Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 5 av 6 artikler om Den industrielle revolusjonen

Lese tid (240 ord/min): 4 minutter

Tidfestet til perioden etter 1970 og har vokst frem over lange perioder. En utvikling som har skjedde i en internasjonal sammenheng, i motsetning til den første og andre industrielle revolusjonen som ble dominert og ledet av Storbritannia (1), og USA (2).

I den tredje industrielle revolusjonen har bedriftene dramatisk blitt omorganisert som et resultat av fremveksten av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Den tredje industrielle revolusjon har blitt drevet frem av fremveksten av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Overgangen fra å være et mekanisk og analogt basert samfunn til å bli et stadig mer IKT-basert samfunn har skapt en stadig raskere endring av såvel samfunns- som næringslivs strukturen i forhold til tidligere tider. Den digitale utviklingen har siden 1980-tallet vært ansett som den viktigste kilden til innovasjon, vekst og utvikling. 

Den tredje industrielle revolusjonen har gitt oss en rekke nye typer store selskapene som Apple, Microsoft og Google. Som et resultat av denne utviklingen har bedriftene innad blitt endret ved at:

  • hierarkiet har blitt flatere
  • rollene er blitt mer kreativee
  • jobbene og selskapene har blitt mer spesialiserte (Atle, 2011).

Japan var et av de landene som tidligst begynte å ta i bruk den nye IKT-teknologien. Produktene hadde alltid vært billige, men fra 1970-tallet begynte de å bli enda billigere fordi de var laget på en smartere måte. «Automasjon» ble i større grad benyttet i produksjonen, som resulterte til betydelig produktivitetsforbedring. Japanske arbeidslønninger kunne stige UTEN at det gikk ut over kostnadene til produktene. I tillegg ble japansk produksjon og  bedriftsorganisering et ideal for vestlige land utover 1970 og 1980-tallet.

De japanske bedriftene var ikke så vertikalt integrerte som de amerikanske. Mens de lederdominerte amerikanske selskapene i  betydelig grad var preget av instruksjon (Managerial capitalism), var japanske arbeidere mye mer  selvgående. I Japan ble det utviklet konsepter som «Just in Time», «Lean Production» og «Total Quality
Management». Det første og andre dreide seg om hurtig produksjon, samt minimalisering av lagerhold, og dermed mindre kapitalbinding og kostnader. «Total Quality Managment» var et viktig prinsipp som gikk ut på fokus på kvalitet og på at jobben ble gjort skikkelig. Japan hevdet seg ikke så bra etter 1990 (studiekvartalet.no).

Dette skyldtes blant annet den japanske overlegenheten i bransjespesifisering, og fokus på
forbrukerelektronikk, noe som ikke var like lett å overføre til andre bransjer. For det andre var det en rekke problemer i Japans økonomi som hadde med bankvesen og verdiene på fast eiendom å gjøre, som stoppet den generelle økonomiske veksten i Japan.
I tillegg hadde flere bedrifter i verden kopiert japanske produksjonsprinsipper, og blitt
konkurransedyktige med Japan (studiekvartalet.no).

Bruken og veksten av internett, data og Software står sentralt i denne revolusjonen idag som fortsatt er i utvikling, men verden er på vei inn til en ny epoke som kalles for digitaliseringen eller den fjerde industrielle revolusjonen.

Konsekvenser av den 3. industrielle revolusjonen

  • Det var kraftigere konkurranse internasjonalt og mindre beskyttelse på hjemmemarkedet.
  • Omorganisering av bedriftene
    – Ny struktur og nye ledelsesmodeller
  • Vertikal spesialisering, man kuttet altså leddene i produksjonskjeden igjen.
  • ”Flatere” bedrifter som førte til større krav til omstilling og fleksibilitet
  • ”Demokratisering” av økonomien, hvor det ikke lenger var noen få store som bestemte.
  • Ikke lenger toppledere som fortalte hva som skulle gjøres. Man var mer avhengig av arbeiderne. De fikk større ansvar (mer kunnskapsintensivt).
  • Flytter produksjonen til et lavkostland (outsourcing) (bedriftenbi.no).

Faktorer som har endret bedriften i 3. industrielle revolusjon

  • Eierkravene fra børsene.
  • Globalisering.
  • Framveksten av internasjonale verdikjeder.
  • Den japanske modellen  Vertikal spesialisering
  • Utviklingen av IKT-sektoren i USA (som i utgangspunktet var preget av vertikal spesialisering).
  • Liberaliseringsbølge: friere internasjonal handel, omregulering av nasjonale bransjer for å fremme konkurranse og privatisering. F. eks Telenor som gikk fra nasjonal til internasjonal aktør (bedriftenbi.no).

Bedriftsmessige endringer

2. Industrielle revolusjon3. Industrielle revolusjon
Storforetak og konsern som dominerer markedet i oligopolistisk konkurranse.Anonymiserte børseiere legger premisser for bedriftene.
Vertikal og horisontal integrasjon, samt karteller.Mindre, mer spesialiserte og fleksible bedrifter (vertikal spesialisering) med flatere struktur.
Divisjonalisert form på selskaper, flere avdelinger i samme bedrift med mye administrasjon.Internasjonal arbeidsdeling med produksjon i lavkostland, og design og utvikling i de rike landene.
Amerikanisering av bedrifter (store hierarkier). Det er om å gjøre å bli størst for å sikre seg stordriftsfordeler.«Japanifisering» av bedrifter (flatere struktur med kommunikasjon mellom alle ledd).
Arbeidere fortalt hva de skulle gjøre, liten autonomi (selvstendighet). Samlebåndet til Henry Ford.Enkeltindividets kompetanse viktig, mer autonomi og kreativitet.

Kilde: bedriftenbi.no

Kilder:

  • Bedriften BI. (2015). Bedriften og de tre industrielle revolusjonene. Retrieved from
    http://www.bedriftenbi.no/de-tre-industrielle-revolusjonene/
  • Andreassen, T. W. (2016). Slik blir den 4. industrielle revolusjonen
  • Atle. (2011). Den tredje industrielle revolusjonen: Informasjonsrevolusjonen. Hentet fra:
    http://atleraa.blogspot.no/2011/06/den-tredje-industrielle-revolusjon.html
  • http://www.studiekvartalet.no/wp-content/uploads/2016/09/Bedriften.pdf
Du leser nå artikkelserien: Den industrielle revolusjonen

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Den andre industrielle revolusjonIndustri 4.0 – den fjerde industrielle revolusjon >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk utvikling – Schumpteter sin bølgeteori
  • Fire industrielle revolusjoner
  • Den første industrielle revolusjon
  • Den andre industrielle revolusjon
  • Den tredje industrielle revolusjon
  • Industri 4.0 – den fjerde industrielle revolusjon