Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 17 av 23 artikler om Datasikkehet

Det beste sikkerhetsrådet vi kan gi deg er dette:

Bruk sunn fornuft og følg noen enkle surfe-regler for å beskytte deg selv mot malware og uønskede hackerangrep.

La meg starte med noen kjøreregler for hva som er farlig, litt farlig og ufarlig å gjøre når du surfer rundt på nettet.

Dette er (som regel) ikke farlig:

  • Å gå til en webside, se på innholdet, klikke i menyer og navigere rundt
  • Følge koblinger og linker på sosiale medier som fører deg til andre etablerte, kjente nettsteder eller medier
  • Opprette brukerkontoer og personprofiler på nettsteder og sosiale medier
  • Kjøpe varer og tjenester på nett med online betaling via sikre betalingskanaler
  • Kommentere på blogger eller delta i kjente, etablerte diskusjonsfora

Dette KAN være risikabelt:

  • Å besøke “lugubre”, lite kjente nettsteder med tvilsomt innhold
  • Følge linker på nett eller sosiale medier som tilbyr noe som virker for godt til å være sant
  • Klikke ukritisk på linker du får på mail og chat fra venner. Syns du linken virker snodig Spør!
  • Fortsette å navigere rundt på en nettside som har et helt annet innhold enn den opprinnelige linken skulle tilsi
  • Installere lite kjente / helt ukjente gratisprogrammer du finner på nett

Dette ER risikabelt:

  • Å surfe jevnlig på risikable webområder (f.eks pornografiske nettsider)
  • Akseptere venneforespørsler fra totalt ukjente personer i sosiale medier uten å gjøre en liten research på dem først
  • Svare på mail eller chat-meldinger fra personer du absolutt ikke kjenner, spesielt hvis dere heller ikke har noe felles nettverk
  • Ukritisk installere alle tillegg og gratisprogrammer du dumper over på internett
  • Gi informasjon om dine brukernavn og passord via meldingsfunksjoner i sosiale medier
  • Ukritisk gi forskjellige applikasjoner tilgang til dine personopplysninger på f.eks facebook
  • Tillate nedlasting og “kjøring” eller installering av .exe-filer fra nettet, uten at du er sikker på hva slags program det er snakk om
  • Lagre .zip-filer på din maskin uten å være sikker på hva disse filene inneholder

Grunnregler

Dernest gjelder det å følge disse grunnreglene for å unngå spyware, trojanere, virus og annen malware:

  • Ikke klikk på lenker inni pop-up-vinduer. Fordi pop-up-vinduer ofte er relatert til spyware, kan det hende at et klikk på slike vinduer fører til at spyware installeres på datamaskinen din. For å lukke et slikt vindu må du ikke trykke på krysset øverst i høyre hjørne av selve vinduet eller klikke på ”Lukk”-knapp inni vinduet. Bruk ALT + F4 istedenfor.
  • Velg ”Nei” når du får uventede spørsmål om et eller annet. Vær varsom med uventede dialogbokser som spør om du ønsker å kjøre et gitt program eller gjøre noe annet du ikke selv har valgt å gjøre. Velg alltid ”Nei” eller ”Cancel”, eller lukk dialogboksen ved å trykke på krysset øverst i høyre hjørne av selve vinduet. Aller helst bør du velge ALT + F4.
  • Vær varsom med gratis nedlastbar programvare. Det er mange nettsteder som tilbyr tilpassede verktøylinjer eller andre finesser som virker fristende på brukerne. Ikke last ned programmer som du ikke stoler på, og vær klar over at det kan hende at du utsetter datamaskinen din for spyware dersom du laster de ned (gratis programvare er i dag en av de vanligste måtene å spre spyware på).
  • Ikke følg lenker i e-post som later til å tilby programmer mot spyware. Akkurat som e-postvirus, kan det hende at lenkene har en annen hensikt, nemlig å installere akkurat den typen spyware som de hevder å skulle beskytte mot.
  • Styr unna fildelingsprogrammer. Ingenting er gratis her i livet. Programvare og filer som deles gjennom fildelingsprogrammer er som regel infisert av en aller annen form for maleware.
  • Ikke klikk på ukjente PDF-dokumenter. Adobe advarer mot et sikkerhetshull i deres Acrobat Reader som hackere har utnyttet til å skaffe seg sensitiv informasjon på din maskin.

Sett innstillingene i nettleseren din til å begrense pop-up-vinduer og informasjonskapsler (eng: cookies). Pop-up-vinduer er ofte generert av scripting eller aktivt innhold. Det å tilpasse innstillingene i nettleseren til å hindre dette, kan redusere antall pop-up-vinduer som dukker opp. Noen nettlesere tilbyr muligheten for å blokkere pop-up-vinduer. Enkelte typer informasjonskapsler kan sees på som spyware fordi de avslører informasjon om hvilke nettsider du har besøkt. Du kan tilpasse dine personlige innstillinger til bare å tillate informasjonskapsler for nettsider som du faktisk besøker.Deretter må du sørge for å holde dette anti-spyware programmet oppdatert. Gjør du ikke det, kan du heller ikke forvente at det beskytter deg mot disse typer angrep.

Du leser nå artikkelserien: Datasikkehet

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << SSL | Secure Sockets LayerE-postregler for sikker epost >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Datasikkerhet
  • Datavirus
  • Malware
  • Orm
  • Trojaner (trojansk hest)
  • DDoS angrep
  • Bakdør
  • botnet, også kalt Zombies
  • Brute Force
  • De vanligste sikkerhetshullene
  • Passordregler
  • Brannmur
  • Sikring av trådløse nettverk (WI-FI)
  • Sikring av datamaskiner
  • Sikring av mobiltelefon og nettbrett
  • SSL | Secure Sockets Layer
  • Surfe-regler på Internett
  • E-postregler for sikker epost
  • Slik beskytter du deg mot spam
  • Sikkerhetskopiering
  • Hva må du huske på når du kaster din PC, Mac, kamera eller mobil?
  • Hvem står juridisk ansvarlig for sikringen og innholdet i nettskyen?
  • Mobil overvåkning av ansatte, utstyr og varer
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.