Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 3 av 17 artikler om Barneoppdragelse

 

Fosterets utvikling blir bestemt av miljøet det lever i. Det moren spiser, drikker, føler og opplever i sine omgivelser påvirker hennes barns framtidige helse, intelligens og genetiske manifestasjon, mener stadig flere forskere. Barneoppdragelsen starter dermed ikke når barnet blir født, men når svangerskapet starter.

Røyking, alkohol og narkotika

Forskning har for lengst vist at miljøgifter, røyking, narkotika og alkohol skader fosteret og bør av den grunn unngås.

Mors følelser

Mors følelser påvirker også fosterets utvikling mener stadig flere forskere. Siden angst og stress påvirker fosterets utvikling er dette noe vi bør unngå i den utstrekning det er mulig. Om barnet er ønsket eller ikke er også noe som påvirker morens følelsesliv og dermed også fosterets utvikling. Sterke taumatiske opplevelser under svangerskapet setter ikke bare spor i mor, men også livslange spor hos barnet. Babyer som lå i mors mage da terrorangrepet 11. september skjedde eller som opplevde orkanen Catarina, ble født med posttraumatisk stressyndrom. Noe som betyr at fosteret har blitt påvirket av mors frykt og traumer.

Når barnet blir født vil en mors glede og positive forventninger fungere som en beskyttelse for barnet, mens en mor som ikke føler tilknytning til det ufødte barnet vil påvirke barnet negativt og bremse dens positive utvikling.

Å være klar over disse fenomenene er viktig, da alle forskere idag er enige i at mors emosjonelle tilstand under graviditeten ikke bare påvirker barnet, men også hvordan barnets liv blir som voksne. På hvilken måte vet vi ennå lite om.

Lyder

Vi vet at fosteret kan høre lyder når det ligger i magen og livmoren er ikke så fredelig som du tror. Hjertet dunker, magen rumler og en og annen rap, fis eller et hikk høres godt inne i magen. Det gjør også lyder utenfra. Går du på kino med topp lydanlegg, eller forbi en bråkete anleggsplass, er sjansen stor for at babyen reagerer på ståket med å sparke eller snu på seg.

Best av alt er mamma-stemmen

Den lyden babyen kanskje hører oftest, er lyden av stemmen til sin mor. Den lærer fosteret raskt å gjenkjenne. Mot slutten av svangerskapet senkes babyens hjerterytme når du prater – et tydelig bevis på at mamma-stemmen virker beroligende, sier Aleksandersen.

Fars og søskens stemmer har ikke samme effekt, selv om babyen også hører dem ofte. Mammas stemme er trolig helt spesiell fordi barnet fanger den opp både innvendig fra, fra vibrasjoner i stemmebåndene, og utenfra, som lyd som trenger inn gjennom magen, mener Aleksandersen.

Selv om det ikke er empirisk dokumentert er det lett å anta at mye sinne hos mor er negativt for barnets utvikling.

Hører forskjell på norsk og fransk

Selv om språklydene utenfra er dempet, utvikler babyen et øre for lyden av forskjellige språk allerede nå, sier Aleksandersen. Rytmen og melodien i språket bidrar trolig like mye til tolkningen, som det de uttalte ordene gjør. Studier av nyfødte viser at de foretrekker morsmålet sitt, og at de gjenkjenner rytmen i rim og fortellinger de hørte som fostre.

Syng for magen

Dette rådet gir Aleksandersen på sidene sine. Her gir hun følgende råd:

Sang gir barnet en god start i livet

Ikke bare vil barnet gjenkjenne det du synger nå etter fødselen – sangen vil også styrke samspillet mellom dere og gi barnet glede, nærhet og trygghet. Så hvorfor ikke bruke ventetiden på å øve på vuggesangene?

Musikk gjør barnet smartere

Barns kognitive evner styrkes gjennom musikk – blant annet lærer barn som blir sunget for og med, både språk og matematikk bedre. Også hukommelse og motorikk påvirkes positivt. Vi bør derfor starte med å trene barnet med musikk allerede nå før det er født.

Vuggesang gir dansefot

Små barn som får føle rytmer på kroppen, blir faktisk flinkere til å holde takten senere. Og blir trolig også mye bedre dansere, mener forskere.

Bidrar til god språkutvikling

Forskere mener at gjentatt bruk av barnesanger og bruk av tradisjonelle barnerim er sterkt medvirkende til god språkutvikling. Og barn er spesielt mottakelige når det er mor eller far som synger. Så da er det vel bare å begynne?

Musikk aktiverer hjernen

Studier med små barn som løser pusle- og tegneoppgaver i grupper med og uten musikk, viser at musikk øker barns evne til å løse logiske oppgaver. Det er altså ingen grunn til å slå av bakgrunnsmusikken.

Musikk er medisin mot smerter

Forskning slår fast at musikk kan hjelpe mot kroniske smerter. En times musikklytting om dagen reduserer opplevelsen av smerte med 20% viser studier fra USA. Verdt å prøve om du har bekkenløsning, eller andre smerter?

Sang styrker immunforsvaret

Forskere konkluderer med at immunforsvaret ditt blir bedre når du synger, fordi det får nivået av antistresshormoner til å stige. I tillegg blir humøret ditt bedre og du føler deg mer vel. Kort sagt – livet blir bedre når du synger!

Barnet ser lys lenge før det er født

Sterke lys utenfra får fosteret til å snu seg bort, viser forskning. Ultralydundersøkelser viser at jo nærmere fødselen vi kommer, jo oftere åpner og lukker babyen øynene sine. Som om den øver seg på å se verden. Titt-tei!, sier Aleksandersen.

Flere studier viser også at mengden lys og hvor mye D-vitamin babyen får i magen, kan påvirke barnets helse senere i livet og kanskje til og med yrkesvalg.

Lærer å like nye smaker allerede nå

Babyen har helt siden uke 14 kunnet skille mellom smaker, og bruker smakssansen til å utforske livmoren med. Ultralydundersøkelser har avdekket fostre som slikker på både livmorveggen og morkaken.

For å unngå å få et barn som nekter å prøve nye retter bør man derfor spise forskjellig mat, slik at man lærer barnet allerede nå å prøve ut forskjellige typer mat. Jo mer variert vi spiser, jo mer sannsynlig er det at barnet vil godta flere ulike smaker senere. Smak og aroma fra maten vi spiser, setter også smak på fostervannet. Det samme gjelder for brystmelken, når den tid kommer.

Drømmer fosteret?

Aleksandersen sier at REM-søvn, det vil si søvn med raske øyebevegelser, forbindes med å drømme. Ultralydundersøkelser viser at fostre kan ha REM-søvn fra uke 32 av. Selv om vi ikke vet med sikkerhet om fosteret drømmer, er dette ikke noe vi kan utelukke.

Kilder:

  • Eli Aleksandersen – https://blogg.goboken.no/blogg/dette-laerer-babyen-din-allerede-i-magen/
  • Eli Aleksandersen – https://blogg.goboken.no/blogg/8-gode-grunner-til-a-synge-for-magen/
Du leser nå artikkelserien: Barneoppdragelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Barneoppdragelse – fra 1500 tallet og frem til idagStart å lese tidlig for barnet >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Barneoppdragelse: Oppdragelse av barn
  • Barneoppdragelse – fra 1500 tallet og frem til idag
  • Baumrinds oppdragelsesstiler
  • Barneoppdragelse under svangerskapet
  • Start å lese tidlig for barnet
  • Syng for barnet ditt
  • Kulturens betydning i barneoppragelse
  • Hvilke verdier ønsker du å lære ditt barn?
  • Grensesetting i barneoppdragelse
  • Å være en god rollemodell for barnet
  • Ros og belønning i barneoppdragelse
  • Straff og sanksjoner i barneoppdragelse
  • Hvordan få et smart barn?
  • Smarte barns kjennetegn
  • Problemer intelligente barn møter
  • Barnehagealder : – Hvor gammel bør barnet være?
  • Kostholdsråd til deg som har stomi
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.