Oppstartsbedrifter skiller seg fra etablerte selskaper på mange måter som gir dem mindre konkurransestyrke enn sine konkurrenter. Noe som gjør det vanskelig for dem å få et fotfeste i markedet på bekostning av andre etablerte konkurrenter som må miste kunder for at oppstartsselskapet skal kunne overleve.
De mest fremtredende forskjellene mellom etablerte selskaper og oppstartsbedrifter er:
Innholdsfortegnelse
Historikk: Ingen
Siden selskapet er nyetablert har de ingen historikk de kan bygge sine budsjetter på, de vet ikke hvordan markedet vil reagere på ulike handlinger og det er vanskelig å skaffe lån siden de ikke har noen historikk å vise til for potensielle lånegivere.
Størrelse: Oppstartsbedrifter er små
Oppstartsbedrifter består ofte bare av entrepenøren selv i oppstartsfasen. Noe om gjør at en person må utføre alle oppgavene, samtidig som han eller hun planlegger og finansierer fremtiden underveis. Noe som er ekstremt vanskelig.
Ressurser: Oppstartsbedrifter er ressursfattige
Alle oppstartsbedrifter mangler alltid kapitalen, kompetansen og tiden deres konkurrenter har. Noe som gjør at alt de ønsker å gjøre blir vanskeligere for dem. Ikke sjelden må entrepenøren bruke mesteparten av tiden sin på å prøve å skaffe tilveie de påkrevde ressursene selskapet trenger underveis for å overleve.
Siden oppstartsbedrifter normalt har lite finansielle og menneskelige ressurser tilgjengelig for markedsføringsarbeid kan de ikke drive med massemarkedsføring mot større kundegrupper. Oppstartsbedrifter må sikte seg inn mot nisjemarkeder, med nisjeprodukter som er skreddersydd nisjen.
Differensiering på pris ikke er egnet for oppstartsselskaper, da dette krever høy omsetning for å gi lønnsomhet. Oppstartsselskapene må derfor differensiere seg på for eksempel funksjoner, service eller symbolverdier for å oppnå en høyere betalingsvilje blant kundene.
På grunn av ressursknapphet kreves det effektivt markedsføringsarbeid i oppstartsselskaper, og selskapene må utvikle kreative former for lavkostnadsmarkedsføring som påvirker markedet i sterk grad.
Oppstartsselskaper har ofte få ansatte med markedsføringsbakgrunn, noe som vil føre til mangel på markedsføringskompetanse. Dette er spesielt fremtredende i teknologiske oppstartsselskaper hvor de ansatte som oftest har teknisk bakgrunn. Små selskaper er også gjerne assosiert med begrenset tilstedeværelse i markedet eller mangel på markedsmakt. Disse selskapene vil dermed være underlegne i forhandling med andre aktører.
Mangel på erfaring med markedsføring er også en utfordring, og øker sannsynligheten for å gjøre feil i markedsføringen. Noe nyetablerte selskaper ikke har råd til å gjøre, da markedsføringsfeil kan få katastrofale konsekvenser.
Struktur og kultur: Ingen
Oppstartsbedrifter har ingen organisasjonskultur eller organisasjonsstruktur siden de er nyetablert. Noe som skaper enorm usikkerhet for de få som jobber der og for deres kunder og andre samarbeidspartner.
Siden selskapet i denne prosessen er nødt til å definere roller og oppgaver, vil dette lett skape høye ekstrakostnader og midlertidig ineffektivitet, bekymringer og konflikter. Når man skal utvikle en organisasjonsstruktur er det kostnader knyttet til både oppbyggingen og opprettholdelsen av strukturene. Feilratene til oppstartsbedrifter er derfor høyere enn for etablerte selskaper, da det tar tid å bygge opp og stabilisere disse strukturene i henhold til omgivelsene.
Det å starte opp et nytt selskap krever også mobilisering av flere typer knappe ressurser. Det må blant annet samles inn kapital, potensielle medlemmer må engasjeres, og man er nødt til å utvikle entreprenørielle ferdigheter.
Oppstartsselskaper må også etablere bytterelasjoner med ukjente aktører, samtidig som de selv mangler tillit og legitimitet i markedet. Å opparbeide seg tillit blant andre aktører er også noe som tar lang tid, og er dermed noe unge selskaper ikke har klart å oppnå.
Det er likevel også noen fordeler ved å være et nyoppstartet selskap. Veletablerte selskaper kan ofte være preget av strukturell treghet, noe som kjennetegner en økende motvilje for å gjennomføre organisasjonsendringer etter hvert som selskapet modnes.
Markedet: Usikkert og turbulent
De ovennevnte forholdene gjør det vanskelig for et nyetablert selskap å etablere seg i et marked, da kundene ikke kjenner til selskapets tilbud, fortrinn og fordi de ikke stoler på nye selskaper de ikke har hørt om.
Tillit er en mangelvare for alle oppstartsbedrifter. Mangel på tillit i markedet siden de ennå er ukjent for de fleste gjør det vanskelig å få tak i kunder, ansatte og leverandører. Før oppstartsbedriften har klart å skape sin egen identitet og navn i markedet er alt vanskelig for oppstartsbedriften og de vil møte mange stengte dører.
For å kunne bygge en egen identiteten må oppstartsbedriften ta i bruk markedsføringsressurser, noe som er både tids-, kompetanse- og kostnadskrevende.
Videre vil også oppstartsbedriftene mangle etablerte bytterelasjoner med leverandører, distributører og andre relevante parter. Disse relasjonsforholdene kan være vanskelig å bygge opp da tilgangen til potensielle partnere kan være både begrenset og kostnadskrevende. Relasjonsforholdene anses som svært viktige da de kan gi tilgang til ressurser selskapet selv ikke besitter. Dersom man ikke får tilgang til disse
ressursene vil det kunne fungere som inngangsbarrierer i markedet.
Du leser nå artikkelserien: Etableringsfasen
