Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 1 av 7 artikler om Emosjoner (følelser)

    Denne artikkelen er del 14 av 21 artikler om Psyko-sosial påvirkning

I denne artikkelserien lærer du hva en følese er, hvilke vi har og hvordan de påvirker våre tanker og handlinger.

En emosjon er en følelse, og betegner vår subjektive reaksjon på opplevelser som angår oss.

EMOSJON = EN FØLELSE


Hvorfor er følelsene viktige?

Følelser (emosjoner) er en del av den menneskelige opplevelsesverden. Vi har en mengde følelser og de påvirker våre liv, tanker, holdninger, preferanser, handlinger og relasjoner til andre på ulike måter. Det er derfor viktig at vi vet hva en følelse er og hvordan følelsene våre påvirker oss.

Hva er en følelse (emosjon)?

Definisjon:

Emosjoner er noe som oppstår når en begivenhet berører vårt verdisystem

Når noen som står oss nærme dør reagerer vi automatisk med sorg og tårer, mens vi reagerer med frykt når noen setter en pistol til vårt hode. Ulike hendelser skaper ulike følelser som vi reagerer på med ulike handlinger. Noen av disse reaksjonsmønstrene er medfødte, mens andre er tillærte gjennom sosialiseringsprosessen

Hva aktiviserer følelsene våre?

En følelse er med andre ord noe som oppstår når en person, bevisst eller ubevisst, evaluerer en hendelse som er relevant for et anliggende som er viktig for personen.

Jo viktigere vi oppfatter en hendelse, jo større er også sjansen for at vi vil reagere følelsemessig på hendelsen. Hører vi om en stor bilulykke langt fra oss hvor 4 personer ble drept synes vi at dette var trist, men vi reagerer ikke følelsemessig med sorg og tårer slik vi ville ha gjort hvis noen nære venner dødde i denne bilulykken.

Sentralt i emosjonene står viljen til å handle, og å lage planer. En emosjon fører til at en eller annen type handling får prioritet, og dette gir oss en følelse av hast. Vi kan dermed følelsene våre motiverer oss til å utføre en eller annen handling, avhengig av hva slags følelse vi snakker om.

Disse emosjonene virker aktiviserende på samme måte som driftene. Og på samme måte som ved driftene, reagerer vi med forskjellige former for adferd ved ulike emosjonelle inntrykk:

Vi fastholder det som gir tilfredsstillelse (Kjærlighet), og vi omgår (frykt) og tilintetgjør hindringer (sinne), osv

Emosjonenes funksjon

Vi har mange ulike følelser som påvirker atferden vår på ulike måte. Når en følelse er tilstede påvirker den det vi gjør. Kommer det hindringer i veien som skaper frustrasjon eller truer med smerte og fare, svarer kroppen med følelser (emosjoner) av forskjellig art – fryd, sinne, frykt osv. Vi kan dermed si at emosjonene har en viktig rolle i å gjøre oss oppmerksomme på nødvendige atferdsresponser (Campos mfl., 1989).

Emosjonene våre tjener også som et signal til andre (Buss og Goldsmith, 1998) ved at de viser hva vi føler om noe. Når vi ser at noen gråter vet vi at de sorger på grunn av noe og når vi ser noen svært lykkelige ved vi at dette er et uttrykk for en positiv hendelse i deres liv. Emosjonene har derfor en viktig rolle i å koordinere mellommenneskelig interaksjon og kommunikasjon.

Emosjonene kan også hjelper oss med å huske viktige hendelser gjennom de sterke emosjonelle inntrykkene hendelsen gav oss (Bower, 1981). Opplever du f.eks. en husbrann som startet fordi du glemte å skru av stekeplate vil brannen umiddelbart skape en frykt for å miste livet, hus og hjem, mens en enorm glede vil oppstå i det øyeblikket en brannmann kommer ut av huset bærende på din hund som du ikke fikk med deg når du rømte ut. Jo sterkere emosjonelt inntrykk brannen gir deg, jo lengre vil du huske brannen og hver gang du ser en brann vil du bli minnet om den vonde følelse din egen husbrann gav deg.

I tillegg hjelper følelsene våre oss med å ta ulike beslutninger (Sanfey, Rilling, Aronson, Nystrom og Cohen, 2003). Hvilke beslutninger vi treffer er avhengig av handlingsregelen til den aktuelle emosjonen. Noe vi kommer tilbake til i neste artikkel om emosjonelle reaksjoner.

Følelsehjulet

De fleste mennesker har evnen til å oppleve emosjoner. Det finnes et utall av dem – noen er enkle å skille fra hverandre, mens andre glir over i hverandre og er vanskelige å sette pekefingeren på. Hver enkelt emosjon utgjør bare en brikke i det puslespillet som utgjør et menneske.

Det store spektret av følelser vi alle har kan illustreres gjennom følgende “følelsehjul“:

Følelse hjul

Følelsekomponenter

Emosjoner, eller følelser, er imdlertid et litt komplisert begrep, og det er vanlig å dele det inn i flere deler:

  • En følelsesmessig opplevelse (som glede, sorg, opphisselse, sinne eller frykt)
  • Fysiske endringer i kroppen (som høy puls, skjelving, svetting eller rødming)
  • Ytre reaksjoner (som latter eller voldelig atferd)

Den følelsesmessige opplevelsen er den subjektive og personlige delen av følelsen. Vi kan ikke se de følelsesemessige opplevelsene til andre mennesker, så vi må bare tro på det de forteller at de føler. Det kan av og til være vanskelig å beskrive følelser. (Som idrettsreporteren ofte spør: Hva føler du nå?)

Noen mener at de fysiske endringene i kroppen forteller mer om den følelsesmessige opplevelsen enn det en person selv sier at han eller hun føler, for disse kan vi ikke selv kontrollere. Løgndetektortester tar utgangspunkt i de fysiske forandringene når de måler ting som blodtrykk, hjerteslag og åndedrett mens en person svarer på en rekke spørsmål. Men slike tester er omstridte fordi man ikke kan vite hvilken følelse man måler.

De ytre reaksjonene som de ulike følelsene fører til varierer fra individ til individ og situasjon til situasjon. Slike reaksjoner kan vi delvis styre og kan læres gjennom sosialiseringen.

Primære og sekundære følelser

Vi kan skille mellom primær og sekundære følelser.

Primære følelser er medfødte og viser seg fort etter fødselen. Det er ikke mange følelser som kan regnes som primærfølelser, da dette er følelser som er krysskulturelle homogene. Dette vil si at de skal fungere på samme måte uansett hvor i verden du er, og uansett hva slags demografi mottakeren har.

Disse primærfølelsene er tre negative følelser;

  1. Sinne – ”anger”,
  2. Frykt – ”fear
  3. Sorg – ”sadness

Og to positive følelser;

  • Lykke – ”happiness
  • Kjærlighet – ”love”.

Sekundære følelser, er alle andre følelser. Slike følelser kalles også for “blandede følelser, da de er en miks av primærfølelsene for å skape en ny følelse. Eksempler på slike følelser er skam, skyld og misunnelse, og er følelser vi lærer oss gjennom sosialiseringen.

Disse sekundære følelsene følelsene er avhengige av at vi kan vurdere våre egne handlinger. Et eksempel: Et veldig lite barn kan ikke føle skyld hvis det ikke vet at det har gjort noe galt (som når det spiser opp alle sjokoladene i skålen som har falt ned på gulvet).

For nærmere informasjon om hvilke følelser vi har og hvordan vi reagerer på dem viser vi til artikkelen emosjonelle reaksjoner hvor vi går grundigere igjennom dette.

Emosjoner – et raskt radar- og responssystem

Emosjonene våre kan best sammenlignes med et raskt radarsystem (LeDoux, 1992), noe som betyr at emosjoner tillater ekstremt raske evalueringer av våre sanseinntrykk (Cole mfl., 2004). Uttrykket evaluering ble introdusert av Arnold i 1960, og refererer til ”prosessen med å anerkjenne viktigheten av en situasjon (eller persepsjon og representasjon av en situasjon) for individets velvære” (Arnold, ref. i Cole mfl., 2004, s. 319). Evalueringer går dermed ut på å vurdere om noe er godt eller dårlig for en.

Emosjoner inneholder også en kognitiv og tolkningsmessig del, ved at emosjoner fører til at
man konstruerer mening av erfaringer (Cole mfl. 2004). Tolkningen utgjøres av perseptuelle prosesser og tolkning av mening (Barrett og Campos, 1987; Frijda, 1986), og emosjoner er dermed et redskap for å vurdere erfaringer (Cole mfl., 2004).

Emosjoner er i tillegg et raskt responssystem, og består dermed av en atferdsmessig
faktor. (Cole mfl., 2004; LeDoux, 1992). I dette ligger det at evalueringer er knyttet til atferd ved at evaluering gjør en klar til å interagere med miljøet på visse måter (Arnold, 1960; Frijda, 1986). Emosjoner gjør en klar til å respondere på en bestemt måte, og etterfølges av visse responstendenser (Cole mfl., 2004). Det raske responssystemet består også av en fysiologisk faktor, ved at det autonome nervesystemet muliggjør det å handle på emosjonen (Davidson, Jackson, og Kalin, 2000), som ved å øke metabolisme og frigi blodsukker (Cannon, 1927). Cole mfl. (2004) peker på at den adaptive funksjonen til et raskt radar- og responssystem er å gjøre en klar til å handle for å opprettholde fordelaktige tilstander eller for å takle ufordelaktige tilstander.

Emosjonell modenhet

Vi har allerede nevnt at vi lærer hvordan vi skal reagere følelsesmessig gjennom sosialiseringsprosessen. Dette kaller vi gjerne emosjonell modenhet. At gutter ikke skal gråte, mens det er greit at jenter gjør det, mener noen er et eksempel på en slik tillært reaksjon. Vi kan av og havne i situasjoner der vi nærmest får et valg om hvordan vi skal reagere. Vi kan også oppleve at vi uten å tenke oss om reagerer “feil”, for eksempel hvis vi er den eneste som ler av en vits. (Alltid like gøy…) Da er det stor sjanse for at vi reagerer annerledes neste gang vi havner i en liknende situasjon. I andre situasjoner kan det å reagere ut i fra følelsen være riktig, for eksempel hvis blir redd fordi en kamerat kjører for fort.

De ytre reaksjonene knyttet til følelser har også med begrepet “å være seg selv” å gjøre. Hvis vi aldri viser de ekte følelsene våre får vi jo ikke vist hvem vi egentlig er. Vi skjuler oss. Så derfor er det viktig at vi som mennesker i alle fall til en viss grad reagerer i samsvar med de følelsesmessige opplevelsene vi har.

Emosjoner og kommunikasjon

Forskning viser at mellom 1/3 – 2/3 av all kommunikasjon på arbeidsplassen inneholder elementer som dreier seg om håndtering av emosjoner (Hochschild 1983; Mann 1999). Emosjoner står dermed sentralt i all kommunikasjon. Planalp (1999) beskriver dette metaforisk på følgende måte: Det sosiale livet kan tenkes på som en tøybit sammensatt av tråder. Emosjonene er fargene på trådene, og kommunikasjon er det som binder trådene sammen. Uten emosjoner ville kommunikasjonen, samspillet og det sosiale livet mellom mennesker vært grå og kjedelig, fordi uten emosjoner er man indifferent til alt, ingenting gjør inntrykk på en, og ingenting spiller noen rolle fra eller til.

Emosjonelt skjema

Emosjoner er innvevd i vår samhandling med andre og regulerer fellesskap på ulikt vis”. I de fleste situasjoner hvor mennesker møtes, finnes det en form for sosial bevissthet om hva som er en egnet emosjonell respons. Vi skaper mening ut av egne og andres emosjoner og emosjonsuttrykk ved å konstruere og følge såkalte emosjonelle skjema.

Et emosjonelt skjema kan defineres som (Leahy 2002: 179):

”planer, begrep, og strategier som er virksomme i en ’reaksjon’ på en emosjon”.

Emosjonelle skjema kan slik fortelle oss hvilke emosjonelle reaksjoner som er sosialt aksepterte i den enkelte situasjon. Eksempler på dette kan være at ”i begravelse skal man være trist” – og ”på fest skal man være glad”. Denne typen ”regler” er nødvendige for menneskelig samhandling (Fineman 1993). Skjema eller normer for emosjonell fremvisning kan på den ene side gi en sosial trygghet og et preg av forutsigbarhet i at man vet hva man kan forvente av andre ved at man selv kan opptre ”korrekt” (Fjeld & Lønningen 2008). Å bryte emosjonelle skjema kan føre til sanksjoner fra andre, som for eksempel utestenging fra sosiale fellesskap (Glasø 2006).

Emosjoner og rasjonalitet

Emosjoner blir ofte sett på som det motsatte av rasjonalitet. I vår kultur anses rasjonalitet som noe positivt, mens emosjoner betraktes som noe negativt – uten grunn.

Selv om emosjoner har sine svakheter er heller ikke rasjonaliteten fullkommen. Verken emosjoner eller rasjonalitet fører til garantert perfekt handling (Planalp, 1999), men emosjonene hjelper oss uansett med å fylle viktige hull i menneskets rasjonalitet (Oatley og Jenkins, 1996). Emosjoner kan nemlig ha en viktig effekt på tenkning, resonnement og handling.

For eksempel kan emosjonen glede få en til å arbeide hardere, usikkerhet kan få en til å gjøre grundigere forarbeid før en beslutning tas, og tristhet kan få en til å legge vekt på andre faktorer enn man ellers ville gjort, noe som kan føre til et bedre resultat (Power og Dalgleish, 1998).

Emosjoner komplementerer ikke-rasjonell tenkning ved å orientere mennesker ovenfor viktige personlige, sosiale, moralske, politiske og kulturelle anliggender (Planalp, 1999). For eksempel kan følelsen av ubehag gi en pekepinn på at man er i ferd med å ta en uetisk beslutning.

Dette henger sammen med den tredje begrunnelsen for at emosjonenes dårlige rykte er ufortjent: Emosjoner kan bidra til at beslutningsprosessen går raskere, fordi emosjonene fører beslutningstakeren i riktig retning, til et punkt der man så kan bruke logikk. Emosjoner orienterer en mot de tingene som virkelig er viktige, heller enn mot de tingene som bare virker fornuftige (Planalp, 1999).

I tråd med dette hevdes det at mennesket har to typer intelligens, en rasjonell
intelligens og en emosjonell. Og begge er viktige, ettersom intellektet ikke kan fungere
godt uten emosjonell intelligens.

Kilder:

  • Planalp, S. (1999) Communicating emotion: social, moral and cultural processes.
    Cambridge University Press, New York
  • Goleman, D. (1997) Emosjonell intelligens – å tenke med hjertet. Gyldendal Norsk
    Forlag
  • Power, M. og Dalgleish, T. (1998) Cognition and emotion: From order to disorder.
    Psychology Press Ltd, Publishers
  • Pratt, M.G og Doucet, L (2000) Ambivalent feelings in organizational relationships. Fra
    Fineman, S. (2000) Emotion in Organizations. Sage Publications
  • Hochschild, Arlie Russell (1983). The managed heart commercialization of human feeling. Berkeley: University of California Press
  • Glasø, Lars (2006). Emosjoner i organisasjoner og ledelse. I Anders Skogstad & Ståle
    Einarsen (red.), Ledelse på godt og vondt. Effektivitet og trivsel. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Leahy, Robert L. (2002). A model of emotional schemas. Cognitive and behavioral practice 9, 177-190. 
  • Mann, Sandi (1999). Emotion at work: To what extent are we expressing, suppressing, or faking It? European Journal of Work and Organizational Psychology 8, 3, 347-369.
  • LeDoux, J. E. (1992) Emotion as memory: Anatomical systems underlying indelible neural traces. I S. Å. Christianson (Red.), The Handbook of emotion and memory: Research and theory (s. 269- 288). Hillsdale, N.J.: Erlbaum Associates.
  • Cole, P.M., Martin, S.E., & Dennis, T.A. (2004). Emotion regulation as a scientific construct: Methodological challenges and directions for child development research. Child Development, 75(2), 317-333. doi: 10.1111/j.1467-8624.2004.00673.x
  • Davidson, R. J., Jackson, D. C., & Kalin, N. H. (2000). Emotion, plasticity, context, and
    regulation: Perspectives from affective neuroscience. Psychological Bulletin, 126(6),
    890 – 909. doi: 10.1037/0033-2909.126.6.890
  • Frijda, N. H. (1986). The emotions. Cambridge: Cambridge University Press. Hentet fra:
    http://www.google.no/books?hl=no&lr=&id=QkNuuVfpBMC&oi=fnd&pg=PR11&ots=BJLcn56uXs&sig=YKY8xXxn9ON5DUlPe5LK_UOwS1I&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Emosjoner (følelser)

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Forholdet mellom emosjon, sinnsstemning og affekt >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Emosjoner (følelser)
  • Forholdet mellom emosjon, sinnsstemning og affekt
  • Emosjonelle reaksjoner – hvilke følelser har vi og hvordan reagerer vi?
  • Emosjonsprosessen
  • Emosjonell dissonans og emosjonell ambivalens
  • Emosjonell integligens (EQ)
  • Reklame spiller i økende grad på følelser
  • Du leser nå artikkelserien: Psyko-sosial påvirkning

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << LæringKreativitet >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Hva styrer våre beslutninger og atferd?
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen og nervesystemet
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap
  • Motiv og motivasjon
  • Læring
  • Emosjoner (følelser)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion (formål, betydning og opprinnelse)
  • Holdninger
  • Personlighet
  • Sosialiseringsprosessen