Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

    Denne artikkelen er del 18 av 27 artikler om Barnets utvikling

    Denne artikkelen er del 6 av 26 artikler om Genetikk

Hvilken blodtype vi har er genetisk bestemt. Vi arver blodtypen til både far og mor. I tiden før vi hadde DNS-testing kunne vi benytte blodtypen til å utelukke farskap, men ikke til å bekrefte den.

Hvilke blodtyper har vi?

Avhengig av om vi benytter ABO eller Rh-systemet er det vanlig å skille mellom 8 ulike blodtyper.

  • A RhD positiv (A+)
  • A RhD negativ (A-)
  • B RhD positiv (B+)
  • B RhD negativ (B-)
  • O RhD positiv (O+)
  • O RhD negativ (O-)
  • AB RhD positiv (AB+)
  • AB RhD negativ (AB-)

Hvorfor 8 ulike blodtyper?

Årsaken til at vi har fått forskjellige blodtyper skyldes at menneskets gener i sin evolusjonære utviklet har mutert. Noe som har gjort at arvematerialet vårt langsomt har blitt endret og dermed skapt ulike blodtyper som er knyttet til de røde blodcellenes overflate (cellemembran). 

Dette har vært en stor fordel for menneskehetens utvikling, da større genetisk variasjon i befolkningens blodceller, jo større er også sannsynligheten for at mennesket som art klarer seg gjennom sykdommer. Denne genetiske variasjonen har gjort oss mer motstandsdyktige mot ulike sykdommer.

Hva er den vanligste blodtypen?

Hva som er den dominerende blodtypen er avhengig av hvor i verden vi befinner oss. I India og Japan er blodtypen B vanligst. I den søramerikanske urbefolkningen er blodtype O nesten enerådende, mens blodtypen A er den vanligste i Norge. Omlag halvparten av den norske befolkning har blodtype A, og 85 prosent er Rhesus positiv, 15 prosent er negative. Blodtype A+ er derfor den vanligste og den sjeldneste er AB-.

blodtype
Kilde: https://www.lommelegen.no/blod-og-lymfe/artikkel/dette-betyr-blodtypen-din/68994976

Det har ingen helsemessig betydning for deg hvilken blodtype du har, men ved en blodoverføring må blodtypene til giver og mottaker passe sammen.

Du leser nå artikkelserien: Barnets utvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Utseende vårt er genetisk bestemtØyenfargen avgjøres av genene >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Fødselen og tiden rett etter fødselen
  • Mor etter fødselen
  • Mat og drikke i ammeperioden
  • Barnets fysiologiske utvikling
  • Barnets sanseutvikling
  • Språk
  • Eriksons 8-trinnsmodell for menneskelig utvikling
  • Barnets utvikling: 0-12 mnd
  • Barnets utvikling: 1 – åringen
  • Barnets utvikling: 2 – åringen
  • Barnets utvikling: 3 – åringen
  • Barnets utvikling: 4 – åringen
  • Barnets utvikling: 5 – åringen
  • Barnets utvikling: 6 – åringen
  • Arv og miljø
  • Genetikk : Gen – kromosom – DNA
  • Utseende vårt er genetisk bestemt
  • Blodtype er genetisk bestemt
  • Øyenfargen avgjøres av genene
  • Hårfarge og hårtekstur – et resultat av genetikk
  • Høyde – et resultat av genetikk
  • Atletisk utseende og ytelse avgjøres av genetikk og miljø
  • Arvelige sykdommer
  • Arv (genetikk) forklarer bare vår grunnleggende atferd
  • Temperament
  • Intelligens (IQ)
  • Kreativitet
  • Du leser nå artikkelserien: Genetikk

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Utseende vårt er genetisk bestemtFingeravtrykk er genetisk bestemt >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Arv og miljø
  • Darwin sin evolusjonsteori
  • Menneskets evolusjonsprosess
  • Genetikk : Gen – kromosom – DNA
  • Utseende vårt er genetisk bestemt
  • Blodtype er genetisk bestemt
  • Fingeravtrykk er genetisk bestemt
  • Øyenfargen avgjøres av genene
  • Hårfarge og hårtekstur – et resultat av genetikk
  • Høyde – et resultat av genetikk
  • Atletisk utseende og ytelse avgjøres av genetikk og miljø
  • Arvelige sykdommer
  • Arv (genetikk) forklarer bare vår grunnleggende atferd
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Nervesystemet
  • Hjernen
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hukommelse
  • Emosjoner (følelser)
  • Temperament
  • Intelligens (IQ)
  • Kreativitet
  • Stress
  • Menneskelig modning