Sekundærdata fra forvaltningen


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 12 av 24 artikler om Sekundærdata

Ofte krever problemområdet vi ønsker å belyse, at vi innhenter informasjon fra den offentlige forvaltningen for å få belyst situasjonen tilstrekkelig.

Med offentlig forvaltning menes:

alle organer som utfører forvaltningsvirksomhet, og med forvaltningsvirksomhet mener vi all offentlig myndighetsutøvelse som ikke er dømmende virksomhet eller formell lovgivning.

Forvaltningen består av tre forvaltningsnivåer som tilsammen utgjør vår konstitusjon. De tre forvaltningsnivåene er nasjonalt-, fylkeskommunalt- og kommunalt nivå.

Statsforvaltningen er forvaltningens øverste nivå (nasjonalnivå), og består av en sentral del og en lokal del. Sentralforvaltningen omfatter regjeringen, departementene og en rekke ytre sentraladministrative enheter (Prisdirektoratet, Forbrukerombudet osv.).

Den ytre sentral-administrasjonen omfatter en lang rekke mer eller mindre frittstående forvaltningsorganer med myndighet til å treffe beslutninger på faglig begrensede områder. Alle hører administrativt under et departement, men går under ulike betegnelser som direktorat, verk, styre, råd etc. Felles for dem alle er at de handler på vegne av staten, og at de vanligvis har hele landet som myndighets- eller arbeidsområde.

Statsforvaltningens øverste nivå er regjeringskollegiet. Den statlige lokale forvaltningen utøves gjennom svært uensartede administrasjonsordninger.

Alle disse forvaltningsnivåene genererer fortløpende og periodisk en rekke statistikk og annen offentlig informasjon vi kan samle inn for å belyse vår problemstilling gjennom å ta kontakt med de enkelte forvaltningsorganene. 

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Rapporter en feil, mangel eller savn

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Sekundærdata

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Radio som informasjonskildeInformasjon fra statsforvaltningen >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Interne informasjonskilder
  • Eksterne informasjonskilder
  • Bruk av prosessdata i forskning og situasjonsanalyser
  • Hvilken informasjon kan vi nyttiggjøre oss av?
  • Potensielle feilkilder ved prosessdata (byttemodellen)
  • Internett som informasjonskilde
  • Bøker som informasjonskilde
  • Dagspressen i Norge
  • Fjernsyn som informasjonskilde
  • Radio som informasjonskilde
  • Sekundærdata fra forvaltningen
  • Informasjon fra statsforvaltningen
  • Fylkes-kommunal forvaltning og -planlegging
  • Kommunal forvaltning og -planlegging
  • Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
  • Konkurrentinformasjon fra Brønnøysundregistrene
  • Bruk av rettskilder i en eksplorerende fase
  • Skrevne rettsregler/lover
  • Sedvanerett
  • Rettspraksis
  • Forvaltningspraksis
  • Juridisk teori
  • Andre informasjonskilder
  • Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler med over 20 års entrepenørerfaring. Utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH. Jobber som daglig leder for OnNet AS, og er på hobbybasis ansvarlig redaktør for eStudie.no