Klassikerne mente at det var tilbudssiden (produksjonskostnadene) som bestemte prisen. Nyklassikerne var ikke enige i dette. De mente at prisen ble bestemt av etterspørselssiden (nytteverdien).
Marshall var ikke enige med noen av dem. Han mente at prisen ble bestemt av både tilbudet og etterspørselen. Han mente at prisen i en «normalsituasjon» ville bli bestemt av krysningspunktet mellom tilbud og etterspørsel. I følge Marshall ville markedsprisen for en vare alltid være lik likevektsprisen i illustrasjonen under.
Denne teorien kalles «det partielle likevektsprinsippet», og forutsetter at alle variabler med unntak av tilbud og etterspørsel holdes konstant. Dette kalles «Cetiris Parisus».
Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
Jevons og Menger mener at verdien eller prisen, ikke er helt avhengig av nytten eller etterspørselen, men av både tilbudet og etterspørselen.
Mill, en av de store klassikerne, mente at tilbudet og etterspørselen ville bestemme prisen på handelsvarer som har en perfekt uelastisk (vertikal) tilbudskurve.
Når det gjaldt varer som har en perfekt elastisk (horisontal) tilbudskurve, vil prisen kun være avhengig av produksjonskostnadene, mente MILL, med rette.
Jevons og Menger kunne ikke motbevise disse påstanden, men sa i stedet at hvis tilbudet på forhånd er gitt, så vil etterspørselen bestemme markedsprisen. Og de kunne like gjerne ha sagt at ved en gitt etterspørsel, vil prisene bestemme tilbudet. Jevons og Mengers påstand om at prisen er avhengig av etterspørselen er i midlertidig en utilfredstillende forklaring, da det forutsetter at tilbudet er fast. For å illustrere dette kan vi ta et eksempel. Sett at bare en sjelden trykkfeil av et frimerke er kjent. Tilbudet er bestemt ved at det bare finnes ett frimerke med denne trykkfeilen. I slike tilfeller vil prisen bli bestemt at etterspørselen og etterspørselen alene. Det er også innlysende at produksjonskostnadene ikke har noe som helst å gjøre med frimerkets verdi. At prisen er avhengig av både tilbudet og etterspørselen kan vi demonstrere ved å anta at det fantes 10 frimerker til med den samme trykkfeilen. Det vil da være innlysende at prisen da vil være både avhengig av tilbudet, og etterspørselen. I det øyeblikket det kommer 10 frimerker til med den samme trykkfeilen på markedet vil prisen synke betraktelig. Da den ikke lenger gir den samme grensenytten.
Når Jevons dropper antagelsen om at tilbudet er fast og analyserer sammenhengen mellom kostnader, tilbud, grensenytte og pris, kom han frem til følgende grunnleggende sammenhenger:
- Produksjonskostnaden bestemmer tilbudet
- Tilbudet bestemmer sluttgraden av nytten
- Sluttgraden av nytten bestemmer verdien.
Markedstilpasning
Vi får fram markedstilpasningen ved å sette markedets etterspørselskurve og markedets tilbudskurve inn i samme diagram. Markedstilpasningen er vist i figuren under.
Markedet er i likevekt der tilbud og etterspørsel skjærer hverandre. I dette punktet kan man lese av markedsprisen på den vertikale aksen og omsatt kvantum til denne markedsprisen på den horisontale aksen. Av figuren ser vi at omsatt kvantum i likevekt er X*, mens likevektsprisen er p*.
I en likevektssituasjon vil ingen av partene ha et ønske om å endre sin atferd. Man vil derfor forbli i en likevektssituasjon inntil en av faktorene som påvirker tilbud eller etterspørsel endres, noe som igjen vil endre markedstilpasningen.
Hvis det er overproduksjon, det vil si at tilbudet av et gode er større enn etterspørselen for det samme godet, tilbys godet til en pris som er høyere enn det etterspørrerne er villige til å gi. For at man da skal få en likevektssituasjon må prisen falle. Er det derimot større etterspørsel etter et gode enn det er tilbud av det samme godet får vi motsatt virkning og prisen må stige for å få en likevektssituasjon.
Du leser nå artikkelserien: Markedsøkonomiens historiske utvikling
