Hvilken blodtype vi har er genetisk bestemt. Vi arver blodtypen til både far og mor. I tiden før vi hadde DNS-testing kunne vi benytte blodtypen til å utelukke farskap, men ikke til å bekrefte den.
Hvilke blodtyper har vi?
Avhengig av om vi benytter ABO eller Rh-systemet er det vanlig å skille mellom 8 ulike blodtyper.
- A RhD positiv (A+)
- A RhD negativ (A-)
- B RhD positiv (B+)
- B RhD negativ (B-)
- O RhD positiv (O+)
- O RhD negativ (O-)
- AB RhD positiv (AB+)
- AB RhD negativ (AB-)
Hvorfor 8 ulike blodtyper?
Årsaken til at vi har fått forskjellige blodtyper skyldes at menneskets gener i sin evolusjonære utviklet har mutert. Noe som har gjort at arvematerialet vårt langsomt har blitt endret og dermed skapt ulike blodtyper som er knyttet til de røde blodcellenes overflate (cellemembran).
Dette har vært en stor fordel for menneskehetens utvikling, da større genetisk variasjon i befolkningens blodceller, jo større er også sannsynligheten for at mennesket som art klarer seg gjennom sykdommer. Denne genetiske variasjonen har gjort oss mer motstandsdyktige mot ulike sykdommer.
Hva er den vanligste blodtypen?
Hva som er den dominerende blodtypen er avhengig av hvor i verden vi befinner oss. I India og Japan er blodtypen B vanligst. I den søramerikanske urbefolkningen er blodtype O nesten enerådende, mens blodtypen A er den vanligste i Norge. Omlag halvparten av den norske befolkning har blodtype A, og 85 prosent er Rhesus positiv, 15 prosent er negative. Blodtype A+ er derfor den vanligste og den sjeldneste er AB-.
Det har ingen helsemessig betydning for deg hvilken blodtype du har, men ved en blodoverføring må blodtypene til giver og mottaker passe sammen.
Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.
Du leser nå artikkelserien: Genetikk