Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 13 av 20 artikler om Forskningsprosessen

    Denne artikkelen er del 1 av 26 artikler om Metode

    Denne artikkelen er del 5 av 41 artikler om Situasjonsanalyse

For at en analyse skal være et egnet verktøy til å redusere usikkerheten til ett beslutningsproblem, må den bygge på vitenskapelige prosedyrer og anerkjente metoder og teknikker. Det vil si en vitenskapelig metode. Skal vi undersøke et fenomen knyttet til samfunnet eller økonomien snakke vi om samfunnsvitenskapelige metoder.


Et sammensatt begrep

Begrepet samfunnsvitenskapelig metode er et sammensatt begrep som består av begrepene:

Samfunnsvitenskap + metode

Vi må dermed vite hva hvert enkelt begrep betyr for at begrepet samfunnsvitenskapelig metode skal ha noen mening. La oss derfor se litt nærmere på betydningen av begrepene.

Samfunnsvitenskap

Samfunnsvitenskap er å studere sosiale forhold, med det mål å få bedre forståelse av samfunnet og markedet. Samfunnsvitenskap er et fagfelt og vitenskap på lik linje med andre vitenskaper, f.eks. natur-, formal- og kulturvitenskap. Hva som skiller disse vitenskapene fra hverandre kan forklares slik:

“Innen formalvitenskapen (matematikk og logikk) foretas logiske slutninger, og det kan føres bevis for at de er sanne eller falske. I naturvitenskapen er målet å forklare naturlovmessigheter, dvs. å finne fram til årsakssammenhenger på fysiske og biologiske fenomener, som igjen gir grunnlag for prediksjon (forutsigelser) og kontroll. Kulturvitenskap (humaniora) ledes av interesse for å opprettholde og utvide forståelsen mellom mennesker (meningssammenhenger), mens samfunnsvitenskap har som mål å avdekke og forklare sosiale prosesser og sosial samhandling og forstå samfunnsforhold” (Halvorsen-1993).

Metode

Metode kommer av det greske ordet “Methodos“, som betyr å følge en bestemt vei mot et mål. Når vi snakker om metode i akademisk sammenheng mener vi læren om de verktøy vi kan benytte for å samle inn informasjon (empiri). En systematisk måte å undersøke virkeligheten på (Halvorsen, 1993) og en fremgangsmåte for å komme frem til ny kunnskap (Tranøy, 1989).

Jacobsen (2002) definerer metode som: ”en måte å gå fram på for å samle inn empiri, eller det vi kan kalle data om virkeligheten”. Metode er altså et hjelpemiddel for å beskrive virkeligheten. Metoden angir hvilke fremgangsmåte vi har benyttet for å beskrive virkeligheten.

Samfunnsvitenskapelig metode

Med samfunnsvitenskapelige metoder menes:

“Å samle inn, organisere, bearbeide, analysere og tolke data om sosiale individer, -grupper, -relasjoner og -prosesser på en så systematisk måte at vi kan skaffe oss ny kunnskap om variablenes underliggende mønstre og føre bevis for hvordan resultatene er fremkommet”

Samfunnsvitenskapelige metoder er angivelse av hvilken metodikk vi skal benytte oss av for å hente inn informasjon om virkeligheten og hvordan vi skal analysere denne informasjonen for å gi oss ny innsikt i samfunnsmessige forhold og prosesser gjennom å samle inn, analysere og tolke data.

Formålet med all metodebruk

Gjennom å bruke ulike metoder kan vi forbedre og skjerpe vår oppdagelseevne slik at vi lettere ser (Halvorsen, 1993):

  • årsaken bak hendelsen
  • hvilke holdninger, interesser og meninger som ligger bak handlingen eller evt. samhandlingen
  • kollektive/sosiale struktureres betydning for individer og gruppers meninger og handlinger.

Ved å velge å undersøke virkeligheten på en systematisk måte tvinger vi oss selv til å bruke sansene våre på en mer disiplinert og gjennomtenkt måte enn det som er vanlig i dagliglivet ellers. Metoden vi velger å bruke gir oss retningslinjer for hvordan undersøkelsen skal gjennomføres og tvinger oss gjennom ulike faser. Metode er også en systematisk måte å stille kritiske spørsmål knyttet til valgene vi tar, og hvilke konsekvenser disse valgene potensielt kan få. Hva vi oppdager og hvor stor tillit vi kan ha til resultatene vi kommer frem til, vil imidlertid være avhengig av valg av både perspektiv og metode. Generelt kan vi si at metodene vi benytter oss av innen samfunnsvitenskapen har som mål å:

“å samle inn, organisere, bearbeide, analysere og tolke sosiale data på en så systematisk måte at andre kan kikke oss i kortene”

Det må imidlertid påpekes at metodelære ikke har noe mål i seg selv. Metode er kun et redskap til å nå andre mål av undersøkelses- og forskningsmessig karakter. Sentralt i overstående definisjon står begrepet data. Et begrep vi kommer tilbake til i en egen artikkel.

Er formålet med et studie eller analyse å komme frem til ny viten om noe, må kunnskapen som fremkommer gjennom metodebruken bygge på en vitenskapelig metode for å kunne bli betraktet som vitenskap. Ønsker vi å skaffe ny viten om spørsmål knyttet til samfunnet eller økonomien må studiene og analysen bygge på en anerkjent samfunnsvitenskaplig metode.

Siden mennesker i langt større grad handler og tenker som et gruppemedlem enn som enkeltindivid, prøver samfunnsvitenskapen å forstå hvordan individer tenker og handler ved å studerer deres atferd i ulike sosiale grupper. Vi ser her på hvilke relasjoner som gjelder mellom gruppemedlemmene og gruppene, hva som påvirker og styrer norm- og rolledannelsen og de sosiale prosessene. Dette for å bli bedre i stand til å forutsi, forstå og forklare menneskelig atferd og samfunnet.

At metodene gir oss forståelse vil si at metodene kan gi oss svar på hva som er hensikten, intensjonen eller meningen med atferden til de vi studerer.

At metodene gir oss forklaringer betyr at riktig bruk av metodene kan gi oss svar på hvilke årsakssammenhengene som ligger bak problemstillingen.

Metodetyper

Innen samfunnsvitenskapen finnes det en rekke metoder vi kan bruke for å finne svar på samfunns- og markedsproblemer eller som vi kan bruke for å fastslå årsakssammenhenger.

Hovedskillene går mellom:

Induktiv og deduktiv metode

Ved en induktiv tilnærming til problemet går forskeren fra empirien til teorien. Forskeren starter sin datainnsamling med et åpent sinn, samler inn og systematiserer dataen, for så å danne teoriene. Gjennom en slik tilnærming skal ikke forutinntatthet hos forskeren begrense datainnsamlingen. Dette skal sikre relevant og riktig informasjon.

Ved en deduktiv tilnærming går forskeren fra teorien til empirien. Forskeren danner seg først forventninger om hvordan virkeligheten ser ut, for deretter å samle inn empiri for å se om forventningene stemmer med virkeligheten. Forventningene dannes på bakgrunn av tidligere empiriske funn og teorier. Kritikken mot denne tilnærmingen går på at forskeren vil kunne begrense informasjonssøket til kun å gjelde informasjon de finner relevant i forhold til teorien de prøver, og at viktig informasjon dermed kan bli oversett. 

Kvantitative og kvalitative metoder

Det finnes som sagt mange ulike metodetyper. Et grunnleggende skille går mellom:

  • Kvantitative metoder (innsamling og bearbeiding av kvantitative data som gir oss målbare verdier)
  • Kvalitative metoder (innsamling og bearbeiding av kvalitative data som ikke kan måles, men som gir oss forståelse av et fenomen)

metode-typer

Kvantitative metoder

De kvantitative metodene gir oss målbare data og svar på spørsmål av typen “hvor mange“. Det vil si kvantitative data som kan uttrykkes i tall eller andre mengdetermer, og brukes når vi ønsker å måle en variabel ved en undersøkelseenhet, en sosial gruppe eller -prosess.

Eksempler på kvantitative metoder er rene tellinger, labratorie eksperimenter og survey undersøkelser.

Kvalitative metoder

De kvalitative metodene er metoder vi benytter oss av når vi trenger informasjon som ikke lar seg kvantifisere eller måle i tallstørrelser. F.eks. publikums holdninger, interesser og preferanser til et bestemt fenomen. Gir oss svar på “Hva, hvorfor og hvordan“.

Kvalitativ forskning går ut på å samle inn data, hvor hensikten er å gjennom dette skape ny kunnskap. Kvalitativ metode har tradisjonelt sett vært forbundet med forskning hvor det er nær kontakt mellom forskeren og de som studeres, gjennom observasjon og intervju.

De kvalitative metodene kan i motsetning til de kvantitative metodene ikke gi oss empiriske data. Det vil si informasjon som vi ved hjelp av statistiske metoder kan beregne sannsynligheten av. Det er derfor ikke mulig å generalisere resultatene de kvalitative metodene gir oss.

Metodene brukes kun når vi ønsker å forstå et fenomen, i stede for å måle det. Metodene gir oss svar på; Hva, hvordan og hvorfor, men ikke hvor mange. Metodene er mye brukt som forundersøkelser for å for å etablere hypoteser som lar seg teste ved hjelp av kvantitative metoder.

De kvalitative metodene er også mye brukt når vi trenger erstatningsobservatører. Det vil si når vi selv ikke kan skaffe oss direkte tilgang til førstehåndsinformasjonen.

Vi kan si at mens det overordnede målet til de kvantitative metodene er å skaffe nøyaktig og pålitelig informasjon om en problemstilling, er målet til de kvalitative metodene å gi oss et helhetsbilde av problemstillingen. Nøkkelordet er fullstendighet, ikke nøyaktighet. Dette gjør at intervjueren/observatoren blir det kritiske leddet i datainnsamlingen når vi velger å benytte oss av en kvalitativ metode, i motsetning til instrumentet som er den mest kritiske faktoren ved innsamlingen av kvantitative data. Forskjellen mellom de kvantitative og kvalitative metodene er for øvrig grundig beskrevet gjennom hele denne interaktive boken.

Direkte og indirekte metoder

Et annet hovedskille er forskjellen mellom direkte- og indirekte metoder. Forskjellen kan illustreres slik:

Metodeformer

Direkte metoder er en samlebetegnelse vi bruker for å beskrive de metoder vi kan benytte for å studere virkeligheten direkte. Eksempler på bruk av slike metoder er markedsundersøkelser som tar sikte på å intervjue respondentene (intervjuobjektene/de man ønsker å studere).

I stede for å observere handlingen direkte, kan vi i stede lete etter og registrere de fysiske “spor” som handlingene etterlater seg i omgivelsene. Dette kalles indirekte metoder. Eksempel på en indirekte metode er å se på hvor slitt det er på gulvet rundt forskjellige museumsgjenstander og benytte graden av slitasje som mål på hvilke gjenstander som er mest populære blant publikum (Kane-85). Et annet eksempel er å studere folks livsstil ved å se på innholdet i deres søppelkasser (Halvorsen -93). 

Nærhet eller distanse

En del forskere mener at det er en objektiv virkelighet som skal studeres, og at forskeren ikke må forstyrre denne virkeligheten. De mener at distanse mellom forsker og objektet er helt sentralt for å unngå at forskningsresultatet blir styrt. På den andre siden er det de som mener at det alltid vil være forskningseffekter, og at forskningen ikke vil være nøytral og objektiv. De mener at nærhet til objektet er viktig for forskningen, og at forskeren bør inngå en relasjon med objektet for å forsøke å forstå det på objektets egne premisser. Dette vil avgjøre hvilke forskningsmetoder vi velger å bruke. Indirekte metoder er typiske eksempler på metoder vi bruker når vi ønsker distanse til enhetene vi studerer.

Metodetriangulering

Metodene kan benyttes enkeltvis eller kombineres. Kombinerer vi to eller flere metoder i et studie kaller vi dett for metodetriangulering.

Den akademiske samfunnsvitenskaplige metode

Samfunnsvitenskaplig metode for situasjonsanalyseØnsker vi å studere ett fenomen for å samle inn data om fenomenet som vi kan bruke til å fremskaffe ny viten må vi benytte oss av en samfunnsvitenskaplig metode for å komme frem til ett resultat som kan betraktes som vitenskaplige data eller teorier.

I modellen til høyre finner du den akademiske fremgangsmåten som gjelder for alle samfunns- og markedsforskning prosjekter.

Denne samfunnsvitenskaplige metoden kan forklares slik:

Diagnose av situasjon
Analysen starter med en diagnose av dagens situasjon, og skal lede frem til en problemstilling som lar seg undersøke og analysere, med operasjonelle definisjoner av alle nøkkelbegreper.

Samtidig som analysemodellen er valgt i forhold til formålet med analysen og analysens rammebetingelser (tid, penger og kompetanse).

Forskningsdesign
Nå diagnosen av situasjonen er på plass må det velges et forskningsdesign som er i stand til å redusere usikkerheten i beslutningssituasjonen. Med forskningsdesign menes en overordnet plan for analysen.

Datainnhentinger
Når forskningsdesignet er valgt og opersjonalisert, kan man starte med datainnhentingen som skal innhente dataene man trenger til dataanalysen som skal belyse problemstillingen.

Analyse
Når dataene man trenger er innhentet, registrert og organisert på en måte som gjør det mulig å gjennomføre de ønskede dataanalysene, kan man gå videre å utføre de dataanalysene man trenger for å belyse problemstillingen.

Tolkning
Analysen skaper igjen resultater som må tolkes for å danne mening.

Konklusjon
Tolkningen leder til at man kan foreta ulike konklusjoner, avhengig av valg av datainnsamlingmetode, utvalg, dataanalyse metode og potensielle feilkilder. Konklusjonene samles i en skriftlig rapport som danner grunnlaget for bruken av situasjonsanalysens resultater.

Denne samfunnsvitenskaplig metoden viser hvilken analyseprosess vi bør følge . Det vil si hvilken logiske prosess som analysen bør følge. Det den ikke forteller er hvordan selve dataanalysen må gjennomføres for at den skal være vitenskapelig.

Den analytiske vitenskaplige metode

En mer detaljert modell for hvordan du bør gå frem for å utforme problemstillingen, samle inn dataene og gjennomføre dataanalysen som leder frem til resultatene er “den analytiske vitenskaplige metode”. En modell som kan fremstilles slik:

Den analytiske vitenskapligemetode

Hvordan disse to modellene kan kombineres i en felles modell som er egnet for å gjennomføre en situasjonsanalyse av virksomheten som helhet eller deler av den tar vi for oss i artikkel om “Anbefalt arbeidsmodell for situasjonsanalysen“. 

Du leser nå artikkelserien: Forskningsprosessen

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << ForskningsdesignEtiske retningslinjer for forskning >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forskning
  • Forskningsprosessen
  • Situasjonsanalyse
  • Rammebetingelser
  • Forskningskompetanse
  • Tidsplan
  • Forskningsbudsjett
  • Identifiser beslutningssituasjonen og beslutningalternativene
  • Problem
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Forskningsdesign
  • Samfunnsvitenskapelig metode
  • Etiske retningslinjer for forskning
  • Datainnsamlingsmetoder ved feltundersøkelse
  • Utvalg og utvalgsplan
  • Dataanalyse
  • Feilkilder og usikkerhet ved resultatene
  • Rapportskrivning
  • Oppfølging av forskningsresultatene
  • Du leser nå artikkelserien: Metode

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Metodetriangulering >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Samfunnsvitenskapelig metode
  • Metodetriangulering
  • Descartles metoderegler
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Positivisme
  • Hermeneutikk (aktørperspektivet)
  • Den hermeneutiske spiral
  • Fenomenologisk hermeneutisk analyse
  • Induktiv og deduktiv studie
  • Begrep, term og definisjon
  • Teori
  • Hypotese
  • Modell
  • Data og datatyper
  • Enhet (entitet)
  • Variabel og verdi
  • Variabelens egenskaper, verdier og målenivå
  • Datainnsamlingsmetoder
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Datainnsamlingsmetoder ved feltundersøkelse
  • Etiske retningslinjer for forskning
  • Du leser nå artikkelserien: Situasjonsanalyse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << HovedundersøkelseAnbefalt arbeidsmodell for situasjonsanalysen >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Situasjonsanalyse
  • Hvordan gjennomføre en situasjonsanalyse?
  • Pilotundersøkelse
  • Hovedundersøkelse
  • Samfunnsvitenskapelig metode
  • Anbefalt arbeidsmodell for situasjonsanalysen
  • Forskningsbudsjett
  • Forskningskompetanse
  • Tidsplan
  • Identifiser beslutningssituasjonen og beslutningalternativene
  • Valg av problemstilling til situasjonsanalysen
  • Synkron og diakron analyse
  • Situasjonsanalysens databehov
  • Hvilke enheter og variabler må inngå i en situasjonsanalyse?
  • Interessentkart
  • Hvilken informasjon må samles inn i en situasjonsanalyse?
  • Valg av forskningsdesign og analyseplan
  • Valg av metode for datainnhenting til situasjonsanalysen
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Situasjonsanalysens dataanalyse
  • Corporate Goverment analyse
  • Ressurs som konkurransefortrinn
  • KIKK modellen
  • Konkurrentanalyse («5 forces»)
  • Forretningsstrategi: Strategisk retning basert på kjerneanalyse
  • Verdiskapningsprosessen
  • Verditilbud analyse
  • Kundeverdianalyse
  • Tiltakmatrise (“dyktighet/viktighet” matrisen)
  • GAP modellen (GAP analyse)
  • Profilkart
  • Markedskart (målgruppekart)
  • Segmentanalyse
  • Cluster-analyse
  • PESTEL – analyse (analyse av makroomgivelsene)
  • Diamantanalyse
  • Prognosering
  • SOFT-analyse (også kalt SWOP- og SWOT-analyse)
  • Feilkilder og usikkerhet ved situasjonsanalyser
  • Situasjonsanalyse og rapportskriving
  • Oppfølging av situasjonsanalysen