Generelt kan vi si at arbeidet med forskningsdesignet består av fire ulike oppgaver som må vurderes og ses i en sammenheng når vi skal velge forskningsdesign:
Kategori: Forskningdesign
Den svarte linjen over viser kategoriens underkategorier. Klikk på en av kategorinavnene for å se artiklene i kategorien.
Eksplorerende design brukes som regel når problemstillingen er uklar eller veldig grov, m.a.o. i tilfeller hvor man ikke kan stille opp klare hypoteser.
Kausalt design bruker man når man ønsker å finne en statistisk årsakssammenheng (kausalitet) mellom to variabler.
Deskriptive design blir også kalt for beskrivende design. Formålet med et beskrivende design er å gi svar på spørsmål som hva, hvilke, hvordan, hvem og hvorfor.
Etnografi er studier av folkenes levesett, blant annet kultur- og samfunnsformer, religion, økonomi. Betegnelsen brukes delvis overlappende med sosialantropologi.
Fenomenologi er studiet av fenomener og hvordan de fremtrer for oss fra et førsteperson perspektiv.
Kvalitativ metasynteser er de kvalitative studienes svar på metaanalysen. Metoden er en induktiv forskningsmetode
Et forskningsdesign er en overordnet plan over hvordan man skal gå frem for å løse prosjektet, med detaljerte planer for operasjonaliseringen.
En metode som studerer sosiale fenomener gjennom grundig analyse av en case. Casen kan være en person, en gruppe, en episode, en prosess, en kommune, et samfunn, eller en hvilken som helst enhet av sosialt liv
Metoder for innsamling, analyse og tolkning av kvalitative data for å besvare en problemstilling.
I utgangspunktet finnes det to metoder vi kan velge mellom. Enten kan vi foreta en feltundersøkelse eller en skrivebordundersøkelse
