agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 20 av 31 artikler om Sosialiseringsprosessen

Primærsosialisering er:

Den sosialiseringen vi får gjennom personlig kontakt med foreldrene, familien, skolen, vennene, lokalmiljøet og arbeidsplassen.

Kort sagt fra personer vi daglig har rundt oss og som er viktige for oss. Denne form for sosialisering har lagt større påvirkningskraft på oss en sekundærsosialiseringen, da den omhandler direkte de sosiale relasjonene vi har til våre nærmeste omgivelser og kommer ofte fra referansepersoner og grupper vi ser opp til eller har stor respekt for.

Annonse

Familien

Familien står for den innledende fasen i sosialiseringsprosessen. Et barn lærer språk, normer, verdier, oppførsel osv. av foreldre, eldre søsken og andre nære familiemedlemmer. Barnet ser og hører på de voksne og etterligner gjerne det som blir gjort. Sosialiseringen i familien skjer i stor grad ved at barnet mer eller mindre identifiserer seg med de voksne som det er nær knyttet til. Det møter forventninger om å spise maten sin, pusse tennene, kle på seg selv, være høflig, ikke slå eller sparke andre barn og mange andre sosialt aksepterte regler for atferd. Familien har tradisjonelt sett vært den viktigste sosialiseringsagenten og blir fremdeles vurdert som viktig når det gjelder å forberede barna til samfunnet.

Familiens rolle og funksjoner har endret seg mye i løpet av de siste hundre årene. Selve familieenheten har krympet, og familien har så godt som ingen produksjonsoppgaver lenger. Offentlige institusjoner har overtatt mange av de omsorgs- og sosialiseringsoppgavene som familien hadde før. Vi sier gjerne at det har skjedd en funksjonstapping av familien.

Barnehagen og skolen 

Barnehagen og skolen overtar en del av sosialiseringen når barnet blir eldre, og utvikler videre det grunnlaget som sosialiseringen i familien har gitt. Barna må nå tilpasse seg nye roller og forventninger, og de må også forholde seg til andre voksne enn den nære familien. De skal også finne sin plass i et større fellesskap med andre barn. <å>Skolen er viktig for å formidle kulturen, normene og verdiene i samfunnet. Den skal gi barna kunnskaper og holdninger som skal hjelpe dem til å klare seg selv i samfunnet senere. I praksis forsterker utdanningssystemet den ulikheten som alt eksisterer. Ungdom fra lavere sosiale lag får mindre kulturell stimulans og støtte av foreldrene. I familier i lavere sosiale lag er de ikke så bevisste på hvor viktig høyere utdanning er, og det gjør at ungdom med en slik bakgrunn i mindre grad enn ungdom fra høyere sosiale lag blir oppmuntret og oppfordret til å utdanne seg videre.

Annonse

Venner og referansegrupper

En annen viktig sosialiseringsagent er venner, først og fremst jevnaldrende barn. Det står temmelig klart hvor sentral familien er i sosialiseringsprosessen, siden barn nesten uten unntak kontinuerlig blir formet av foreldrene sine fra fødselen av. Likevel er påvirkningen fra jevnaldrende venner svært viktig. Når barna er fra åtte til ti år, ja, kanskje enda tidligere, får venner mye å si for dem. I familien og på skolen spiller voksne autoritetspersoner en viktig rolle, men mange forskere legger vekt på at i vennegjengen foregår sosialiseringen som et samspill mellom likestilte. Her er friheten større til å prøve ulike roller og eksperimentere.

De jevnaldrende fungerer også som en referansegruppe. Det vil si en gruppe av mennesker vi har som ideal eller forbilde, og som vi identifiserer oss med og sammenligner oppfatningene våre og atferden vår med. Det er også vanlig å ta som referansegruppe grupper som blir vurdert som mer høyverdige enn oss selv, og dette kan være forfattere, popstjerner, fotballspillere eller finanskjendiser. Det er grupper som ofte utgjør positive referansegrupper. Det betyr at det er grupper som vi sammenligner oss med og ønsker å etterligne. En negativ referansegruppe er også grupper vi sammenligner oss med, men poenget er at vi anstrenger oss for ikke å etterligne dem, men heller å være det motsatte av disse gruppene.

Vennegjengen får mye å si for utviklingen fram mot selvstendighet og for løsrivingen fra foreldrene. De unge skaper sin egen identitet i denne perioden. De tar stilling til hvordan de skal være, hva de skal mene, og hva de ikke skal være eller mene. Identitetsbyggingen er en kontinuerlig prosess, men er spesielt viktig i tenårene.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn
Annonse

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Sosialiseringsprosessen

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Generasjon Z (“Snøfnuggenerasjonen”)Referansegruppe >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økologisk utviklingsmodell (micro-, messo-, exo- og makrosystemet)
  • Demografi & demografisk segmentering
  • Sosialiseringsprosessen
  • Samfunnsosialisering (sekundærsosialisering)
  • Kultur
  • Subkultur
  • Verdi og verdier
  • Sosiale og moralske normer
  • Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
  • Artefakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Språk klassifisering
  • Sosiale klasser
  • Kulturelle generasjoner (Generasjon X, Y og Z)
  • Babyboomere
  • Generasjon X
  • Generasjon Y (“Millennials”)
  • Generasjon Z (“Snøfnuggenerasjonen”)
  • Primærsosialisering
  • Referansegruppe
  • Venner og bandwagon – effekt
  • Tostegs hypotesen – “jungeltelegrafen” (Word Of Mouth)
  • Opinionsleder
  • Familien (Primærgruppen)
  • Eriksons 8-trinnsmodell
  • Identitet eller rollekonflikt – ungdomstiden
  • Nærhet eller isolasjon – utviklingen i tidlig voksenalder
  • Produktivitet eller stillstand – utviklingen «midtveis i livet»
  • Jeg-integritet eller fortvilelse – utviklingen mot og i alderdommen
  • Prososial atferd