Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 23 av 24 artikler om Moral & etikk

Egoisme er en grunnleggende egenskap, og en etisk doktrine som hevder at:

man bør handle slik at man selv tjener på handlingen.

En egoist er en person som handler i egeninteresse, mens en handling kan beskrives som egoistisk. Egoismens motpol er altruisme (selvoppofrelse), som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener andre (samfunnet). Egoisme anses også som et narsisstisk personlighetstrekk.

I filosofien brukes “egoisme” om tre uavhengige filosofier:

  • Psykologisk egoisme – brukes om den oppfatning at alle handlinger er motivert av egeninteresse. Psykologisk egoisme er en deskriptiv teori. En følge av teorien er at personer som tilsynelatende gjør altruistiske (selvoppfofrende) handlinger, egentlig er motivert av hvilke fordeler de kan få av handlingen. Dette vil si at personer som tror de utfører altruistiske handlinger lider av en form for selvbedrag.
  • Etisk egoisme – brukes om den oppfatning at en handling er moralsk riktig hvis og bare hvis den er i en persons egeninteresse. I motsetning til psykologisk egoisme er etisk egoisme en normativ teori ved at dette er at det er en egoistisk teori om moral. En etisk egoist påstår derfor ikke bare at vi har egoistiske grunner til å handle moralsk, men heller at moralen har et egoistisk innhold. I utgangspunktet er dette en vanskelig teori å forsvare, fordi det er vanlig å oppfatte moral som noe som står i kontrast til egoisme.
  • Rasjonell egoisme – brukes om den oppfatning at en handling er rasjonell hvis og bare hvis den er i en persons egeninteresse. I likhet med etisk egoisme er rasjonell egoisme en normativ teori, men rasjonell egoisme er ikke en teori om moral. En rasjonell egoist vil i stedet kunne si at det ikke er rasjonelt å handle moralsk i den grad moralen ikke er i overenstemmelse med en persons egeninteresse. Rasjonell egoisme motiveres ofte ut fra en vanlig antagelse om at vi alltid har grunn til å søke vår egen lykke.

Av kjente filosofer som forfekter egoisme, kan nevnes Max Stirner, Ayn Rand og Aristoteles. Alle disse har imidlertid egne navn på sine etiske teorier; mens Rand snakker om rasjonell egoisme, bruker Aristoteles begrepet eudaimonisme.

Ordet eudaimonisme kommer fra det greske «daimon» som kan oversettes med «indre potensiale», og eudaimonisme er derfor navnet på den etikk som går ut på at man skal leve et liv i overensstemmelse med sitt indre potensiale, at man skal realisere seg selv, og på denne måten oppnå et lykkelig liv.

I dagligtalen brukes gjerne egoisme som ensbetydende med hensynsløs og irrasjonell atferd, men de fleste egoistiske filosofer anser dette som en karikatur av egoisme. I dagligtalen vil eksempelvis en alkoholiker kunne hevdes å være egoist, fordi hans handlinger går ut over andre. Egoistiske filosofer vil til dette innvende at det ikke er i alkoholikerens interesse å være avhengig av alkohol, og at han følgelig ikke er egoist.

En etikk bygget på dette prinsippet innebærer at mennesket bør leve slik at det best mulig utnytter de evner, egenskaper og interesser de har. Alle mennesker er forskjellige, og siden hvert enkelt menneske selv er best i stand til å kjenne seg selv, er det opp til den enkelte å finne ut hva som er best for ham eller henne. Hvert menneske bør således handle ut ifra sine egne vurderinger av hva som er best i overensstemmelse med hans eller hennes langsiktige egeninteresse. Aristoteles var eudaimonist, og han hevdet at man burde leve et kontemplativt liv.

Den mest kjente filosof som forfekter egoisme i moderne tid er Ayn Rand. Hun hevder at målet er å oppnå et lykkelig liv, og at man for å oppnå dette bør foreta handlinger som er slik at man selv virkelig vil tjene på dem på lang sikt. Dette betyr at man bør være rasjonell, prinsippfast og langsiktig, at man bør følge sin egen rasjonelle overbevisning, og at man bør leve et produktivt liv med verdiskapning som den sentrale aktivitet. Rand hevder at egoisme innebærer at man ikke har noen moralsk rett til å initiere tvang mot andre mennesker, og også at man ikke har noen moralsk rett til å kreve å få noe av andre – ethvert annet menneske bør selvsagt også være egoist og først og fremst ha sin egen lykke som mål for sine handlinger.

I dag oppfattes «egoist» som nærmest synonymt med «hensynsløs bølle», og det kan være mange grunner til dette. En av dem er å finne i Nietzsches filosofi. Nietzsche forfekter egoisme, og hevder at dette betyr at man skal leve et voldsomt liv hvor man forsøker å tilfredsstille sin «vilje til makt», og at det ikke er nødvendig å ta hensyn til andre mennesker. Dette er i samsvar med hans irrasjonelle filosofi; Nietzsche var en av filosofihistoriens største irrasjonalister. Irrasjonalisme innebærer at man handler kortsiktig og på basis av innfall og følelser.

Kilder:

  • https://no.wikipedia.org/wiki/Egoisme
  • https://snl.no/egoisme
  • http://filosofi.no/etikk/egoisme/
Du leser nå artikkelserien: Moral & etikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << AltruismeEtiske retningslinjer for forskning >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Moral og etikk
  • Etisk ledelse
  • Yrkesetikk
  • Verdigrunnlag
  • Etisk verdianalyse, verdibudsjett og verdiregnskap
  • Verditolkning : – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?
  • Sosiale og moralske normer
  • Samvittighet ( etisk vilje )
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Etikkens grunnlagsproblemer (meta-etikk)
  • Normative etiske teorier
  • Deskriptiv etikk
  • Hedonisme
  • Konsekvensialisme (konsekvensetikk)
  • Utilitarisme (nytteetikk)
  • Pliktetikk og deontologiske teorier om moral og etikk
  • Anvendt etikk ( område etikk )
  • Dydsetikk
  • Konvensjonell / tradisjonell moral (sunn fornuft)
  • Altruisme
  • Egoisme
  • Etiske retningslinjer for forskning
  • Kjetil Sander (f.1968) er eStudie.no sin grunnlegger. I tillegg er han daglig leder for bl.a. webbyrået og hostingselskapet OnNet AS. En entrepenør og forretningsutvikler med over 25 års entrepenør- og ledererfaring.