eks. være bedre å bytte ut Verdana med Arial når skriftgraden blir større enn 12 punkter. Arial er en skrift som tåler større grader uten å skade lesbarheten (motivasjonen) nevneverdig. Dett e er derfor en skrift som egner seg langt bedre til for eksempel LCD-presentasjoner. Noe du ser av eksemplet under hvor Verdana er byttet ut med Arial

Skriften Verdana er utviklet for å fungere best mellom 6 – 10 punkt. Dersom den blir benyttet i større skala enn dette vil andre skrifter kunne fungere bedre.

Kilder:

  • https://no.wikipedia.org/wiki/Typografi
  • https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Diverse/Utdanningsakademiet/Bedre%20Skole/Nr%204-06/Asplund_Om_typografi.pdf
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Budskap >> Typografi

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Hvilken skrifttype skal jeg velge?Marger >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Typografi
  • Bokstav og skriftsystemer
  • Skrift og skrifttyper
  • Hvilken skrifttype skal jeg velge?
  • Skriftstørrelser
  • Marger
  • Linjeavstand (skytning)
  • Linjejustering
  • Leselighet og leseprosessen
  • Orddeling
  • Linjelengde
  • Bildetekst
  • Skrifteffekter
  • Ingress
  • Sitat
  • Hva er god typografi?