Domene og webhotell fra OnNet.no

Problemstilling
Photo by Sigmund

Problemstilling – forutsetningen for all forskning

For å kunne forske på noe må vi ha et problem som vi ønsker å løse. Dette er i seg selv ikke nok. Vi må også forstå hvorfor dette er et problem, årsaken til det, hva problemet innebærer og hvilke konsekvenser det skaper. Først da er det mulig å løse problemet og formulere en problemstilling vi kan studere.

Ettersom et problem er dissonans mellom ønsket og opplevd tilstand, lønner det å starte denne prosessen med å stille deg selv følgende spørsmål:

  • Hvor er vi nå – hva er problemet?
  • Hvor skal vi – hva er ønsket resultat?

At du bruker mye tid på å velge og formulere den endelige problemstillingen er ekstremt viktig, da problemstillingen og forskningsspørsmålet vil avgjøre:

  • Hvordan vi forholder oss til temaet (hovedproblemet)
  • Hva vi beskriver og analyser
  • Hvem vi studerer og hvordan vi studerer dem
  • Hvilke teorier vi benytter i våre studier og analyser
  • Valg av forskningsdesign, datainnsamlingmetode og dataanalyseteknikker

Problemstillingen avgjør til syvende og sist hvordan du skal gå fram og hvilke teorier og metoder du kan benytte for å besvare problemstillingen du har valgt å studere.  Problemstillingen legger derfor føringer på resten oppgaven ved at den avgjør hva som er viktig og irrelevant å fokusere på.

Oppbygningen av problemstillingen

Siden de fleste problemstillinger er for generelle til at de lar seg forske på, må de operasjonaliseres. Det vil si gjøres om til studerbare problemstillinger. De aller fleste forskningsprosjekt deler i dag problemstillingen sin opp i følgende dimensjoner;

  1. Tema (en angivelse av hvilket tema som skal studeres)
  2. Problemstilling (en generell beskrivelse av problemet)
  3. Bakgrunn (en angivelse av hvorfor denne problemstillingen er valgt)
  4. Formål (angivelse av hensikten med undersøkelsen)
  5. Forskningsspørsmål (det konkrete problemstillingen som skal besvares gjennom studiet)

For å unngå misforståelser bør forsknngssspørsmålet støttes av en:

  • Definisjon av nøkkelbegreper – hva legges i begrepene som brukes?
  • Operasjonelle definisjoner – Hvor og hvordan skal vi få tak i dem vi ønsker å studere?

Disse logiske dimensjonene henger nøye sammen. Vi starter med å definere hvilket tema og problemstilling vi skal studere. Deretter operasjonaliserer vi denne problemstillingen ved å angi formålet med studiet og hvilke forskningsspørsmålet vi ønsker å besvare gjennom studiene.

Selv om vi starter på toppen av pyramiden, ved å definere temaet og problemstilling, før vi definerer formålet og forskningsspørsmålet, løses problemene i omvendt rekkefølge. Forskningsspørsmålet skal løse formålsparagrafen som igjen skal besvare problemstillingen.

Tema

You need to be logged in to view the rest of the content. Vennligst . Ikke medlem? Bli med oss