Norges rimeligste tilbyder!
.no domene = kr. 99/år
Webhotell/e-post = kr. 99/år

Beskyttet innhold!

agenturer.no

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Hvorfor tegn et abonnement: Som medlem får du tilgang til denne og over 2.600 andre fagartikler. Samt over 200 artikkelserier du kan lese sammenhengene som en lærebok. Med over 4 millioner sidevisninger var eStudie.no Norges mest leste e-læringsportal ifjor.

Pengene tilbake garanti! Vi er så sikre på at du blir 100% fornøyd at vi gir deg en "pengene tilbake garanti". Skulle artiklene ikke leve opp til forventningene dine kan du kansellere årsabonnementet innen 24 timer etter at du tegnet det og få tilbake pengene dine.

Tegn abonnement!
    Denne artikkelen er del 17 av 24 artikler om Moral & etikk

Hva er konsekvensetikk?

Konsekvensetikken, eller konsekvensialismen fokuserer på konsekvensene av en handling. Konsekvensetikken sier at våre strategier og handlingsvalg må vurderes ut fra de konsekvenser de respektive valg gir.

Konsekvensetikkens grunnprinsipp er:

“Det er konsekvensene av handlingene våre som begrunner dens moralske verdi”

Kognitivisme og non-kogntivisme

Den mest grunnleggende problemstillingen innen metaetikk er striden mellom teoriene som kalles kognitivisme og non-kogntivisme.

Denne striden dreier seg om moralske utsagn er å betrakte som påstander med et meningsinnhold som kan være sant eller usant, eller om moralske utsagn ikke uttrykker påstander med sannhetsverdi, men heller uttrykker for eksempel følelser (som ikke kan være sanne eller usanne).

Konsekvensialismen hevder at moralske plikter i siste instans bestemmes av de ikke-moralske verdiene til våre handlingers konsekvenser. Mange konsekvensialister mener at lyst og smerte er de ikke-moralske verdiene som i siste instans begrunner alle våre moralske plikter. De fleste moderne konsekvensialister er universelle konsekvensialister, det vil si at de tar hensyn til alle som berøres av en handling.

Forutsi konsekvensene

Konsekvensetikeren må prøve å forutsi konsekvensene av hver enkelt handling for å finne ut om den er rett eller gal. En av konsekvensetikkens svakheter er at ingen kan forutsi fremtiden, og man kan da i ettertid finne ut at man tok feil. Konsekvensetikken er resultatorientert og kan brukes i enhver situasjon, men problemet er hvem som bestemmer hvilke konsekvenser som er ønskelige eller ikke. En stor del av vurderingen blir overlatt til individet.

Fordi konsekvensetikken er resultatorientert og konsentrer seg om hver enkelt situasjon, bidrar den ikke til å utvikle etiske prinsipper slik at de kan brukes i fremtiden. Konsekvensetikken er altså ikke fremtidsrettet.

  • Hevder at moralske plikter og verdier er bestemt – i siste instans – av de ikke-moralske verdiene av våre handlingers konsekvenser
  • Alle typer etikk er opptatt av konsekvensene, men innen konsekvensialisme er dette det eneste som betyr noe
  • Om en handling skaper mest smerte eller nytelse bestemmer om en handling er umoralsk/moralsk
  • Utilitarisme – universell konsekvensialisme

Subjektiv og objektiv konsekvensialisme (utilitarisme)

Innenfor utilitarismen skiller vi mellom subjektiv og objektiv konsekvensialisme.

Subjektiv konsekvensialisme vurderer antatt konsekvens. Objektiv konsekvensialisme vurderer antatt konsekvens og faktiske hendelser. En konsekvensetiker kan derfor mene at å lyve kan være riktig fordi konsekvensene av den konkrete handlingen må vurderes ut i fra hver enkelt situasjon.

Objektiv konsekvensialisme  =  Det er konsekvensene (utfallet) av den utførte handlingen som skal legges til grunn for vurderingen av handlingens riktighet.

Subjektiv konsekvensialisme  = Det er intensjonen bak handlingen som er avgjørende for vurderingen av handlingens riktighet.

I de fleste situasjoner vil det være samsvar mellom handlings- og regel utilitarisme, men i en del viktige situasjoner vil de to teoriene skille lag. Hvorfor er det f.eks. galt å stjele av lasset selv når ingen merker noe og en selv har en viss glede av det?

Objektiv konsekvensialisme

En handlings objektive riktighet avhenger av handlingens faktiske utfall. Dette vil si at handlingens objektive riktighet først viser seg etter at handlingen er utført og konsekvensene viser seg. Her vil f.eks. følgende situasjon være uriktig. A er en tilfeldig forbipasserende som ser en person B som holder på å drukne. A redder B. B viser seg imidlertid å være en farlig terrorist som allerede har mange liv på samvittigheten, og, som takke være A sin redningsdåd, lykkes i å forårsake en stor mengde skade og ulykke. Selv om det A gjorde er objektivt sett uriktig, betyr dette ikke at det A gjorde er kritikk- eller kladerverdig. Kritikk er utalitaristisk sett kun riktig i den grad den frembringer en større mengde lykke enn aktuelle alternativer – f.eks. å rose eller tie stille. Å kritisere A i dette tilfelle ville være å svekke hans disposisjoner til å gjenta handlingen i lignende situasjoner.

Subjektiv konsekvensialisme

Et alternativt kriterium på ”riktig handling” er de forventede konsekvensene. Konsekvenser som vedkommende med rimelighet eller fornuftigvis kunne forvente. Her er en handling riktig hvis man tenkte på den riktige måten, dvs. valgte den handlingen som med størst sannsynlighet ville føre til de beste konsekvensene. På denne måten unngår man at handlingene blir uriktige på grunn av tilfeldigheter.

Teologiske teorier

Teologiske teorier kjennetegnes ved at de ser på selve begrunnelse måten og ser bort fra innbyrdes forskjeller.  Det gode bestemmes det riktige. Det riktige er primært et middel til det gode. Det gode har en egenverdi og søkes derfor for sin egen skyld.

Moralens primære funksjon er å fremme det gode, men mange teorier er her diffuse på hva som er å betrakte som ”det gode”.

Mens klassiske teleologiske teorier har klare innholdsmessige beskrivelser av det gode, har moderne teleologiske teorier mer innholdsfattig og formal beskrivelse av det gode.

Den dominerende retningen innen konsekvensetikken er utilitarismen som vi gjennomgår i detalj i neste artikkel i denne artikkelserien om moral & etikk.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Rapporter en feil, mangel eller savn

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Moral & etikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << HedonismeUtilitarisme >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Moral og etikk
  • Etisk ledelse
  • Yrkesetikk
  • Verdigrunnlag
  • Etisk verdianalyse, verdibudsjett og verdiregnskap
  • Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?
  • Sosiale og moralske normer
  • Etisk vilje (samvittighet)
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Etikkens grunnlagsproblemer (meta-etikk)
  • Normative etiske teorier
  • Deskriptiv etikk
  • Konvensjonell /tradisjonell moral (sunn fornuft)
  • Hedonisme
  • Konsekvensialisme (konsekvensetikk)
  • Utilitarisme
  • Pliktetikk og deontologiske teorier om moral og etikk
  • Anvendt etikk
  • Dydsetikk
  • Altruisme
  • Egoisme
  • Buddhismen (Fakta, religion og atferd)