Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 10 av 14 artikler om Aksjekursen

Mange aksjekurser påvirkes av valutakursen, da de fleste selskaper er avhengig av handel med utlandet. Denne form for risiko kalles valutarisiko.

Valutarisiko er direkte knyttet til fluktuasjoner i valutakursene, og er noe som alltid må vurderes i en risikoanalyse. Børsum og Ødegaard (2005) sier følgende om valutarisiko:

”Et selskap er utsatt for valutarisiko dersom dets verdi påvirkes av svingninger i en eller flere valutaer”

Oljeindustrien dominerer den norske økonomien og oljen omsettes i USD. Noe som gjør aksjekursen nært knyttet til utviklingen i dollarkursen. Også i shipping noteres de fleste transaksjoner i USD. Mange av de børsnoterte selskapenes kontantstrømmer vil derfor være sensitive overfor endringer i valutakursen, NOK/USD.

Endringer i valutakurser sier noe om konkurranseforholdet mellom de ulike valutaer. Selv om ikke alle selskapene handler direkte i USD vil en økning i dollarkursen i forhold til den norske kronen (depresieres) føre til bedret konkurranseevne for de norske selskapene. I tillegg betyr en sterk dollar ofte sterk amerikansk økonomi. Etterspørselen etter importvarer i USA vil da øke, noe som også er positivt for norsk økonomi.

Motsatt vil en styrkelse (appresiering) svekke konkurransesituasjonen for norske eksportbedrifter som opererer i andre valutaer. For norske importbedrifter så er de tjent med en sterk norsk krone, da utenlandske varer og tjenester blir billigere jo sterkere NOK er. Dette er en av faktorene som er sentrale i Norges Bank sin fastsettelse av styringsrenten.

Kaneko & Lee (1995) fant i sine analyser et signifikant forhold mellom aksjekursen og valutakursen i det Japanske aksjemarkedet, mens Gjerde og Sættem (1999) ikke fant noe signifikant forhold mellom valutakursen NOK/USD og avkastningen i det norske aksjemarkedet.

I tillegg til risikoen som er knyttet til konkurranseforhold, er også endringer i valutakurser en risiko når fordringer og/eller balanseposter er nominert i annen valuta enn den lokale valutaen.

Valutaeksponering defineres av Korsvold & Høidal (2012) som:

”(…) konsekvensen av en uventet endring i prisen på det underliggende aktivum for en investering eller et låns markedsverdi” (Korsvold & Høidal, 2012)

Her er det underliggende aktivum f. eks valutakursen. Ved måling av økonomisk eksponering måles normalt den hjemlige valutaen som virksomheten er nominert i.

Videre defineres eksponeringsgrad som:

”Den prosentvise endringen i verdi, målt i basisvaluta, gitt 1 % uventet endring i prisen på det underliggende aktivum”(Korsvold & Høidal, 2012)

eksponeringsgrad

For å gjøre dette anvendelig vil vi nedenfor komme med et enkelt eksempel:

  • Vi har en investering i Fremmed med verdi lik FRM 10 000 000 (t=0). Spotkurs i dag er 4,0 NOK/FRM. 1 prosent endring i det underliggende, gir en verdi på 10 100 000 i FRM gitt uventet endring i kursen på tidspunkt 1 (t=1) til 4,08 (appresiering av FRM på 2 prosent).

Dette gir følgende eksponering ved bruk av Korsvold & Høidal sin fremgangsmåte for å beregne eksponeringsgrad:

eksponeringsgrad-eksempel

Dette sier oss at en appresiering på 1 prosent av FRM indikerer en oppgang på 1,51 prosent i investeringsverdien angitt i kroner. Eksempelet som vist ovenfor forteller at relativt små fluktuasjoner i valutakursen gjør relativt markante utslag i investeringsverdien.

Uansett om en virksomhet kun opererer nasjonalt vil valutarisikoen være sentral da utenlandske produsenter kan ha incentiver for eksport til Norge dersom NOK depresieres i forhold til utenlandsk valuta. Det betyr at enhver virksomhet er eksponert, spørsmålet er bare i hvilken grad de er eksponert (Korsvold & Høidal, 2012).

For virksomheter som er eksponert for valutarisiko vil dette i aller høyeste grad være en aktuell problemstilling og et område som trenger oppfølging. Endringene i valutakursene og kontantstrømmene kan på lengre sikt medføre stor konsekvenser for virksomheten og det er avgjørende å vurdere og deretter håndtere denne formen for risiko for å kunne implementere en god helhetlig risikostyring.

Kilder:

  • Liv 2006.pdf
  • http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/140334/Edvardsen_Ole_K_Koa.pdf
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Aksjekursen

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Påvirker renten aksjekursen?Påvirker inflasjon aksjekursen? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva påvirker og bestemmer aksjekursen?
  • Tilbud og etterspørsel avgjør aksjekursen
  • Markedseffisiens
  • Adferdsfinans
  • Hvilken risiko er du villig til å ta?
  • Konjukturenes betydning for aksjekursen
  • Påvirkes aksjekursen av oljeprisen?
  • Påvirker industriproduksjon aksjekursen?
  • Påvirker renten aksjekursen?
  • Valutakurs vs. aksjekurs
  • Påvirker inflasjon aksjekursen?
  • Påvirker de utenlandske børsene den norske aksjekursen?
  • Politiske forholds betydning for aksjekursen
  • “Stop-loss” beskytt din aksjeportefølje