Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 4 av 22 artikler om Sosialiseringsprosessen

Lese tid (240 ord/min): 7 minutter
Primærsosialisering
Photo by National Cancer Institute

Hva er primærsosialisering?

Primærsosialisering er den sosialiseringen vi får gjennom personlig kontakt med vår nærmeste familie og storfamile. Størst innflytelse har vår nærmeste familie som omfatter mor, far og søsken (bror og søster), mens storfamilen har en mer støttende funksjon. Storfamilen omfatter besteforeldre, tanter, onkler, kusiner og nevøer.

Denne form for sosialisering har lagt større påvirkningskraft på oss enn både sekundærsosialisering og tertiærsosialisering, da den omhandler direkte de sosiale relasjonene vi har til vår nærmeste familie.

Når barn blir eldre, begynner de å danne primære tilknytninger til venner og deretter med andre voksne gjennom ting som barnehage, skole, arbeid, ekteskap etc.

Sosial læring: - faktorer som påvirker vår læring og modellering
Sosial læring: – faktorer som påvirker vår læring og modellering

Familien

Familien står for den innledende fasen i sosialiseringsprosessen, og er dem som har størst påvirkningskraft på et barn. De lærer barnet å snakke, gå, spise, bade og alle andre praktiske ting et nyfødt barn trenger å vite. Etter hvert som de blir eldre lærer de også hvordan de skal oppføre seg, hvilke normer, verdier og regler som gjelder i familien.

Barnet ser og hører på de voksne og etterligner gjerne det som blir gjort. Sosialiseringen i familien skjer i stor grad ved at barnet mer eller mindre identifiserer seg med de voksne som de er nær knyttet til. De møter deres forventninger om å spise maten sin, pusse tennene, kle på seg selv, være høflig, ikke slå eller sparke andre barn og mange andre sosialt aksepterte regler for atferd. Familien har tradisjonelt sett vært den viktigste sosialiseringsagenten og blir fremdeles vurdert som viktig når det gjelder å forberede barna til samfunnet.

Familiens rolle og funksjoner har imidlertid endret seg mye i løpet av de siste hundre årene. Selve familieenheten har krympet, og familien har så godt som ingen produksjonsoppgaver lenger. Offentlige institusjoner har overtatt mange av de omsorgs- og sosialiseringsoppgavene som familien hadde før. Vi sier gjerne at det har skjedd en funksjonstapping av familien.

Når dette er sagt må det samtidig legges til at familien fortsatt utgjør selve grunnmuren til ethvert barn. Det er familien som gir barnet tryggheten, stimuliene, selvtilliten og utviklingsmulighetene ethvert barn trenger for å utvikle seg normalt. Svikter familien i sin oppgave med å oppdra barnet og dekke barnets behov, kan resultatet lett bli at barnet faller utenfor samfunnets rammer og blir en kriminell samfunnsborger. Av den grunn er det ekstremt viktig at alle foreldre tar sin rolle som primærsosialiserer på alvor for å unngå at barnet skal bli skadelidende i voksen alder.

Foreldre (far og mor)

Far og mor spiller en kritisk rolle i sosialiseringsprosessen, spesielt i de tidlige årene av et barns liv. Deres innflytelse er omfattende og danner grunnlaget for barnets utvikling av sosiale ferdigheter, verdier og normer. 

Noen sentrale områder foreldrene bidrar i sosialiseringsprosessen på er:

  • Tidlig emosjonell utvikling: – Foreldre gir kjærlighet, trygghet og emosjonell støtte, som er essensielt for barnets følelsesmessige velvære. – Gjennom interaksjoner med foreldre lærer barnet å forstå og uttrykke følelser.

  • Språk og kommunikasjon: – Foreldre er de primære lærerne når det kommer til språk og kommunikasjon. – Gjennom samtaler og daglige interaksjoner lærer barnet å uttrykke seg, lytte og forstå andre.

  • Sosiale ferdigheter: – Foreldre veileder barnet i hvordan de skal samhandle med andre, inkludert deling, samarbeid og konflikthåndtering. – De gir eksempler på respektfull og hensynsfull oppførsel.

  • Verdier og normer: – Foreldre overfører kulturelle, religiøse og moralske verdier til barnet. – De setter standarder for hva som anses som riktig og galt, og hvordan man bør oppføre seg.

  • Selvtillit og selvfølelse: – Positive tilbakemeldinger og støtte fra foreldre bygger barnets selvtillit og selvfølelse. – Foreldre hjelper barn med å utvikle en positiv identitet og tro på egne evner.

  • Kjønnsroller: – Foreldre påvirker barnets forståelse av kjønn og kjønnsroller gjennom egne holdninger og atferd. – De kan enten bekrefte tradisjonelle kjønnsroller eller oppmuntre til likestilling og fleksibilitet i kjønnsroller.

  • Modellering av atferd: – Barn observerer og imiterer foreldrenes atferd. Foreldre fungerer som rollemodeller for barnas sosiale atferd. – Hvordan foreldre håndterer stress, konflikter og andre utfordringer gir barnet eksempler på mestringsstrategier.

  • Disiplin og struktur: – Foreldre setter grenser og gir veiledning som hjelper barnet å forstå konsekvenser av sine handlinger. – Disiplinære tiltak lærer barnet om ansvarlighet og respekt for regler.

  • Kulturell og sosial identitet: – Gjennom familiehistorie, tradisjoner og praksis formidler foreldre en følelse av tilhørighet og identitet til barnet. – Dette inkluderer etnisk, nasjonal og religiøs identitet.

Foreldrenes påvirkning er grunnleggende for barnets sosiale utvikling og danner fundamentet for hvordan de vil fungere og samhandle med andre gjennom livet.

Søsken (bror og søster)

Søsken har en betydelig rolle i sosialiseringsprosessen, og deres innflytelse kan være like viktig som foreldrenes på mange måter. Her er noen måter søsken bidrar til primærsosialisering:

  • Sosiale ferdigheter: – Søsken gir tidlige og hyppige muligheter for sosial interaksjon. Barn lærer ferdigheter som deling, samarbeid, forhandling og konfliktløsning gjennom lek og daglige interaksjoner med søsken.

  • Rollemodeller: – Eldre søsken fungerer ofte som rollemodeller for de yngre, som imiterer deres atferd, holdninger og verdier. Dette kan inkludere alt fra lek til skolearbeid og sosiale interaksjoner.

  • Emosjonell støtte: – Søsken kan tilby emosjonell støtte og forståelse, spesielt i situasjoner hvor foreldre kanskje ikke er tilgjengelige. De deler ofte lignende opplevelser og kan gi råd og trøst.

  • Konkurranse og samarbeid: – Forholdet mellom søsken inkluderer naturlig konkurranse, som kan hjelpe barn å lære om rettferdighet, tålmodighet og mestring. Samtidig lærer de også viktigheten av samarbeid og støtte.

  • Identitetsutvikling: – Gjennom interaksjoner med søsken kan barn utvikle en følelse av identitet og selvforståelse. Søskenforhold gir kontekster for å utforske og uttrykke personlighetstrekk og interesser.

  • Språk og kommunikasjon: – Søsken hjelper hverandre med å utvikle språkferdigheter og kommunikasjon. De har ofte sin egen måte å kommunisere på, som kan være mer uformell og kreativ enn med voksne.

  • Støtte i utfordringer: – Søsken kan være en viktig kilde til støtte i vanskelige tider, som familieproblemer, skifte av skole eller personlige utfordringer. De kan gi trøst og hjelp i å håndtere stress og usikkerhet.

  • Kulturell overføring: – Søsken deler kulturelle opplevelser og kan hjelpe hverandre å forstå og internalisere familiens tradisjoner, verdier og normer.

  • Sosial sammenligning: – Gjennom sammenligning med søsken kan barn lære om egne styrker og svakheter. Dette kan motivere dem til å forbedre seg og utvikle ferdigheter de ser i sine søsken.

Søskenrelasjoner er komplekse og kan ha både positive og negative aspekter. Mens de kan være kilder til konflikt og rivalisering, gir de også unike muligheter for læring, vekst og støtte som er viktige for barns sosiale utvikling.

Besteforeldre

Besteforeldre spiller en unik og verdifull rolle i  barnebarnets primærsosialisering. Deres innflytelse kan supplere foreldrenes og søskens roller på mange måter. Noen måter  besteforeldre bidrar til sosialiseringen av barnet på er:

  • Kulturell og historisk overføring: – Besteforeldre er ofte bærere av familiens historie og tradisjoner. De formidler kulturelle verdier, historier, og skikker som hjelper barn å forstå og verdsette sin bakgrunn og identitet.

  • Stabilitet og trygghet: – Besteforeldre kan gi en følelse av stabilitet og kontinuitet i barnas liv. De tilbyr emosjonell trygghet og støtte, spesielt i perioder med forandring eller stress.

  • Livserfaring og visdom: – Med sin livserfaring kan besteforeldre gi perspektiv og råd som kan være uvurderlige for barn og unge. De kan dele lærdom og innsikt som kan hjelpe barnebarn å navigere utfordringer i livet.

  • Modellering av verdier og normer: – Besteforeldre fungerer som rollemodeller, og deres atferd og holdninger kan påvirke barnebarns verdier og normer. De kan demonstrere viktigheten av respekt, empati, hardt arbeid og andre positive egenskaper.

  • Fritidsaktiviteter og lek: – Besteforeldre kan delta i eller organisere fritidsaktiviteter som lek, håndverk, hagearbeid og turer, som gir barnebarn muligheter til å lære nye ferdigheter og ha det gøy sammen.
  • Ekstra omsorg og oppmerksomhet: – Besteforeldre kan gi ekstra omsorg og individuell oppmerksomhet som komplementerer foreldrenes rolle. Dette kan styrke barnets selvtillit og selvfølelse.

  • Støtte i krisetider: – I vanskelige tider, som familiekriser, skilsmisse eller økonomiske utfordringer, kan besteforeldre være en viktig støtte for både foreldrene og barna. Deres tilstedeværelse kan bidra til å opprettholde en følelse av normalitet og trygghet.

  • Multigenerasjonell læring: – Interaksjoner mellom besteforeldre og barnebarn gir muligheter for gjensidig læring. Barna kan lære om fortiden og tradisjoner, mens besteforeldrene kan lære om moderne teknologi og trender.

  • Sosial støtte: – Besteforeldre kan bidra til barnets sosiale nettverk ved å involvere dem i utvidede familieaktiviteter og samfunnsengasjement. Dette kan hjelpe barna å utvikle sosiale ferdigheter og føle en bredere tilhørighet.

  • Disiplin og veiledning: – Besteforeldre kan gi veiledning og råd på en annerledes måte enn foreldrene, og kan ofte gi en mer avslappet og forståelsesfull tilnærming til disiplin.

Besteforeldres bidrag til sosialiseringen kan ha en varig og positiv innvirkning på barnets utvikling. Deres unike perspektiver og erfaringer beriker barnets liv og gir verdifulle læringsmuligheter.

Primærsosialisering til barnet er summen av alt de lærer fra sine foreldre, søsken, onkler, tanter, kusiner og nevøer fra de er født.

Du leser nå artikkelserien: Sosialiseringsprosessen

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Sosial læringsteoriSekundærsosialisering >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økologisk utviklingsmodell (micro-, messo-, exo- og makrosystemet)
  • Sosialiseringsprosessen
  • Sosial læringsteori
  • Primærsosialisering
  • Sekundærsosialisering
  • Samfunnsosialisering (tertiærsosialisering)
  • Kultur
  • Subkultur
  • Sosial klasse
  • Kulturuttrykk
  • Artefakter
  • Språk
  • Språk klassifisering
  • Verdi og verdier
  • Sosiale normer
  • Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
  • Referansegruppe
  • Opinionsleder (influenser)
  • Venner og bandwagon – effekt
  • Familie (Primærgruppen)
  • To-steg hypotesen (Word Of Mouth / “jungeltelegrafen”)
  • Menneskelig modning