Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 6 av 16 artikler om Budskap >> Typografi

marg

Marg er avstanden mellom sidekanten og skriften, eller luften som omgir en typografisk oppstilling, som avgrenses av papirkanten/skjermkanten, rammen e.l.

Det er flere måter å sette margen på. Følgende inndelinger finnes:

  • Rett venstre stilt marg. Venstre satskant med løs høyrekant.
  • Rett høyrestilt marg. Høyre satskant med løs venstre kant.
  • Midtstilt. Sentrert.
  • Blokkstilt. Rett venstre og høyrestilt kant. En slik tekst har full satsbredde. XXXXXXXX XXXX.

I tradisjonell typografi er hovedregelen at margene skal være minst like store som, og helst større enn, avstandene inne i selve komposisjonen. Men friere komposisjon skaper muligheter for flateinndeling og flatespill som utfordrer margene og trekker dem inn i selve komposisjonen. Slik sett er margene en del av selve komposisjonen.

Det er vanskelig å sette opp regler for inndeling av marger. Margene skal hjelpe til å balansere komposisjonen på flaten. Det betyr ikke at margene skal være like slik at teksten står midt på flaten; margene kan godt være av ulik størrelse og bygge opp en asymmetrisk plassering, men ulikheten må da være tydelige og veies opp av komposisjonelle grep som skaper en total balanse.

I skjønnlitteratur der to og to tekstsider står mot hverandre i oppslag, brukes gjerne et tradisjonelt, symmetrisk grep der innermargene er minst, overmargene nestminst, yttermargene neststørst og undermargene størst. På den måten knyttes de to sidene sammen i én sammenhengende komposisjon. Symmetrien kan gjøres mer dynamisk med en mer utradisjonell fordeling av margene. Som en hovedregel bør margene enten være like eller klart ulike.

To og to sider kan også legges ut asymmetrisk der innermargen på den ene siden og yttermargen på den andre siden er parvis like, eller med stor overmarg og liten undermarg.

Når vi skal sette opp en komposisjon, enten det er en trykksak eller nettside, er det viktig å tenke på hvilke marger man skal bruke og vurdere denne margstørrelsen i forhold til de øvrige luftrom som finnes i komposisjonen, slik at titler, tekstgrupper etc føres sammen til en enhet eller inndeles i grupper.

Med andre ord: De ulike typografiske enheter skal ikke spres utover hele flaten, men føres sammen til en eller flere grupper.

Margforholdene er avhengige av margenes samlede størrelse horisontalt og vertikalt, av balansepunkt og av det typografiske arrangementet –
en regel er at de innvendige avstandene skal være mindre enn de omkringliggende (utvendige) margene.

Smal spaltebredde

Smale spalter er bedre å lese enn brede, som nevnt i regel nr 2 på side 62. Dette gjelder både for papirmedier og på skjerm.

En skrifttype som f.eks Verdana har bredere typekropp og linjene vil derfor bli noe bredere med denne skriften enn med for eksempel Arial, når antall tegn er den samme. Det er viktig å være oppmerksom på at grensen for linjebredden både har med synsfeltet vårt og skriftens tetthet å gjøre. Vi kan for eksempel tillate noe bredere spalter dersom skriften er romslig i bredden, men må gå tilsvarende ned når skriften er smal. 

Kilder:

  • http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=652&kID=115&eid=23
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Budskap >> Typografi

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << SkriftstørrelserLinjeavstand (skytning) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Typografi
  • Bokstav og skriftsystemer
  • Skrift og skrifttyper
  • Hvilken skrifttype skal jeg velge?
  • Skriftstørrelser
  • Marger
  • Linjeavstand (skytning)
  • Linjejustering
  • Leselighet og leseprosessen
  • Orddeling
  • Linjelengde
  • Bildetekst
  • Skrifteffekter
  • Ingress
  • Sitat
  • Hva er god typografi?