Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 15 av 34 artikler om Styre

Aksje- og allmennaksjeloven gir de ansatte en rett til å være representert i styret hvis selskapet er av en viss størrelse. Dette anses som en viktig del av bedriftsdemokratiet ved at styrerepresentasjon gir de ansatte en anledning til å bli hørt og medbestemmelse ved at de får stemmerett i styret. Dette er antagelig den sterkeste formen for involvering av de ansatte. Problemet i denne sammenheng er at de ansattes mening ikke alltid er i samsvar med eiernes eller ledelsens. Noe som kan skape konflikter.


Hvilke bedrifter trenger ansatterepresentant i styre?

Har bedriften flere enn 30 ansatte, kan de ansatte kreve å få en representant i styret, pluss et varamedlem. I aksjeselskaper med flere enn 50 ansatte som ikke har bedriftsforsamling, kan et flertall av de ansatte kreve at 1/3 av styret velges av og blant de ansatte. Dersom styret består av færre medlemmer enn 6, har de ansatte i alle tilfeller krav på at 2 av styremedlemmene velges av og blant dem.

I aksjeselskap med flere enn 200 ansatte som ikke har bedriftsforsamling, skal de ansatte velge ett medlem med vara utover 1/3 av styret. Man kan også velge å kreve to observatører i stedet for ett medlem pluss vara utover 1/3.

Konsern

Er aksjeselskapet en del av et konsern, kan 2/3 av de ansatte i selskapet, eller halvparten av de ansatte i det konsernet aksjeselskapet et er en del av, kreve at ved opptelling av antall ansatte i forhold til regelen over, skal alle i konsernet regnes. Dvs. i et selskap som er en del av et konsern med kun 20 ansatte, kan man kreve at representasjonen i styret skal beregnes på bakgrunn av alle ansatte innenfor konsernet. La oss si at det i konsernet er over 200 ansatte, så skal de ansatte i aksjeselskap med 20 ansatte velge 1/3 av styret pluss ett medlem med vara i aksjeselskapets styre.

Valgmåter for ansatterepresentant

Som allerede påpekt skal ansattevalgte styremedlemmer velges av og blant alle ansatte. Representasjonsforskriften som gir nærmere regler om valgmåter og gjennomføring av valget, gir lokale fagforeninger mulighet til å ta initiativ, for eksempel til forholdstallsvalg som er en valgmåte der en mindretallsgruppe lettere kan få et styremedlem enn ved flertallsvalg. Når de ansatte skal telles opp gjelder deltidsansatte som er ansatt i en 50% stilling som en halv person.

Valget ansatterepresentanter til styret kan skje på tre måter:

  1. flertallsvalg
  2. forholdstallsvalg
  3. valg i valgkretser

Dersom en femtedel av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer tilsvarende krever det, skal valget gjennomføres som forholdstallsvalg. Forholdstallsvalg er listevalg. Forslagsrett har en gruppe på minst seks ansatte og lokale fagforeninger. Et forslag må fremmes i form av en liste som inneholder like mange navn som det antall styremedlemmer, observatører og vararepresentanter som skal velges. Navnene føres opp i den rekkefølge de foreslås valgt. Hver listes stemmetall deles med 1,4 – 3 – 5 osv. Den første medlemsplass tilfaller den listen som har størst kvotient. Neste plass tilfaller den listen som har den nest største kvotient osv. Vararepresentantene skal komme fra samme liste som medlemmet, for eksempel når en liste får ett styremedlem er nummer to på liste første vara og nummer tre på liste andre vara. Dersom det bare fremkommer ett forslag til liste, er de som er foreslått på denne lista valgt i den rekkefølge de er foreslått (Tekna, 2019).

En eller flere lokale fagforeninger som representerer 2/3-deler av de ansatte kan kreve at valget gjennomføres i valgkretser. Selskapet eller konsernet skal her deles inn i like mange kretser som det skal velges medlemmer og observatører. Valgkretsene kan inndeles etter blant annet geografi, bransje eller funksjonærer og operatører. Dersom det skal velges to eller flere medlemmer og/eller observatører i en krets, kan valget gjennomføres som forholdstallsvalg i den kretsen, for øvrig må valget gjennomføres som flertallsvalg i den enkelte krets (Tekna, 2019).

Når valget gjennomføres som flertallsvalg har alle med stemmerett rett til å foreslå kandidater. Alle foreslåtte kandidater settes i alfabetisk rekkefølge på en stemmeseddel og det stemmes på inntil det antall medlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Dersom det skal velges to medlemmer, blir de to som får flest stemmer styremedlemmer og den som følger deretter i stemmetall første varamedlem osv (Tekna, 2019).

Tillitsvalgte i styret

Ofte ser vi at representanter for de ansatte i styret også er tillitsvalgte fra fagforeninger i selskapet. En kan diskutere om denne todelte rollen, der representanten holder to ”hatter” er fordelaktig. Koplingen av de to rollene kan gi synergieffekter og forsterke hverandre, ved at personen bruker sin kompetanse og erfaringer fra en rolle i utøvelsen av den andre. En tillitsvalgt kan ha oppnådd god kompetanse om selskapet og bransjen fra styrearbeid, som kan lette vedkommendes forståelse for hvorfor ting må skje på en spesiell måte. På den andre siden kan vedkommende ha opparbeidet seg en grundig bedrift spesifikk kompetanse gjennom sitt tillitsverv, og kjenner hele organisasjonen på alle nivåer. Denne kompetansen kan vedkommende utnytte i styret, ved å vise de øvrige styremedlemmene hvordan organisasjonen fungerer. Den tillitsvalgte fra en fagforening er trolig også en del av en større organisasjon med et stort kontaktnettverk. Dette medfører at vedkommende har flere å henvende seg til for å få råd og bygge kompetanse på områder der han/hun opprinnelig er svak.

Andre årsaker til at tillitsvalgte i fagforeninger ofte blir valgt som ansattes styrerepresentant skyldes at de har lang fartstid i organisasjonen og at de dermed kjente selskapet svært godt fra innsiden. Samtidig som de har bygd seg et verdifullt nettverk, både eksternt og internt i organisasjonen. At de har jobbet tett med blant annet ledelsen før de blir et styremedlem gjør at de har fått den nødvendige respekten og tilliten blant både de ansatte og ledelsen, og gjør dem dermed bedre kvalifisert enn mange andre.

Det kan imidlertid være utfordrende å holde to hatter samtidig dersom personen ikke klarer å skille de to fra hverandre. Som ansattes representant i et styre skal en snakke på vegne av alle ansatte, og ikke en fagforening. Dette kan derimot være vanskelig, fordi man til daglig jobber som tillitsvalgt for å ivareta interessene til sin fagforening.

Kilder:

  • Tekna, 2019: https://www.tekna.no/lonn-og-arbeidsvilkar/rettigheter/styrearbeid/
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Styre

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Styrets størrelseStyrets styringsprinsipper og funksjon >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Styret i bedriften
  • Generalforsamling
  • Bedriftsforsamling
  • Styrets oppgaver og ansvar
  • Styrets strategioppgaver
  • Styrets organiseringsoppgaver
  • Styrets kontrolloppgaver
  • Styrets rapportering
  • Egenevaluering av styrets arbeid
  • Styrets samspill med eiere og ledelse
  • Styreroller og styrets organisering
  • Styreleder (tidl. styreformann)
  • Valg av styre og styremedlemmer
  • Styrets størrelse
  • Ansatterepresentant i styret
  • Styrets styringsprinsipper og funksjon
  • Styreteorier : Tanteteori (tantestyre)
  • Styreteorier : Barbarteorier
  • Styreteorier : Klanstyrer
  • Styreteorier : Strategiteori
  • Bedriftens livssyklus
  • Styrets homogenitet / heterogenitet
  • Styrekompetanse
  • Styrets sammensetning
  • Styrehonorar (styrets avlønning)
  • Rekruttering av styremedlemmer
  • Aksept av styreverv
  • Styremøte (innkallelse, agenda og gjennomføring)
  • Styreinstruks
  • Styreprotokoll
  • Inhabilitet og misbruk av posisjon i selskapet
  • Styrets taushetsplikt
  • Styrets opplysningsplikt
  • Styrets erstatningsansvar